Sprø om jeg sier opp 100% fast?

[AnonymBruker]

Hei=)

Jeg jobber nå som sykepleier og har gjort det i ca ett år. Jeg har planer om å komme meg inn i ambulanseyrket og har derfor så smått begynnt å lese fagene på fritiden. Planen er å ta de som privatist og kunne søke lærlingeplass til våren. Da det er veldig vanskelig å få læreplass har jeg også planer å melde meg på et vikarkurs til høsten, slik at jeg kan vikarierie i ambulanse. Da har jeg likevell mulighet å komme meg inn i yrket selv om jeg ikke får lærlingeplass til sommeren (som jeg høyst sansynlig ikke får.)

Jeg tenker at den beste måten å komme seg inn i yrket på (utenom lærlingeplass) er å søke sommerjobb og håpe på at jeg får noe videre etterpå. Og for eksempel vikariere ved flere ambulansestasjoner.

Det jeg derfor lurer på er om jeg er sprø dersom jeg sier opp min 100% faste stilling for å håpe på sommerjobb eller lærlingeplass i ambulansen? Sommerjobb tror jeg det er ganske sansynlig at jeg kan få. Jeg kan ikke vente og se om jeg får sommerjobb før jeg sier opp, da oppsigelsestiden er 3 mnd, og det da vil bli for sent.

Jeg har luftet denne tanken for noen av mine nærmeste og de mener at det er dumt av meg å gjøre dette, da de er redd for at jeg ska bli stående uten jobb og inntekt.

Jeg derimot ser en mulighet til å få prøve å komme meg inn i det yrket jeg virkelig drømmer om. Jeg har ikke barn, huslån eller billån. Kun en liten husleie og litt studielån + andre faste utgifter. Litt lavere/ usikker inntekt kan jeg da greie meg med en stund. Som sykepleier regner jeg med at det heller ikke er noe problem å få ekstravaker.

Så det jeg lurer på er, har familien min rett? Er jeg sprø viss jeg gjør dette, eller burde jeg satse? Noen som har gjort noe lignende? Vet jo at ingen kan ta denne avgjørelsen for meg, men setter pris på å få høre anndres innspill og meninger:)

[AnonymBruker]

Du er sprø hvis du gjør dette. Du har en jobb som sykepleier, hvis målet ditt er å hjelpe mennesker så gjør du allerede dette ved å jobbe som sykepleier. Å jobbe innen ambulanseyrket kan være noe mer krevende. Når du har en 100% fast jobb så ville det smarteste vært å holde seg til den jobben.

[AnonymBruker]

Det er bra du vil jage drømmene dine, men det er også lurt å spare seg opp et par måneder med lønn i banken så du har i tilfelle noe ikke skulle gå etter planen.

[AnonymBruker]

Er enig med de andre at det er lurest å beholde den faste jobben inntil videre. Om det betyr at du må jobbe som sykepleier et år ekstra eller to, så får det bare være. Ambulansesjåfør skal du forhåpentligvis være resten av livet uansett (om du kommer inn til slutt).

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke du er sprø dersom du velger å gå for det du virkelig har lyst til å gjøre. Som sykepleier kan du helt sikkert få ekstravakter/vikariat dersom du ikke skulle få lærlingeplass som ambulansesjafør. Har du spart deg opp en buffer slik at du kan klare deg dersom ting ikke skulle falle på plass helt med en gang? Dersom dette er drømmen din ville jeg ha gjort det nå heller enn om et år eller to, om jeg var deg. Før du vet ordet av det sitter du der med ønsker om barn, egen leilighet og familie, og da blir det plutselig mye vanskeligere.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg synes det var innmari lurt det en sa om at du bør spare opp litt penger først, slik at du har en reserve hvis du ikke får nok jobb! Men det trenger ikke ta all verdens tid og spare opp et par månedslønner, men kanskje utsette planen ett år, så har du også litt mer tid å planlegge og tenke på

[SmallTalk]

Ja, du er gal. Ihvertfall med tanke på at ambulansefag går for å være det faget det er aller vanskeligst å få seg lærlingplass innen.

[AnonymBruker]

TS her. Takk for tilbakemeldingene:)

Å spare seg opp litt penger er nok en god ide. Nå vil det ikke bli før til neste sommer, så jeg har en stund å spare på.

Til deg som mener jeg skal fortsette som sykepleier. Hvorfor skal jeg jobbe som sykepleier resten av livet når det jeg drømmer om er å jobbe i ambulanse? Selv om begge innebærer å jobbe med mennesker er det to ganske forskjellige yrker. Jeg er klar over at ambulanseyrket kan være krevende til tider, men det kan da absolutt sykepleieryrket også, om ikke på akkurat samme måte?

Er det noen som har vært i en lignende situasjon? Hva gjorde du i såfåll og hvordan gikk det?

[ehu]

Jeg tenker at det kan være avgjørende hvor du bor og hvilke arbeidsmuligheter det finnes i området ditt. Går det ikke som du håper vil det da være steder du kan melde deg som vikar for å få inntekt ? Har du noen penger spart som kan være en buffer i en overgangsperiode ? O.l.

Jeg er også sykepleier, og var ferdig med videreutdanning sist desember. Sa opp min faste 100 % stilling uten å ha ny jobb å gå til. Jeg ville bytte jobb fra sykehjem til sykehuset og 3 mnd oppsigelsestid var et hinder for å hoppe på evt ledige vikariater/ ekstravakter på sykehuset.

Oppsigelsestiden gikk ut 1.april. Jeg hadde søkt sommerjobb på sykehuset. Regnet med at fikk jeg først en fot innenfor så ville jeg evt finne flere vikarjobber etterhvert. Og forberedte meg på en periode på opptil 2 år med løse vakter/vikariater.

Jeg fikk tilbud om 3 ulike vikariater. Den jeg tok utlyste samtidig ledige stillinger som jeg søkte på.

4 dager etter at oppsigelsestiden min gikk ut,begynte jeg i et vikariat,og fikk fast stilling som spesialsykepleier allerede 3 uker senere på samme avd.

Så jeg er veldig glad for at jeg tok sjansen for å oppnå noe jeg ønsket meg.

Det skal sies at jeg nylig hadde arvet noen penger slik at jeg hadde litt i bakhånd om det hadde tatt noen måneder å finne ny jobb.

Men noen ganger må man bare ta en sjanse for å oppnå hva man ønsker seg. Selv om mannen min ikke likte at jeg sa opp en fast stilling uten å ha noen ny jobb for hånden.

Og som sykepleier er det vel muligheter for å få vikarvakter både i kommunen og på sykehus ?

[Gjest Blondie65]

Jeg synes du skal følge drømmen din - men spar deg opp penger først. Jeg tror også det kan være lurt å snakke med de forskjellige ambulansestasjonene og forhøre seg om hva slags behov de har for folk, når de tar opp lærlinger etc.

[Gjest strykebrett]

Jeg ser ikke noe galt i å følge den planen der. Du har jo mulighet til å ta ekstravakter og klare deg på lite en periode, så da er det fortsatt forsvarlig å slutte i jobben mener jeg.

[AnonymBruker]

Takk for svar igjen=) Nå ble jeg glad når det var flere som var så positive, da er jeg kanskje ikke så sprø som familien min synest;)

Det er to sykehjem i næerheten så jeg tror ikke ekstravakter blir noe problem, der jeg jobber nå er det hvertfall mangel på sykepleiere:)

[Chiquita]

Og du trenger kanskje ikke si opp jobben din i første omgang?

Hva om du søker et års permisjon, mens du prøver å komme deg inn i ambulansen?

Mener du kan ha krav på et års permisjon fra din faste stilling om du ønsker å prøve noe annet, f.eks.

[ehu]

Kjenner du forresten til forumet for sykepleiere ?

http://www.sykepleiediskusjon.net/

[Genesis]

Kan jeg spørre hvorfor du ønsker å gå fra sykepleier til ambulanse. Hva er forskjellene, hva frister mer der etc.?

[AnonymBruker]

Kan jeg spørre hvorfor du ønsker å gå fra sykepleier til ambulanse. Hva er forskjellene, hva frister mer der etc.?

Siden jeg var ganske liten har jeg syntes at førstehjelp og akuttberedskap er veldig spenende.Som sykepleier bør man kunne litt om det meste men jeg føler ikke at jeg blir virkelig god på noe, fordi sykepleiefaget omfatter enormt mye forskjellig.Dette fører også til at jeg veldig ofte tenker at jeg ikke gjør en god nok jobb. Derfor vil jeg heller spsialisere meg på det jeg virkelig er intressert i, og bli flink på det:) Jeg jobber nå på et sykehjem, der det er sjelden man kommer i akutt-situasjoner.

Og viss noen lurer, ja, jeg er jeg veldig klar over at ambulansyrket også er en stor del vanlige transportturer og i mindre grad blålys og sirene Hverdagen på en ambulansestasjon kan være ganske uforutsigbar, og det tror jeg at jeg vil like også Jeg liker også det at man i ambulansen vanligvis bare har en pasient å konsentrere seg om. Da kan man fokusere fullt og helt på denne pasienten uten å tenke på alle de andre psientene man har ansvar for.

En annen ting som tiltaler meg er arbeidstidene. På ambulansestasjonene her i nærheten jobber de døgnvakter, da slipper man å gå hjemme hele formiddagen og vente på å gå på senvakt, det kan jeg virkelig ikke fordra;)

[AnonymBruker]

Og du trenger kanskje ikke si opp jobben din i første omgang?

Hva om du søker et års permisjon, mens du prøver å komme deg inn i ambulansen?

Mener du kan ha krav på et års permisjon fra din faste stilling om du ønsker å prøve noe annet, f.eks.

Ja, jeg har allerede hatt ca 2 mnd permisjon i forbindelse med reise, men det går jo ann å høre, takk for tipset:)

[Naos]

Gå for drømmen!! Definitivt!

Dersom det er riktig det noen sier her at det er vanskeligere å komme innenfor i ambulansefaget syns jeg i hvert fall du skal ta sjansen og posisjonere deg for å oppnå det du drømmer om - for da er det jo nettopp lettere å få en sykepleierjobb igjen dersom det ikke skulle gå din vei.

Nyt at du har muligheten til å gå for dette!

Mennesker med hus og bil og barn syns av og til at den type sjansespill er mye farligere enn det er, ofte fordi de selv finner trygghet i det de har opparbeidet seg.

Dersom det først er aktuelt neste sommer ville jeg tatt en prat med leder for ambulansetjenesten nå ganske snart og snakket litt om drømmene og planene fremover. Jeg vet om en som gjorde det på akkurat den måten du gjør det og som hentet mot til å ta den samtalen veldig tidlig. Det tok lang tid og mye usikkerhet, men i dag er hun ansatt på ambulanse! Og hun elsker livet sitt!

Og en ting til. Tenk på hvordan du reagerer på svarene her. Om du føler at du helst vil ha sånne svar som jeg gir, så bør du vurdere å hoppe i det. Om du "liker" skeptiske svar best bør du tenke deg om en gang til!

Lykke til !!

[Gjest Tipo]

Ikke si opp jobben for å studere, om du trenger tid for å gå skole kan du søke om permisjon, men når du sier opp mister du en del rettigheter og selv når du får jobb igjen så havner du nederst på trappa og er førstemann til å falle ned om døra svinger igjen.

[Annikken]

Så lenge du er klar over realitetene og tar ansvar om det ikke går helt som du tenker, er det bare å gøtse på! Jeg har innsett at man skal ikke høre så mye på hva andre mener (spesielt ikke familien). Om du er frisk og rask og kan leve på vikariater om det ikke går helt som du ønsker med en gang, så vil du jo alltid ha en eller annen form for inntekt. Og herregud, vi bor i Norge, det ordner seg uansett! Kjør på :D