Er så vanvittig irritert

[*Vilje*]

Jeg sa lenger opp at det er jo ikke sikkert han er en såkalt player, men pinglete - det er han.

Uansett så sendte jeg en litt kvass melding før i uka her, og på fredag så sto han plutselig på døra her. Da fikk vi pratet ut og jeg fikk endelig litt svar på ting.

TS

Hva slags svar fikk du da? Hadde han en god unnskyldning?

[AnonymBruker]

Hadde bare sendt ham en melding om at jeg var i nabolaget så det hadde vært kjekt med en kaffe. Det å gi ham 30 min. på å forberede seg. Dere har vært sammen så lenge at det finner jeg ikke feil.

[AnonymBruker]

Hva slags svar fikk du da? Hadde han en god unnskyldning?

Nja, god nok. Var skremt, skeptisk osv pga stygt brudd sist. Forståelig, siden jeg også hadde det. Så jeg forklarte han jo at jeg ikke var klar for noe superseriøst forhold med en gang, følte at vi trengte å bli bedre kjent osv. Dette var han helt enig i,og sa han skulle bli flinkere.

Nå så er det tilbake til det gamle, "skal vi finne på noe i kveld?" - null svar. Og jeg gir han god tid på å svare før jeg i det hele tatt begynner å tenke over det. Skal gi han litt tid til på å svare på den mld (ikke sendt i dag) - men helt ærlig så tror jeg ikke at jeg gidder mer. SIER han er interessert, men redd. Jeg SKJØNNER det hvis det er sant, men jeg kan ikke gå rundt å bare vente heller. Kommer jo bare til å dø ut uansett om han skal være for "redd" for å møte meg mer enn kanskje en gang i uka. Så jeg tror nok jeg må legge fra meg hele opplegget.

Veldig kjedelig, for det er en så ålreit mann som jeg virkelig kunne sett meg selv sammen med. KJedelig å avslutte noe når man egentlig ikke vil, men samtidig orker jeg ikke å la meg selv gå gjennom dette her gang på gang på gang.

Er jeg teit eller skjønner noen tankegangen min?

TS

[AnonymBruker]

Jeg lurer igrunnen på hva I alle dager dere har ”samtalt” om i 5 måneder der dere har truffet hverandre flere ganger i uka, og likevel sitter du nå der som en fjortiss, med mobilen i handa og tenker at siden han kutter ut kontakt er han en player. ......Hvor gammel er dette mennsket????

I et voksent forhold mellom to gjennomsnittlig oppegående mennsker hadde jeg i dette tilfellet blitt bekymra for om noe hadde skjedd med ham......

Hvis dette ikke er tilfelle har du all grunn til å være forbanna. Man har da respekt for andre mennesker. Respekt nok til å spille med åpne kort og være ærlige. Hvis det viser seg at han faktisk unngår deg fordi han er redd for at det skal bli ”ubehagelig” å måtte være ærlig, både ovenfor deg og seg selv, bør du tenke at dette var det jammen bra du slapp unna. Slike mennesker har jammen ikke mye ryggrad.

Vi har snakket om alt og ingenting - rett og slett. Og ingen av oss sitter der med mobilen i hånden, vi svarer ikke engang når det ringer når vi er med hverandre med mindre det er viktig. Han er 35 og jeg er 26, så fjortisser er vel litt å ta i.

Og INGENTING har skjedd med han, jeg møtte han i helga.

Som sagt så pratet vi ut i helga og jeg trodde alt ordnet seg, men nå har det falt tilbake. Så tror nok at nå skal jeg bare kutte det rett ut, fortjener litt respekt jeg også.

TS

[*Vilje*]

Nei, hvorfor gå rundt å vente? Av egen erfaring er det bare vondt!

Høres ut som en klar dumpekandidat.

[AnonymBruker]

Nei, hvorfor gå rundt å vente? Av egen erfaring er det bare vondt!

Høres ut som en klar dumpekandidat.

Jeg SKJØNNER så godt at jeg må kutte og bli ferdig med han, men allikevel vondt å la noe gå. Men jeg kommer til å gjøre det, for jeg orker ikke utsette meg selv for dette her.

Nå må jeg bare konsentrere meg om å ikke tenke på alt: hvordan det kunne vært, hvor god han egentlig er, osv. Må bare riste det av meg! Klarer det nok i ukedagene, men redd for hva som skjer hvis/når jeg møter han ute i helga, jeg SKAL IKKE være med han hjem. Uansett hvor lyst jeg har til å kose. Tror det beste er å holde meg klinkende edru denne helga gitt!

Æsj, nå ble jeg faktisk litt lei meg. (Hadde bestemt meg, men aldri "sagt" det høyt)

[Arctandria]

Vi har snakket om alt og ingenting - rett og slett. Og ingen av oss sitter der med mobilen i hånden, vi svarer ikke engang når det ringer når vi er med hverandre med mindre det er viktig. Han er 35 og jeg er 26, så fjortisser er vel litt å ta i.

Og INGENTING har skjedd med han, jeg møtte han i helga.

Som sagt så pratet vi ut i helga og jeg trodde alt ordnet seg, men nå har det falt tilbake. Så tror nok at nå skal jeg bare kutte det rett ut, fortjener litt respekt jeg også.

TS

Inn med teskje: sitte med mobilen i handa som en fjortiss var ment som svar på ditt første innlegg . Altså at du sitter og venter på svar fra ham etter at du har sendt han en melding lang tid i forveien. ....Ikke at dere begge satt med mobilen i handa når dere var sammen. ........Det var det da ingen som trodde uansett.

Fjortiss –fordi voksne mennesker gjør igrunnen ikke slikt.

jeg lurte forøvrig på hva dere hadde snakket om fordi etter 5 måneders dating har man som regel kommunisert til hverandre ganske tydelig hvor man står, hvilken vei forholdet går, hva man liker ved den andre personen, og hvilke fremtidsperspektiver man har generelt.

Sorry TS, men du virker litt ” tafatt”

[AnonymBruker]

Inn med teskje: sitte med mobilen i handa som en fjortiss var ment som svar på ditt første innlegg . Altså at du sitter og venter på svar fra ham etter at du har sendt han en melding lang tid i forveien. ....Ikke at dere begge satt med mobilen i handa når dere var sammen. ........Det var det da ingen som trodde uansett.

Fjortiss –fordi voksne mennesker gjør igrunnen ikke slikt.

jeg lurte forøvrig på hva dere hadde snakket om fordi etter 5 måneders dating har man som regel kommunisert til hverandre ganske tydelig hvor man står, hvilken vei forholdet går, hva man liker ved den andre personen, og hvilke fremtidsperspektiver man har generelt.

Sorry TS, men du virker litt ” tafatt”

Greit greit.

Er uansett ikke sånn at jeg sitter med mobilen fastklistret i hånda og venter på svar, jeg titter på det like ofte som vanlige folk. Sitter ikke å tripper, selv om det kan virke slik.

Og vi har hatt sånn prat, uten tvil. Det er jo mye derfor jeg blir så himla irritert også.

Tafatt? Jaja. Greit det, men hva mener du at jeg skal gjøre da? Jeg kommer ikke til å dukke opp på døren hans slik som noen har foreslått her, for det virker bare for drøyt. Synes også det er for dumt om JEG hele tiden skal ringe og sende melding, vil ikke tro at det gjør saken bedre. Skjønner ikke helt hva jeg gjør som er tafatt, så det kan du gjerne forklare meg

Vurderer nå å sende en slags "avslutningsmelding" men vet ikke om det er for dumt heller. Ei heller hva jeg skal skrive.

TS

[Gjest navnelapp]

Eg syns vel kanskje det er litt forhasta?

Var eg deg ville eg tatt ein prat med han ansikt til ansikt i ein roleg, hyggeleg situasjon, og sagt at det du får no mhbp kontakt, svar, tilbakemeldingar, ikkje er nok for deg. Viss det du får no er alt han har å by på, må du trekke deg ut, for du føler deg avvist når det tek så lang tid før du høyrer frå han.

Då får han ein reell sjanse til å tilby deg meir, eller så kan han trekke seg på ein open måte, ikkje berre ved å ignorere deg. Å sende ei avvisingsmelding no, rett etter at dokke hadde ein fin prat i helga, virkar noko overilt, syns eg.

[AnonymBruker]

Det er ingenting du sier eller gjør som har innvirkning på en slik mennesketype uansett;)

La han gå, hev hodet ditt- det eneste han kanskje tenker er at det var rart du ikke gav lyd fra deg, thats it.

Noe avsluttende melding er det ikke vits i, får bare deg til å virke despo.

[Arctandria]

Greit greit.

Er uansett ikke sånn at jeg sitter med mobilen fastklistret i hånda og venter på svar, jeg titter på det like ofte som vanlige folk. Sitter ikke å tripper, selv om det kan virke slik.

Og vi har hatt sånn prat, uten tvil. Det er jo mye derfor jeg blir så himla irritert også.

Tafatt? Jaja. Greit det, men hva mener du at jeg skal gjøre da? Jeg kommer ikke til å dukke opp på døren hans slik som noen har foreslått her, for det virker bare for drøyt. Synes også det er for dumt om JEG hele tiden skal ringe og sende melding, vil ikke tro at det gjør saken bedre. Skjønner ikke helt hva jeg gjør som er tafatt, så det kan du gjerne forklare meg

Vurderer nå å sende en slags "avslutningsmelding" men vet ikke om det er for dumt heller. Ei heller hva jeg skal skrive.

TS

Skjønner godt du er irritert, men jeg mener du er litt for ”tafatt” som sitter og lurer. Og noen avlsutningsmelding må du ikke finne på å sende. (Det er litt fjortiss:fnise:) Han må få tid til å savne deg litt. Gi mannen rom.

Han siste jeg datet dumpa jeg fordi han var så inn i f.....klengete. Det var meldinger hver eneste dag, og han ringte meg en rekke ganger mens jeg var på jobb og det var bare altfor mye altfor tidlig.....jeg blir fullstendig sprø av slikt iallefall, så om han nå kjenner at du vil mer enn han, så stikker han. Det hadde jeg også gjort.

Men du, lev livet. Ta deg en deilig joggetur el likn. så får du masse gode endorfiner, stikk til frisøren eller noe annet som du ”fortjener” også driter du i han i et par uker. Gjør noe stas med veninner. Hører du ikke fra han har du svaret ditt. .....surt, men enkelt. Livet baserer seg da ikke å finne seg en mann når man er 26 å har hele livet foran seg. Du har lov å stille krav, men hev hodet og husk at du har rett til et sunt forhold med en normal person. Ville du forresten blitt sammen med en som ikke er like forelska i deg som du er i han?

[AnonymBruker]

Skjønner godt du er irritert, men jeg mener du er litt for ”tafatt” som sitter og lurer. Og noen avlsutningsmelding må du ikke finne på å sende. (Det er litt fjortiss:fnise:) Han må få tid til å savne deg litt. Gi mannen rom.

Han siste jeg datet dumpa jeg fordi han var så inn i f.....klengete. Det var meldinger hver eneste dag, og han ringte meg en rekke ganger mens jeg var på jobb og det var bare altfor mye altfor tidlig.....jeg blir fullstendig sprø av slikt iallefall, så om han nå kjenner at du vil mer enn han, så stikker han. Det hadde jeg også gjort.

Men du, lev livet. Ta deg en deilig joggetur el likn. så får du masse gode endorfiner, stikk til frisøren eller noe annet som du ”fortjener” også driter du i han i et par uker. Gjør noe stas med veninner. Hører du ikke fra han har du svaret ditt. .....surt, men enkelt. Livet baserer seg da ikke å finne seg en mann når man er 26 å har hele livet foran seg. Du har lov å stille krav, men hev hodet og husk at du har rett til et sunt forhold med en normal person. Ville du forresten blitt sammen med en som ikke er like forelska i deg som du er i han?

Nei, det er sant som du sier, må gi han rom og tid. Trenger tydligvis litt tid jeg også, for nå er jeg bare forvirret.

26 år ja, og har som du sier ikke hastverk. Får bare finne på noe annet, få tankene over på noe helt annet. Takk og lov er det mye konserter osv denne uken, det er godt.

Nei, ville ikke blitt sammen med en person som ikke viste ikke var like forelsket i meg.

Sånn sett bort i fra dette akkurat tilfellet, så kan man vel aldri være helt sikker på at følelsene er like sterke for hverandre?

TS