søstra mi døde

[AnonymBruker]

Jeg har opprinnelig to søstre, men for to år siden døde den ene søstra mi. så når folk spør meg hvor mange søsken jeg har, hva skal jeg svare da? en søsken, eller to søsken? .....

[FrøkenJosefine]

Da tror jeg rett og slett jeg hadde vurdert det litt etter hvem som hadde spurt.. Er det en fremmed hadde jeg sagt en, hadde det vært noen litt nærmere hadde jeg forklart hva som hadde skjedd..

Leit å høre at du har mistet søsteren din!

[Gjest stillness]

Jeg har mistet en bror,men det kommer litt an på hvem som spør.Er ikke alltid jeg har lyst på så mange spørsmål,mens andre ganger sier jeg som det er.

Så ja jeg er egentlig enig med FrøkenJosefine.

[AnonymBruker]

Jeg sier stort sett en, så slipper jeg å begynne å forklare.

[Rainbow]

Hadde en kollega som hadde mistet et barn da barnet var baby. Han hadde tre andre barn. Han svarte ofte at han hadde 4 barn. og hvis folk spurte nærmere forklarte han det. Det var jo ungen hans uannsett, og søstera di er søstera di selv om hun er død. Men det kommer jo an på hvorvidt du orker å gå løs på forklaringen hver gang. Du kan jo si "jeg har to søstre, hun ene er xx år, og hun andre døde da hun var xx, for to år siden".

Hvis ikke du orker å gå inn på det kan du jo bare si at du har én. Er det noen du ikke skal ha noe videre kontakt med er det kanskje ikke så farlig for deg hva de vet eller ikke.

[Chiyo]

Jeg har det samme problemet. Jeg vokste opp meg tre brødre, men mistet lillebror. Nå pleier jeg å si at jeg har to brødre og så kommer det av og til opp at jeg hadde en til en gang. Men jeg liker egentlig ikke å nevne det, fordi det blir så rar stemning og folk vet ikke helt hvordan de skal prate til meg osv.

[AnonymBruker]

Jeg har opprinnelig to søstre, men for to år siden døde den ene søstra mi. så når folk spør meg hvor mange søsken jeg har, hva skal jeg svare da? en søsken, eller to søsken? .....

Jeg har 4 søsken: 2 søstre, 2 brødre. Den ene broren min er død, men hvis det ikke passer seg så sier jeg ikke noe om det. Jeg har aldri sagt at jeg har tre søsken, jeg har fire.

[spinnwild]

Blir man ikke fortid når man dør?

Man kan ikke "ha" noe(n) som ikke "er"...?

Eksempel: "Jeg hadde tre søsken, men nå har jeg to."

Man får vel bare velge selv, hva man er komfortabel med å si.

Selv ender jeg opp med denne:

"Jeg har fire, nei. Jeg har tre søskenbarn. En av de døde."

[Gjest Lottiplott]

Jeg ville kanskje sagt to jeg da. Eller som nevnt over; "Jeg har to søsken, eller forsåvidt et, søsteren min døde da og da".

Det er nok vanskelig å finne en måte som føles riktig for deg, håper du finner ut av det.

[Kjetil S.]

Jeg ville ha sagt to, men den ene døde av sykdom/i en ulykke.

[AnonymBruker]

Blir man ikke fortid når man dør?

Man kan ikke "ha" noe(n) som ikke "er"...?

Eksempel: "Jeg hadde tre søsken, men nå har jeg to."

Man får vel bare velge selv, hva man er komfortabel med å si.

Selv ender jeg opp med denne:

"Jeg har fire, nei. Jeg har tre søskenbarn. En av de døde."

Jeg er AB over deg:

Jeg regner med at dette blir en slags "smakssak". Jeg føler at 4 mennesker her i verden er mine brødre/søstre. Dette forandrer seg ikke etter at en av disse dør. Han er fortsatt min bror. Dermed er han fortsatt mitt søsken.

Det er slik jeg tenker. Jeg hadde nok forresten syntes at det var enklere å utelate ett av mine søskenbarn i en slik "opptelling" enn mitt eget søsken. Det kan ha noe med å gjøre at jeg har godt over 20 søskenbarn.

[AnonymBruker]

dere er jo søsken selv om hun er død.

Akkurat som om moren min forstatt er moren min etter at hun har gått bort.

[..Violet..]

Sier du at du har 2 søstre, så regner man jo med at begge lever.

Sier du at du har en som lever, og en som er død, så blir det i allefall ingen misforståelser.

Om du ikke ønsker å utdype, ville jeg sagt 1 søster.

[AnonymBruker]

Jeg har bare et søsken, men om han skulle dø ville jeg ha svart at jeg har en bror, men han er død. Det samme ville jeg ha gjort hvis jeg hadde hatt to søsken og ett var død - "jeg har to søsken, men den ene døde for X år siden". Jeg hadde nok følt det ubehagelig å skulle utelate et søsken, bare fordi det var dødt. Folk som dør slutter ikke å eksistere for meg, hvis du skjønner.

[AnonymBruker]

Jeg har samme tilfellet. Jeg sier alltid "Jeg hadde to brødre, nå har jeg en". Jeg kommer aldri til å si at jeg bare har en bror, jeg har alltid hatt to! Og uansett om han ene er død er det uaktuelt å skulle si en. Da tar jeg heller spørsmålene, blikkene etc. I mitt hjerte har jeg to brødre!

[Honeydew]

Skjonner veldig godt hva du mener. Jeg mistet min storebror da jeg var 10, han var 23. En veldig lang historie gjort kort, han var foedt med hjertefeil som til slutt tok livet hans, men i de 10 foerste aarene av mitt liv var han mitt stoerste forbilde, og han kommer alltid til aa vaere broren min. Naar jeg blir spurt og jeg foeler meg sikker paa at det ikke kommer noen oppfoelgingsspoersmaal eller jeg foeler for aa evt fortelle personen historien saa sier jeg to. Om jeg ikke oensker aa utdype (skjer sjelden, for som tidligere nevnt blir det saa rar stemning av det, folk vet ikke hva de skal si) sier jeg en lillesoester, men det foeles alltid litt feil, for jeg har jo to soesken. Derfor sier jeg aldri bare "en", jeg sier alltid "jeg har en lillesoester", da foeles det ikke helt som jeg kutter ut broren min paa samme maate som om jeg bare hadde sagt "en". Kanskje det samme vil foeles lettere for deg <3

Endret 8. august 2011 av Honeydew

[Annta]

Jeg har opprinnelig to søstre, men for to år siden døde den ene søstra mi. så når folk spør meg hvor mange søsken jeg har, hva skal jeg svare da? en søsken, eller to søsken? .....

Jeg mistet en bror i 2008, og når noen spør om hvor mange søsken jeg har - svarer jeg 3, men en av de lever ikke lengre. Han er jo fortsatt broren min, selv om han ikke er iblant oss lengre.

[AnonymBruker]

Hvis jeg hadde mistet en av dem, ville jeg nok fortsatt sagt at jeg har tre søstre. De fleste spør jo ikke mer uansett. Så kunne man heller svart annerledes ved en senere anledning. Om det så hadde kommet opp, betyr jo det som regel at det er noen man begynner å kjenne litt.

[Gjest Eurodice]

Da jeg vokste opp, var vi fem søsken. Nå er to av dem døde, ergo har jeg to tilbake. Jeg kan ikke si jeg har 4 søsken, når to av dem ikke lever lenger.