Jobb som er urelevant for utdanningen

[AnonymBruker]

Flere som føler det sånn?

Jeg har en bachelorgrad, samt en annen høgskoleutdanning innen et annet felt, tilsammen 5 år på høgskole. Men får ikke jobb innen noe av det jeg har studert (lite etterspørsel), og nå er jeg bare kjempeglad om jeg får jobb i det hele tatt så jeg slipper å havne på nav. Regner med jeg ender opp å jobbe som assistent i barnehage eller i butikk, som jeg har noe erfaring med fra deltidsjobbing. Altså jobber jeg egentlig er overkvalifisert til og med lav lønn i forhold til utdanning.

Føler jeg har valgt skikkelig feil, og sitter med et stort studielån og masse kunnskap jeg ikke får brukt. Kjedelig at alt slitet mitt med å få gode karakterer skal være bortkastet.

Men jeg må jo ha jobb! Hvordan har dere andre som har slitt med å få en relevant jobb etter studier? Jeg har lyst til å fortsette å søke videre og håper jeg finner noe som kan være aktuelt.. Hvordan er det med oppsigelsesfrister hvis jeg f.eks tar et vikariat? Har ikke lyst til å gå glipp av drømmejobben fordi jeg bare måtte ta en jobb.

[AnonymBruker]

Lurer veldig på hva du har studert? Biologi?

[Genesis]

umulig å si noe om dette, uten å vite hva du har studert!

[The Kitten]

Irrelevant! Det heter irrelevant.

Hva studerte du da? Bedre å ha en irrelevant jobb mens du venter på drømmejobben, enn å ha ingen jobb.

Endret 26. mai 2011 av The Kitten

[AnonymBruker]

IRRELEVANT! Haha. Unnskyld, det var nok ikke norsk jeg studerte

Det er ikke så relevant hva jeg studerer, ville bare høre om jeg ikke var alene om å føle deg slik? For de som lurer har jeg utdannelse innen dyr og innen media.

Og ja, absolutt, det er MYE bedre å ha en irrelevant jobb enn ingen jobb. Men jeg er fint redd for at hvis jeg først får en jobb så er jeg stuck der. Og at det vil bli vanskeligere og vanskeligere; etterhvert som det er lenger og lenger siden jeg gikk på skolen (og jeg ikke får praktisert det jeg har lært).

[AnonymBruker]

TS over

[AnonymBruker]

Jeg tok en skikkelig møkkajobb kun basert på at det var full fleksibilitet når det gjaldt å ta fridager til jobbintervjuer etc, samt null oppsigelsestid. Var nemlig ekstrahjelp/ringevikar, men i effekt var det 100% jobb (jess, det var i helsevesenet).

I mellomtiden søkte jeg som en gal. Endte heldigvis opp med drømmejobben innen 3 mnd, men det var med en stor dose flaks og jeg hadde jo også søkt lenge før jeg var ferdig med studiene uten hell så det tok jo egentlig lengre tid før lykken slo til. Tror ikke jeg hadde orket det samme om igjen, utrolig demotiverende å ha en drita kjedelig jobb man er overkvalifisert for, kan bli deprimert av mindre.

MEN det var jo et stort pluss at jobben ikke ble en hvilepute iallefall.

Hadde jeg tatt en litt bedre jobb med normale arbeidstider, OK lønn og lang opplæring så hadde det vel fort blitt til at jeg hadde blitt der en stund, kanskje til og med stuck i den tilfeldig valgte bransjen resten av livet.

Skal du ta en jobb bare for å betale regningene imens du har FULL fokus på å få drømmejobben så er det iallefall en fordel å gå for en med fleksibilitet når det gjelder arbeidstider, noe som ikke er helt 100% stilling et sted man kan bytte litt rundt på vakter og sånn. Det tar tid å søke jobber og å gå på intervjuer. Oppsigelsestid vil variere etter hvor du jobber, men de som ansetter forventer også at du kan ha det. Når det er sagt så er det nok noen ganger det at du kan trå til med en gang noe som kan vippe intervjuerne i din favør.

En annen strategi er å starte i bunnen i en bransje/et firma som er interessant. Her jeg jobber så er det noen av resepsjonistene som har fått høyere stillinger. De har fått nettverket, vist seg som dyktige arbeidere, er allerede en del av bedriften osv. Skal du i mediebransjen så kan det f eks være smartere å starte som medieselger (oversatt: telefonselger) i TV2, Aftenposten, Viasat osv (de søker etter det hele tiden) enn å jobbe i barnehage, da sistnevnte garantert ikke vil få deg noe sted i mediebransjen imens førstnevnte som kanskje er en kjipere jobb har et visst potensiale for karriereutvikling.

[AnonymBruker]

Finn noen personer som har din ønskejobb, og ring og hør hvordan de gikk frem for å få sin jobb.

Det var min strategi, og jeg ringte tilfeldigvis på en avdeling, hvor en nettopp hadde annonsert sin graviditet .... og jeg kom på intervju uken etter, og hadde fast jobb 3 mnd etter det ...

[AnonymBruker]

Jeg tok en skikkelig møkkajobb kun basert på at det var full fleksibilitet når det gjaldt å ta fridager til jobbintervjuer etc, samt null oppsigelsestid. Var nemlig ekstrahjelp/ringevikar, men i effekt var det 100% jobb (jess, det var i helsevesenet).

I mellomtiden søkte jeg som en gal. Endte heldigvis opp med drømmejobben innen 3 mnd, men det var med en stor dose flaks og jeg hadde jo også søkt lenge før jeg var ferdig med studiene uten hell så det tok jo egentlig lengre tid før lykken slo til. Tror ikke jeg hadde orket det samme om igjen, utrolig demotiverende å ha en drita kjedelig jobb man er overkvalifisert for, kan bli deprimert av mindre.

MEN det var jo et stort pluss at jobben ikke ble en hvilepute iallefall.

Hadde jeg tatt en litt bedre jobb med normale arbeidstider, OK lønn og lang opplæring så hadde det vel fort blitt til at jeg hadde blitt der en stund, kanskje til og med stuck i den tilfeldig valgte bransjen resten av livet.

Skal du ta en jobb bare for å betale regningene imens du har FULL fokus på å få drømmejobben så er det iallefall en fordel å gå for en med fleksibilitet når det gjelder arbeidstider, noe som ikke er helt 100% stilling et sted man kan bytte litt rundt på vakter og sånn. Det tar tid å søke jobber og å gå på intervjuer. Oppsigelsestid vil variere etter hvor du jobber, men de som ansetter forventer også at du kan ha det. Når det er sagt så er det nok noen ganger det at du kan trå til med en gang noe som kan vippe intervjuerne i din favør.

En annen strategi er å starte i bunnen i en bransje/et firma som er interessant. Her jeg jobber så er det noen av resepsjonistene som har fått høyere stillinger. De har fått nettverket, vist seg som dyktige arbeidere, er allerede en del av bedriften osv. Skal du i mediebransjen så kan det f eks være smartere å starte som medieselger (oversatt: telefonselger) i TV2, Aftenposten, Viasat osv (de søker etter det hele tiden) enn å jobbe i barnehage, da sistnevnte garantert ikke vil få deg noe sted i mediebransjen imens førstnevnte som kanskje er en kjipere jobb har et visst potensiale for karriereutvikling.

Tusen takk for svar! Håper jeg opplever det samme, og får drømmejobben etterhvert.

Jeg har sendt ut en hel haug med åpne søknader til aktuelle arbeidsgivere, samt registert meg både her og der, fremdeles ikke vært heldig med at noen tilfeldigvis trengte folk desverre... Telefonselger frister jo så klart ikke (mest fordi jeg er ganske dårlig til det; både å selge og å snakke i telefon ), men jeg tar jo såklart det jeg får skulle nøden være stor. Arbeidsledig vil jeg ikke være ihvertfall!

Du har rett i at barnehagejobbing og andre omsorgsyrker ikke gir meg noen fordel sånn erfaringsmessig, men der trenger de ihvertfall alltid folk.

Hvilke jobber har oftest full fleksibilitet, mtp å fortsette jobbsøkingen mens jeg er i arbeid?