Sykepleieryrket

[AnonymBruker]

Etter noen år i sykepleieryrket er jeg oppgitt og lei. Min hverdag som sykepleier i et norskt sykehus begynner å bli uholdbar. Tredelt turnus er i seg selv slitsomt, stå opp og sove til alle døgnets tider for å være opplagt på jobb. Men dette visste jeg om, dette var jeg forberedt på når jeg utdannet meg, dette klare jeg fint.

Det som gjør mine arbeidsdager slitsomme er det evinnelige stresset vi sykepleiere utsettes for. Lunsjpause? Hvor lenge er det siden jeg hadde mulighet til å forlate avdelingen og ta en ordentlig halvtimes lunsjpause slik jeg har krav på? Vi er svært ofte for få på jobb. Det er mye stell og mating, det er legevisitt, det er medisinutdeling, det er kontakt med kommuner i forhold til hjemreiser og det er pårørende. Også er det samvittigheten og de stakkars pasientene som er helt avhengig av god sykepleie. De legger hele sitt liv i mine hender.

Selvsagt har jeg selv ansvar for å ta meg tid til å ta pauser, selvsagt er det min plikt å ta pauser slik at jeg er opplagt og greier å tenke klart hvis en av pasientene skulle bli akutt dårlig. Men det er så utrolig lett å si det slik, i hverdagen er det helt annerledes. Når kolleger er opptatt: Skal man la en pasient ligge med sterke smerter en halvtime fordi man har lunsj? Skal man be pasienten tisse i bleia fordi man ikke har mulighet til å følge han på do da man spiser lunsj? Skal man la den gamle demente damen gå inn på naborommet og legge seg i sengen til den pasienten? Er ikke det imot menneskeverdet? Det er så ofte lunsjpausen blir avbrutt eller utsatt av slike ting.

Ok, det er slitsomt, det er ikke slik det skal være. En ting som gjør alt mye verre er frykten for å gjøre feil. Man er sliten, sulten og må på do. I tillegg er man kanskje trøtt etter seinvakt dagen før og så opp på tidligvakt. Hva hvis det skjer en feil? Hva hvis jeg mistolker en pasients symptomer? Hva hvis jeg deler ut feil medisin til en pasient? Det er mitt faglige ansvar at slike ting ikke skjer!! Jeg er redd for å gjøre slike fatale feil. Men når man er sliten og sulten, vil ikke det øke faren for at feil skjer?

Og nå er det kutt i mitt helseforetak. Det skal spares inn, det skal effektiviseres! Hvordan er det mulig??

[Personlig12]

Jeg syns du høres ut som den perfekte sykepleieren med de rette holdningene, den rette innstillingen, den rette empatien og veldig god motivasjon. Jeg håper virkelig ikke helsevesenet må miste slike gode sykepleiere som deg pga innsparinger og fordi de ansatte blir utslitte. Veldig synd å høre, men dette er dessverre realiteten, folk jobber seg syke i helsevesenet. Dyktige folk omskolerer seg for de orker ikke ødelegge livet og helsa si pga dette. HELT forståelig.

Jeg håper likevel du finner en utvei og fortsetter den gode jobben.

[AnonymBruker]

Har du vurdert å søke deg til hjemmetjenesten?

Jobber selv i en administrativ stilling i hjemmetjenesten, og hos oss har alle sykepleierne felles lunsj i ca. 30 minutter på kontoret hver dag, dersom de har dagvakt. Kanskje du vil syntes det er mindre stressende å reise til og fra brukerne til bestemte tider, i steden for å ha pasienter med konstant behov for hjelp rundt deg når du er på jobb?