Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Har termin om 4 dager.

Det viser seg at jeg har en stor gutt på ca.4.6 kg målt forrige tirsdag... :o

Og han ligger i seteleie... :-?

Jeg fikk beskjed om at setefødsel er utelukket pga stor baby.

Derfor blir det snuing eller keisersnitt...

Skulle inn til snuing fredag som var.

Det viste seg imidlertid at gutten hadde snudd seg av seg selv.

Og ut igjen bar det...

Men de kan ikke gi meg noen garanti for at han ikke snur seg igjen...

Jeg er ganske sikker på at han allerede har snudd seg til sete igjen dessverre...

Det jeg lurer på er:

* Noen som har hatt setefødsel?

* Hvor stor var da babyen din?

* Noen som har vært igjennom en snuing? Vellykket/mislykket/vondt...?

* Har du startet en setefødsel og endt opp med keisersnitt?

Setter stor pris på innspill... :blomst_opp:

Mayamor

Videoannonse
Annonse
Skrevet

JEpp, her har du meg. Seteleie er min minste kunst.... :( nope!

Jeg hadde seteleie på mitt første barn, og visste om det hele tiden. Hun snudde seg ikke, og det ble ikke gjort forsøk på å snu henne. Jeg var på ultralyd noen dager før termin, og hun ble målt til 3,5 kilo, og bekkenet mitt ble røntgenfotografert og var særdeles stort ( :o ) merkelig nok.

Jeg var uheldig og fikk en fødselslege med liten erfaring, som var litt oppstresset for dette seteleiet. Det var et kobbel med folk som skulle bevitne det hele, og jeg, uerfaren som jeg var, syntes alt hørtes greit ut. Politikken på sykehuset var at fødsel skulle prøves før noe annet, og den var udiskutabel.

Fødselen kom igang av seg selv, sakte men sikkert. Etterhvert som riene økte litt på utover, fikk jeg epidural, noe jeg angret fryktelig på ettersom riene ble veldig dårlige. Jeg fikk drypp som etterhvert ble skrudd helt opp, og lå med dette i mange timer. Kanskje 6 timer, jeg begynner å glemme litt, men har det nedskrevet et annet sted.

I det hele tatt, det hele tok kjempelang tid, og ingenting særlig skjedde uten at jeg ble sliten og redd, og hadde vondt. Epiduralen virket ikke som noen særlig smertedemper, og maseriene var vonde og slitsomme. Epidural fikk jeg vite var en del av seteleie-pakken, og var ikke valgfritt for meg. Heller ikke kobbelet med folk som omkranset sengen min til alle tider.

Til slutt - etter 19 timer, ville de ha meg til å presse ut barnet. Jeg kjente ingen rier som skulle tilsi press, men jeg var lydig, og presset og presset og presset - ingen ros, ingen oppmuntring, intet barn. Så var det vaktskifte midt i det hele , og da kom en erfaren jordmor inn. Hun forklarte at dette ikke var pressrier, og berordret meg til å presse på helt andre tider enn fødselslegen min......... TOTAL FORVIRRING. PANNIKK.

Jeg hylte på keisersnitt leeeeenge, før endelig overlegen forbarmet seg over meg og sa at jeg skulle få keisersnitt.... Da hadde jeg presset i over 1 1/2 timer uten noe særlig resultat. Bare masse bekymrede fjes over kroppen min, og ingen som snakket med meg. (men jeg var vel etterhvert usnakkelig til...)

Da det endelig ble keisersnitt var lykken fullkommen, for endlig kom den skjønne lille pia våres. Ho var skjønn, og vi var lykkelige men slitne.

I etterkant har jeg vært på sykehuset og gått gjennom journalen og alt som skjedde. Jeg fikk høre fra ei veldig erfaren og dyktig jordmor (som jeg også har erfart i fødsel :D ) at jeg var utsatt for den mest vanlige formen for feilbehandling av setefødsler: Jeg fikk epidual som setter ned tempoet i fødselen og ødelegger progresjonen som er veldig viktig, spesielt ved førstegangsfødsel og ei rumpe som skal bane vei istedet for et hode. Og fødselslegen ba meg presse ALTFOR tidlig, fordi hun fikk "panikk", slik at jeg brukte opp alle kreftene mine på helt fånyttes pressing.

Hun sa at etter som hun leste jouralen og hørte min historie, ville jeg klart og føde henne helt normalt om jeg hadde sluppet epidural, og iallfall om de hadde klart å vente med pressingen til rumpa stod på bekkenbunnen.

Og da hadde jeg sluppet dødsangsten, og en stygg infeksjon etter keisersnittet.

Ikke meningen å skremme, men håper du kan få en fin fødsel, og kanskje være obs. mot de tabbene jeg ble utsatt for. Dette er 6 år siden, så kanskje de har endret rutinene rundt sete. Det vet jeg ikke.

Lykke til!!!

Skrevet

Kan også si at da hun ble født var hun 4000 g. og det er akkurat grensen som setefødsler...

Jeg var nokså bitter etterpå fordi det hadde endt med snitt, etter å ha ligget så lenge i fødsel, men det var jo egentlig ikke så dumt, for da fikk jeg liksom erfaring med begge deler..

Men det var egentlig en grusom opplevelse fordi jeg ble så redd. JEg trodde både jeg og babyen skulle dø.

Følte at ingen hørte meg og så meg, og ingen ville meg vel....

Hadde det vært i dag, så hadde jeg ikke funnet meg i det. Da hadde jeg protestert og sagt i fra om det som var negativt, det tror jeg iallefall. Man er så hjelpeløs i en fødsel, overgitt til sine hjelpere. Da bør de kunne det de skal!!

Gjest Anonymous
Skrevet

:o Stakkar deg... :trøste:

Det er nettopp fordi jeg har en venninne som har vært igjennom

med omtrent samme erfaring som deg for 4 år siden jeg er litt skremt... :-?

Her blir det imidlertid ikke snakk om fødsel dersom han ikke snur seg.

Men jeg har hørt blandete erfaringer med snuing også dessverre...

Har i utgangspunktet ikke lyst på keisersnitt, men før det enn setefødsel... :wink:

Tusen hjertelig for innspill... :blomst_opp:

Klem fra Mayamor

Gjest Hilde K S
Skrevet

Jeg hadde seteleie med første, hun var 3130 gram.

Hun brukte to (!) minutter på vei ut hun.

Pressveer - hva er det ?

Mellomste lå i tverrleie så da ble det keisersnitt og minsten lå normalt og brukte 7,5 min (!) fra to cm åpning til han var ute.

Skrevet

Godt å høre positive opplevelser også.

Hjertelig takk, Hilde... :blomst_opp:

Klem fra Mayamor

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...