Unnasluntring

[AnonymBruker]

Vi er et lite firma med bare 5 ansatte. Den ene ansatte er stadig syk. Ofte er hun halve dager på jobb og går da ut på dagen fordi hun er dårlig. Hun slipper da å bruke egenmelding. Innimellom egenmeldinger og sykt barn har hun også vært sykmeldt.

Denne kollegaen er ganske ny, bare jobbet hos oss 1 år, hun ble overflyttet fra en annen avdeling i en annen by.

Siden vi er et så lite firma blir vi jo ganske godt kjent, og hun forteller mye om sitt liv. Vi har alle medlidenhet med henne for det skjer alltid noe med henne eller hennes nærmeste. Som her en liten stund før jul ringte hun om morgenen og sa hun ikke kunne komme på jobb fordi datteren hennes var syk, hun var svært bekymret og skulle til legen med henne. Dagen etter ringer hun meg om kvelden og sier at datteren ble innlagt på sykehuset, det var mistanke om epilepsi. Uken etter kom hun på jobb, men måtte gå fordi datteren hadde besvimt på skolen. Legene på sykehuset hadde ikke funnet ut hva som var galt, men denne gangen skulle hun kreve at de tok alle slags mulige prøver av veslejenta.

Hun var da borte i 3 dager, og kom på jobb den 4. og sa at det gikk bra med datteren, hun var tilbake på skolen. Noen dager senere måtte hun igjen gå fra jobben for at datteren var blitt dårlig. Da endte det med en hjerteoperasjon og hun var borte til over jul.

Mye har skjedd med datteren, skadet seg på skolen, feber, vannkopper, besvimelser, svineinfluensa, lungebetennelse o.s.v , flere slektninger har dødd + faren til en venninne, kollegaen har selv vært syk tidligere (hun hadde alvorlig kreft) alt dette forteller hun oss.

Nå har det seg sånn at her i forrige uke ringte hun og sa datteren var syk, så hun måtte være hjemme. Så forteller en annen kollega av oss at datteren var på skolen den dagen. Hun vet med sikkerhet dette!! Hun har fått opplysninger om at datteren aldri har hatt noen hjerteoperasjon, og bortimot aldri er borte fra skolen....dette er heelt sikre fakta.

Om hun ber om fri en dag og ikke får det innvilget, så er hun syk den dagen..vi ser dessverre et mønster her...

Sjefen vår er egentlig lite tilstede - fordi han er mye i møter og reise i forbindelse med jobb. Det er ingen som har tatt dette opp med ham tidligere. Hva kan gjøres i denne saken? Jeg synes det er vanskelig å ta det opp direkte med henne, fordi jeg har fått vite dette av andre. Kollegaen vår som fikk disse opplysningene våger absolutt ikke å konfrontere henne.

Hvordan evt. legge dette fram for sjefen? Jo du skjønner at jeg har hørt...bla. bla.. synes det virker som sladder da. Likevel har jeg virkelig lyst å få gjort noe med dette, både for hennes egen del - hun lyver om alt mulig, lager sin egen fantasiverden virker det som, og fordi jeg er helt ærlig møkk lei av å slite rævva av meg fordi jeg må gjøre hennes jobb i tillegg til min egen. .

Hva anbefales å gjøre i et slikt tilfelle?

[AnonymBruker]

Jeg synes kollegaen din har vært skikkelig drøy her!

Du kan jo nesten egentlig bare skrive ut det du har skrevet her og levere til sjefen din. Iallfall så er det ikke nødvendig å omformulere det på noen andre måter. Si sannheten.

[AnonymBruker]

Jobber selv sammen med 2 kollegaer, en mann og en kvinne, der begge har hvert sitt barn.

Begge to er mye borte fra kontoret, fordi "XX er syk, må være hjemme med henne", og "YY er syk, må være hjemme med ham".

Sjefen syns alt er greit...men for oss to andre som ikek har barn, blir det kleint å se hvor ofte de har fravær, og hvor lett de tar på det...for når sjefen ikke er tilstede, snakker disse to kollegaene om at de bruker barna som unnskyldning, go at de ikke vet hva de skull eha gjort uten barn å "skylde på".

Jeg kan ikke skylde på noen barn, og syns dette her er drøyt!

[AnonymBruker]

Hmm, skjønner at det er vanskelig for deg å gå alene å si dette til sjefen. Du kan sende et anonymt brev der du forteller alt.

Eller du kan snakke med de andre på kontoret, eller ihvertfall hun som fikk vite om datteren på skolen, og dere kan gå sammen å snakke med sjefen.

Ikke snakk med den kollegaen som alltid er syk, si fra på en ordentlig og ærlig måte til sjefen. Det er jo utrolig urettferdig å ha det sånn på jobb. Kanskje hun dama vil få det bedre om hun må rette opp livet sitt, høres ut som det er litt kaotisk.

Var jeg deg ville jeg ihvertfall ikke latt det fortsette. Lykke til

[AnonymBruker]

Hei TS her...

Dette er bare en liten brøkdel av historien.. Burde absolutt gå til sjefen, kanskje jeg skal snakke med hun andre kollegaen igjen å foreslå at vi sammen tar dette videre? Bør vel skrive ned datoer og hendelser sånn at vi har noe å fare med?

Men hva kan en sjef evt gjøre? Han kan vel ikke sparke henne på bakgrunn av det vi sier? Han har vel ingen rett til å f.eks ringe skolen til datteren for å sjekke om datteren har vært på skolen de dagene hun har vært hjemme med sykt barn?

Tenker jo på unnasluntreren også, hun trenger jo åpenbart hjelp. Kan jo ikke være normalt å lyve om slike alvorlige ting? Blir rett og slett litt sinna også - her har jeg gått å bekymret meg for den stakkars datteren hennes som var så mye syk og opplevde så mange uhell på skolen. Også er det ikke sant!! Føler meg ført bak lyset. Og nei, det er absolutt ikke greit for meg å gjøre hennes jobb i tillegg til min egen.

Tusen takk for innspill dere

[AnonymBruker]

Det er faktisk en del sjefen din kan gjøre. Han kan be om sykemelding for alt fravær etter at egenmeldingsdagene er brukt opp, har hun ikke det så kan han gi en advarsel og deretter sparken desom det gjentar seg nok ganger.

I første omgang bør han ta en skikkelig prat med henne og understreke viktigheten av at alle drar sin del av lasset selv om man har barn. Hvis det er bedriftshelsetjeneste der dere jobber kan han kanskje henvise til en psykolog via de. Jeg har selv hatt ei venninne som drev på slik som din kollega, med å lyve om fryktelige sykdommer og dødsfall i familie og så videre. Det er ikke lett, men i det tilfellet så konfronterte jeg henne direkte med det og ba henne om å oppsøke psykolog.