Sykepleierutdannelse? Skal jeg?

[Gjest Gjest nå]

Hei alle sykepleiere og sykepleiersudenter, studieveiledere, bedrevitere og andre fornuftige! Har dere lyst til å hjelpe meg litt?

Nå har jeg surret rundt i 1 1/2 år, etter endt videregående. Har jobbet litt og dessuten prøvd meg som student. Trodde jeg hadde en grei plan - ta en bachelor evt. master. Prøve å underveis komme på noe å bli, og hvis jeg ikke kom på noe bedre - bli lærer på ungdomsskole eller videregående. Har imidlertid tvilt masse på at dette er det jeg vil -trives ikke på universitetet og ender ikke opp med annet enn en grad. Jeg BLIR ingenting, liksom. Dessuten spøker det for nyutdannede lærere, det utdannes jo enormt mange. Hadde tenkt å ta f.eks. historie, religion og norsk - altså standardfag. Jeg har en anelse om at jeg lurer meg selv, at jeg tenker "dette vil jeg bli, det blir nok bra, det ordner seg", uten at jeg tror helt på det.

Det jeg nå tenker på, er å begynne på sykelpeien etter jul. Vet jeg kommer inn, må bare bestemme meg. Det store spørsmålet er altså:

Skal jeg fortsette på noe jeg er halv-fornøyd med, eller begynne på noe helt nytt? Tør jeg det? Har aldri vurdert dette yrket før, men har skaffet litt info i det siste, og synes det høres interessant ut. Helt ærlig har jeg hatt en del fordommer :oops: , sett litt ned på yrket. Jeg skulle jo bli akademiker, bli noe stort... det er vel derfor jeg ikke har tenkt i denne retningen før. Men jeg har skiftet mening, og skjemmes veldig over min tidligere tankegang! Sykepleiere ER noe stort, forutsatt at de trives i jobben sin og gjør den bra - som i alle andre yrker.

Jeg jo bruke utdanningen til masse - har f.eks. tenkt på videreutdanning inne psykiatri. Dette er noe jeg hadde tenkt å gjøre i forbindelse med lærerutdanning også, fordi jeg har lyst til å jobbe med vanskeligstilt ungdom eller noe i den gata. Ellers - jordmor, akutt, barn, kirurgi...det finnes masse muligheter, ikke sant? Og så BLIR jeg noe, og har gode muligheter for å få jobb.

Vel, jeg aner ikke hva jeg har lyst til å bli, men er 21 år og føler jeg må komme igang med noe. Det eneste jeg vet er at jeg har lyst til å jobbe med mennesker. Litt om meg selv: Jeg er psykisk sterk, tolmodig og utholdende. Regner meg selv som et relativt oppegående menneske, med sosiale antenner og passe kunnskapshunger. Jeg er ikke en ledertype, selv om jeg håper å utvikle meg på det området. Dessuten er jeg litt sjenert, noen sier det var vanskelig å bli kjent med meg i starten. Er dessuten perfeksjonist, og opptatt av å gjøre det jeg gjør bra. Bryr meg litt for mye om hva andre mener, men jobber med saken. Optimist av natur.

Synes dere det er en dum idè å "hoppe på" sykepleierutdanning når jeg ikke er bombesikker på at det er det jeg vil bli?

Hvor jobber en psykiatrisk sykepleier? Er det muligheter for å jobbe med ungdom med spiseforstyrrelser? (Har selv jobbet meg ut av bulimi-helvete, vil så gjerne hjelpe andre.)

Uff, dette ble veldig langt og rotete. Det jeg vel egentlig trenger, er et dytt i en retning. Den riktige! :D Er veldig takknemmelig for alle innspill, all info ang. utdanningen, alle tips.

På forhånd takk!

[blå]

Nei, dette er ingen dum ide. Det er en flott ide. Det er så utrolig mye fordeler med den utdannelsen.

-Du får nesten garantert jobb, uansett hvor du er.....(behøver ikke dra til byen om du ikke vil det)

-Mange muligheter for å dra utenlands å jobbe.

-Du gjør virkelig noe fornuftig, ikke flytter papir på et kontor

-Du kan vidreutdanne deg innen mange retninger(jormor, helsesøster......m.m)

Gå for det, det er ingen jobb man skal se ned på, det er en av de viktigste jobbene vi har.

[Gjest Anonymous]

jeg anbefaler det jeg.. det er et ganske intenst studie med mye jobbing og det går fort fremover kan du si.. jeg har gått siden august og har lært vanvittig mye.. kluet er litt at det første året dreier seg jo stort sett bare om eldre, og det var i utgangspunktet ikke det jeg helst ville jobbe med.. men vi hadde en uke i praksis på sykehjem i høst, og jeg trivdes faktisk kjempegodt med det!! :D skal 8 uker nå etter jul, så da blir det spennende å se om det faller i smak da også.. men gleder meg nok veldig til de siste årene med praksis på sykehus og diverse..

ja du kan jobbe med folk med spiseforstyrrelser som psykatrisk sykepleier, på psyk avd på sykehuset er det nok en del av det problemet.. ellers har en jo barne og undomspsyk avd.

tror en har vanvittig mange spennende muligheter når en er ferdig utdannet, du kan jo gå videre i alle retninger, og forresten så er alle lærerne våre sykepleiere - så visst lærer yrket er noe for deg kan du jo bli lærer på helse og sosial linjer på videregående eller på høyskolenivå!!må sikkert ta noe pedagogikk greier i tillegg da!!

hopp på det du frøken i tvil det er ganske mye interessant å lære.. går det an å begynne etter jul da?? trodde bare det var hver høst det var opptak jeg!! vel vel, lykke til

[Gjest Hulderjenta]

Jeg er sykepleier og vil gjerne reklamere for yrket mitt. Du har utrolig mange jobbmuligheter som sykepleier, og mange ulike retninger av videreutdanninger. Som sykepleier har du en spennede yrkes-framtid i møte. Jeg stortrives, og angrer ikke!

Hopp i det du! :D Så finner du ut undervegs om det er det rette, og om du trives med det!

[gleder meg!]

Går siste året på sykepleien, og anbefaler det gjerne!!!

Selvsagt kan du bli psykiatrisksykepleier, men for all del bruk studiet til å finne ut hva du har lyst til! Både gjennom praksisstudier og som ekstravakt!!!

Og jeg må bare presisere at sykepleien ikke har noe spesielt hardt studieforløp! Så er ikke noe problem å jobbe endel ved siden av! Føler selv at jeg lærer veldig mye av det!

Så om du vil, go for it!!!

Lykke til

[Gjest Anonymous]

hardt studieforløp eller ikke varierer kanskje noe fra skole til skole når det gjelder sykepl?? vi har iallefall plenty å gjøre her hvor jeg går!! men nå har jo jeg mann og barn og hus å ta hånd om i tillegg, så det kommer vel litt an på livssituajsonen en er i.. gøy er det iallefall, selv om det blir en del lesing!! (Iallefall for meg)!!

[Pandore]

Jeg er 21 år og går siste året på sykepleien. Jeg vil virkelig anbefale deg å bli det. Jeg kjenner meg litt igjen i den typen du beskriver at du er, jeg er litt sjenert og kan være vanskelig å komme inn på. Men jeg føler at det har gått veldig bra disse årene. Det er en utfordring. Akkurat nå er jeg i praksis i psykiatri og der er mulighetene mange....

[Gjest Anonymous]

Er selv sykepleier, og jeg råder deg til å tenke godt etter før du hopper på en 3 årig utdannelse. Har du nok kunnskap om hva yrker innebærer, Vet du hvor mye en Sykepleier tjener, Er du klar over at de fleste må jobb i 3 delt turnus(noe som ikke alltid er så lett å kombinere med familie)

Å være sykepleier er temmelig slitsomt til tider. Du arbeider tett med mennesker hele tiden og må være forberedt på å kunne gi mye av deg selv. Mange som utdanner seg til å bli sykepleiere har en illusjon om at det er så flott å ha et yrke hvor du gjør "en innsats" for andre mennesker, hvor andre vil være takknemmelige for det flotte du gjør for dem. Sannheten er at ja ofte er folk veldig takknemmelige for det du gjør,men like ofte blir man kalt for ei j...a kjerring, de vil ikke ha medisinene sine, mange som ikke skjønner at du vil deres beste og dermed nekter de å samarbeide. Det er et givende yrke med mange muligheter men det er samtidig også et yrke hvor mange sliter seg ut, ender opp utbrente eller ikke klarer å jobbe 100 %.

(Slik er det nok i mange omsorg yrker.) Uansett, syns du burde ta noen runder med deg selv og bli mere sikker før du hopper ut i det. Temmelig dumt å ende opp med 3 års studielån og et yrke du ikke er helt sikker på om du vil jobbe med...

lykke til!!

[Gjest Anonymous]

hei du gjest ovenfor.. litt dumt å "psyke" folk ned på den måten da.. ja, det er nok et slitsomt yrke på mange måter, men jeg kjenner mange sykepl, og de trives da godt.. er selv i gang med sykepl studie, men det er sikkert ikke godt nok grunnlag å uttale seg om selve yrket på.. så jeg skal ikke skrive så mye mer tror jeg, men studiene er iallefall kjempespennende, og mulighetene er der jo.. tror ikke en sånn utdannelse vil være bortkastet uansett jeg.. stå på!!

[Gjest Anonymous]

ikke meninga å psyke noen ned.Og hvis man ble utpsyka av det jeg skrev er det da den rette jobben for deg???

Kanskje du kan uttale deg om det når du selv har vært i jobb som sykepleier gjennom noen år. Det jeg skrev er slik sykepleier yrket er på godt og vondt.

Synes dere det er en dum idè å "hoppe på" sykepleierutdanning når jeg ikke er bombesikker på at det er det jeg vil bli?

Det var en av tingene hun spurte om og som jeg svarte på. Ja jeg synes ikke det er så veldig smart å hoppe på en 3 årig utdannelse hvis du ikke er helt sikker. Greit å innhente mere informasjon om yrket og studiet før man bestemmer seg. Så får man jo prøve seg,og finner du ut at det ikke passer for deg får du jo bare hoppe av studiet....

[Gjest Hope - ikke pålogget]

Har selv lyst til å bli sykepleier, og tror jeg vil passe godt til det. Er svært interessert i medisin generelt, om man velger å jobbe på sykehus osv. Er utadvendt, snill og pålitelig. Gjør det jeg får beskjed om, jobber godt med andre, er selvstendig og utholdende..

Jeg kunne tenke meg å studere videre innenfor psykiatri eller operasjon. Noen som har erfaringer derfra? Kan ganske mye om psykiatridelen etter å ha vært psykiatrisk pasient selv, har venner med tunge diagnoser osv. Har hørt at om man vil jobbe med operasjon bør man være en person som tåler å bli kommandert litt...

Hva koster en slik utdannelse egentlig?

[Gjest gjest1]

Ingen som kan svare på hva en sånn utdanning koster?

[Gjest Anonymous]

koster!?!?! du bruker mange tusen på bøker, 15000 i løpet av 3 år kanskje?? åsså er det en semesteravgift på ca 500 kr for hvert semester da... ellers koster det massevis av tid;)) og tapt arbeidsinntekt visst du har jobb før du begynner å studere.. tror du sitter med ca 15000 - 200000 i lån etter 3 år, visst du bruker det da, kan jo settes på konto og det om man har mulighet for det..

[Gjest Anonymous]

det jeg syns med innlegget til gjesten et par hakk ovenfor her var at du kun trakk frem det negative i det å være sykepleier, derfor jeg skrev at det blir jo litt å ta motet fra en som lurer litt på å gå den veien.. ("utpsyking" - å ta litt sterkt i kankjse men... ..)det må vel finnes mer positivt enn det du skriver.. jeg skrev og at jeg ikke ville uttale meg siden jeg er student, og har ikke den erfaringen du har.. bare at i mine ører var du veldig negativ, virker ikke som om du trives iallefall!! vel vel, var ikke vondt ment, bare lurte på om det var så ille jeg egentlig??

[Gjest trinemor1 (gjest)]

jeg er sykepleierstudent på andre studieår. hadde det akkurat slik som deg, visste ikke hva jeg ville bli, og valgte sykepleie litt tilfeldig. et valg jeg er kjempe fornøyd med. Første året synes jeg var ganske treigt til tider, masse om eldre, og sykehjemspraksis var ingenting for meg. Nå er jeg på andre året og storkoser meg. sykehuspraksis er bare helt fantastisk, og undervisningen er kjempe spennende.

Det var en i et tidligere innlegg som sa at det var et hardt studie. Dette er jeg helt uenig i. Noen leser seg selvfølgelig i hjel, det kan man gjøre på alle studier, men det er slettes ikke nødvendig. selvfølgelig er det endel pugg framfor eksamen, men resten av året er ganske avslappende. jeg har fått ganske bra karakterer selv, og er ikke noe skolelys,bare så det er sagt.

Økonomisk er det ikke dyrere enn andre steder. man må betale bøker og semesteravgift, men det må man da alle plasser. i tillegg må man kjøpe en uniform, men den er ikke så veldig dyr.

Vil på det varmeste anbefale deg og satse. lykke til med valget.

[Gjest Anonymous]

tror kanskje det at om studie er tøft eller ikke avhenger litt av situasjonen en er i, en småbarnsmor med 2-3 små unger - som meg selv- synes at det kan være tøft til tider.. ungene kan faktisk bli syke rett før eksamen, slik at det er en fordel å lese litt jevn over året.. har ikke samme mulighet som de uten barn til å sprenglese foran eksamen for eksempel.. dessuten tror jeg det avhenger litt fra skole til skole, der hvor jeg går er det faktisk kjempetravelt..det ene studiekravet avløser det andre... men det avhenger sikkert litt hvor seriøst en tar det og da.. tror kanksje at jo eldre en er, jo mer stresser en med alt mulig også!!! uansett så er det kjempegøy!! lykke til med valget ditt