Beskymringer og materialistiske gleder

[Optimist6]

De fleste av oss får mye glede av nye materiell bl.a. nye klær,mobil,bil og andre småe dingser.

Selv om vi har nok klær, ser vi noe på tilbud tilfeldig så kan det ende opp med et kjøp!

Vi kan gjerne ha en mobil som fungerer som den skal, men med engang det kommer noe nytt så blir vi som regel fristet til å kjøpe den. Vi har ikke BEHOV for de nye funksjonen den nye mobilen tilbyr, derfor jakter vi etter fordelene som mobilen kan gi oss som vi kan benytte som unskyldninger for å kjøpe akkurat den. Og det i noen tilfeller på kredittkort ! altså penger som vi ikke har som vi kanskje kommer til å få i fremtiden. Det gjelder alt annet materiell ikke bare mobil.

Noen som kjenner seg igjen?

Men hvor mye glede får vi egentlig av kortvarige materialistiske gleder?

Vel, jo mer vi får i livet jo mer stiger også beskymringene for at det skal skje noe med eiendelene dine. Du vil helst ikke at den nye mobilen skal bli skadet, eller du vil alltid være overforsiktig med nye bilen din og du vil helst ikke låne bort den nye bærbare pc enn din. I noen tilfeller kan stressnivået også stige, noe som videre fører til dårligere helse.

Alt i alt, hvor mye får vi ut av materialistiske gleder?

Tenk på de tilfellene når vi ikke klarer å betale kredit gjelda.

Kan vi gi skylda på media som frister oss med nye materiell ?

Eller.. kan vi gi skylda til kreditselskapene som frister oss med pengene vi egentlig ikke har ? Hva mener dere om denne saken ?

Beklager mine skrivefeil o.l

Endret 25. mai 2011 av Optimist6

[defaitist]

Jeg gir skylda på mennesker. De vil aldri være gode nok, derfor finner jeg trøst i materielle goder. Hvis en materiell gode skuffer meg, så er det OK, fordi den/det kan ikke tenke.

[Optimist6]

Jeg gir skylda på mennesker. De vil aldri være gode nok, derfor finner jeg trøst i materielle goder. Hvis en materiell gode skuffer meg, så er det OK, fordi den/det kan ikke tenke.

okay, men hva mener du om at materialistiske gleder til slutt skaper mer beskymringer ?

[waco]

Min personlige mening er at det burde vært forbudt å låne ut til forbruk. Å tjene penger på renter og renters rente er bandittvirkesomhet når vi vet at årsaken er å manipulere, lokke, svindle og lure mennesker til å innbille seg at de behøver noe man ikke trenger.

Denne form for bedrageri bli forhåpntligvis bannlyst og forbudt i fremtiden!

Å selge mennesker ting mennesker ikke har råd til, og det å påføre mennesker gjeld er å gjøre mennesker til slaver. Hvilken fri vilje har man om man skylder fra fortiden?

Dette er så sleipt at alle som driver utlån, markedsføringer og i reklamebransjen burde egentlig gå ned i kjellerboden sin, finne frem et tau, - og henge seg selv på grunn av hele menneskehetens skyld.

Optimist6, et veldig bra innlegg til ettertanke og refleksjon.

[Inx]

http://www.itavisen.no/870009/naa-er-det-bevist og http://www.bbc.co.uk/news/business-13416598

Apple produkter stimulerer samme del av hjernen som religion for dypt religiøse for Apple-fansen... Så materialistiske ting kan altså gi immaterielle opplevelser gitt at merkenavnet er riktig

Apple-religiøse er nå det nye korrekte termen for deres lojale fans

Endret 25. mai 2011 av Inx

[defaitist]

okay, men hva mener du om at materialistiske gleder til slutt skaper mer beskymringer ?

Hvis du mener at det skaper gjeld, så har vedkommende gått alt for langt. Materielle goder - innenfor en viss grense.

[Optimist6]

Noen andre som kan skrive om sin mening ?

Endret 25. mai 2011 av Optimist6

[Snop]

Det er enkelte materialistiske gleder som virkelig gleder meg og ikke slutter å gjøre det. Klesplagg blir man fort lei, men en søt tekopp kan glede meg like mye hver gang jeg tar den frem og bruker den i åresvis

Pysjamaser har også en merkelig tendens til å glede meg i åresvis. Det samme med Macen min, den er dyr men jeg sprudler litt hver gang jeg ser den og det kommer jeg til å gjøre til den dør

Så jeg tror noen materialistiske gleder er helt greit, noen ganger. Alt med måte.

[Micolina]

Vel, tenkt det samme selv i det siste.

Er ikke lenge siden jeg registrerte meg her inne, og begynte å bli aktiv. Og jeg har blir mer bevisst på hvilken forbrukerkultur vi har. Mener, vært i diskusjon om hvilke hårprodukter man burde kjøpe, hvilken mobiltelefon og hvilken datamaskin...

Spesielt i diskusjonen om treasures.no, der de har oppimot 5000% avanse. Får meg til å tenke på hvor mye folk tjener på produkter som vi kjøper, produkter vi egentlig ikke trenger. Men at det har blitt en forbrukerkultur, der vi bare kjøper masse dilldall. Hva av klærne og smykkene og skoene er det jeg egentlig trenger? Jeg har sikkert minst 10par støvletter... som jeg bruker sjeldent, og enda sikler jeg etter nye når jeg ser bloggere har fått seg fine sko.

Jeg har iPhone 2g, og sikler etter iPhone 4... eller nylig utgitte android telefoner... men så må jeg ta meg selv i å tenke "trenger jeg det?". Jeg har jo alt jeg trenger på den telefonen jeg har nå, mer enn jeg klarer å bruke.

Ironiske er at jeg studerer ledelse, innovasjon og marked, og det er jo nettopp dette jeg skal gjøre videre, skape nye produkter for forbrukerne... mest sannsylig produkter man egentlig ikke trenger for å bli mer lykkelige.

Vi i Norge tjener så godt, at vi ikke aner hva vi skal bruke pengene på.... mener nå jeg. Noen ganger kunne jeg ønske at vi fortsatt levde i et bondekultur der det handlet å jobbe mye av dagen og slappe av med familien og venner resten av dagen.

[Eidi_81]

Jeg tenker du har ett poeng. Jeg har alltid fryktet å få for mange ting slik at jeg mister friheten: "you must never own more than seven things, or else they ow you" (eller noe i den duren)

Men nå sitter jeg her da; med hus og hage, bil, sykkel og masse møbler... Jeg som alltid skulle klare meg med en liten leilighet :-/

jeg tror likevel jeg fremdeles har et litt bevist forhold til hva jeg kjøper, og kjøper derfor ikke så mye... Fordelen er da at jeg sparer en del penger som jeg kan bruke på andre "materialistiske gleder" slik som reise og god mat.

Fordelen er også at siden så veldig mange andre shopper seg i hjel så sørger de for at hjulene går rundt og "alle" i landet har jobber, renta holder seg nogenlunde ok noe det ikke ville gjort dersom ingen brukte penger på ufornuftig dilldall

[aluminium]

Vel, penger kan ikke kjøpe lykke, man jaggu kan man ha det mye moro med dem...

Forbrukerkulturen vår er vel ikke helt bra, men det er da tross alt opp til hver enkelt å bestemme hva som er lurt og ikke. Det Å forby forbrukslån er iallefall ingen løsning...

[AnonymBruker]

Jeg tror vi mister mye av gleden over å oppnå goder, slik som vi har det nå. Tenker tilbake på historier mine foreldre og besteforeldre har fortalt, f.eks. før det ble vanlig med appelsiner i Norge. Noen dager før jul gikk de og kjente duften av appelsinen og kunne ikke vente til julaften når de skulle få smake! Første gang de skulle kjøpe tv, da var det på avbetaling - fordi det kostet flere månedslønner. Og så videre.

Nå om dagen greier barna knapt å ønske seg noe til bursdag og jul, fordi de har alt fra før. Og det de får er stort sett flere varianter av ting de allerede har. Eller "siste versjon av". Og når de åpner opp 40 gaver på julaften går det i en rasende fart og ti minutter senere har de glemt både hva de fikk og hvem de fikk det av. Da jeg var barn fikk jeg omtrent ikke sove natt til julaften fordi jeg var så spent, så spent, på om jeg fikk den tingen jeg hadde ønsket meg i måååånedsvis. Nå får barna det neste gang man er innom butikken, bare.

Før i tiden startet man sitt voksne liv med arvegods og gamle møbler. Man samlet opp inventar over flere år. Man pusset og malte og sydde og lappet når noe ble slitt. I dag forventer unge folk at de skal kunne fylle sin første leilighet med akkurat det de har lagt sin elsk på i interiørblader og elektronikkbutikker, eller hos venner. Koste hva det koste vil. Ikke bare har man råd til mer nå, i forhold til inntekt - men er det noe man ikke har råd til ja så går det på kreditt eller lån.

Ikke akkurat tilfeldig at flere har gjeldsproblemer nå enn noensinne.

Og søppelbergene vokser. "Er lei av denne, kjøper ny".

[Optimist6]

Jeg tror vi mister mye av gleden over å oppnå goder, slik som vi har det nå. Tenker tilbake på historier mine foreldre og besteforeldre har fortalt, f.eks. før det ble vanlig med appelsiner i Norge. Noen dager før jul gikk de og kjente duften av appelsinen og kunne ikke vente til julaften når de skulle få smake! Første gang de skulle kjøpe tv, da var det på avbetaling - fordi det kostet flere månedslønner. Og så videre.

Nå om dagen greier barna knapt å ønske seg noe til bursdag og jul, fordi de har alt fra før. Og det de får er stort sett flere varianter av ting de allerede har. Eller "siste versjon av". Og når de åpner opp 40 gaver på julaften går det i en rasende fart og ti minutter senere har de glemt både hva de fikk og hvem de fikk det av. Da jeg var barn fikk jeg omtrent ikke sove natt til julaften fordi jeg var så spent, så spent, på om jeg fikk den tingen jeg hadde ønsket meg i måååånedsvis. Nå får barna det neste gang man er innom butikken, bare.

Før i tiden startet man sitt voksne liv med arvegods og gamle møbler. Man samlet opp inventar over flere år. Man pusset og malte og sydde og lappet når noe ble slitt. I dag forventer unge folk at de skal kunne fylle sin første leilighet med akkurat det de har lagt sin elsk på i interiørblader og elektronikkbutikker, eller hos venner. Koste hva det koste vil. Ikke bare har man råd til mer nå, i forhold til inntekt - men er det noe man ikke har råd til ja så går det på kreditt eller lån.

Ikke akkurat tilfeldig at flere har gjeldsproblemer nå enn noensinne.

Og søppelbergene vokser. "Er lei av denne, kjøper ny".

Utrolig bra og tankevekkende innleggg. Kjenner meg igjen når jeg tenker tilbake....

[Optimist6]

Noen flere innspill??

[Genesis]

Ja!

Det gjelder jo å fokusere på å bruke de ressursene man har tilgjengelig på en måte som skaper mest mulig glede for deg selv. VI blir alle påvirket av reklame til en viss grad, men voksne fornufitge individer kaster ikke bort penger på nonsens.

Det kommer jo an på hvordan du definerer materialisme , og hva som er "kortvarige" gleder.

Personlig synes jeg det er bedre å ha noen ting av ordentlig god kvalitet, istedenfor å måtte bytte ut ting 2 ganger i måneden. Dette er også miljøvennlig, mange lager jo dårlige produkter i den hensikt at man skal kjøpe nytt når det blir ødelagt.

Jeg tror imidlertid ikke at folk til stadighet går rundt og bekymrer seg for eiendelen sine som du skriver. Da er man mildt sagt spesiell etter min oppfatning.

Personlig tror jeg ikke materialistiske ting skaper lykke på egenhånd, men at det inngår i likningen slik som alle andre områder i livet. Å hele tiden sammenlikne seg med de som har mest, tror jeg er en dårlig strategi. Istedenfor å jage etter å ha alt av duppeditter, er det jo fornuftig å heller legge litt større penger i ting som faktisk betyr noe for deg. Dette kan være et dyrt og fint kamera, sykkel, fiskesnelle, friluftsutstyr, musikkinstrument, alt etter hva du interesser deg for.

Følger man denne strategien tror jeg man kan få veldig mye ut av "materialistiske gleder" som du kaller det. Når det gjelder spørsmålet om skyld, er nok det en veldig kompleks problemstilling.

Skylden ligger jo på folket selv. Ifølge økonomisk teori vil det jo alltid bli produsert ting det finnes et marked for, produkter som folk ikke vil ha forsvinner som dugg for solen ganske kjapt.

En annen ting er at hvis vi skulle sluttet å produsere alt av "unyttige materielle goder" ville millioner, kanskje milliarder stå uten jobb på flekken.

[Optimist6]

Ja!

Det gjelder jo å fokusere på å bruke de ressursene man har tilgjengelig på en måte som skaper mest mulig glede for deg selv. VI blir alle påvirket av reklame til en viss grad, men voksne fornufitge individer kaster ikke bort penger på nonsens.

Det kommer jo an på hvordan du definerer materialisme , og hva som er "kortvarige" gleder.

Personlig synes jeg det er bedre å ha noen ting av ordentlig god kvalitet, istedenfor å måtte bytte ut ting 2 ganger i måneden. Dette er også miljøvennlig, mange lager jo dårlige produkter i den hensikt at man skal kjøpe nytt når det blir ødelagt.

Jeg tror imidlertid ikke at folk til stadighet går rundt og bekymrer seg for eiendelen sine som du skriver. Da er man mildt sagt spesiell etter min oppfatning.

Personlig tror jeg ikke materialistiske ting skaper lykke på egenhånd, men at det inngår i likningen slik som alle andre områder i livet. Å hele tiden sammenlikne seg med de som har mest, tror jeg er en dårlig strategi. Istedenfor å jage etter å ha alt av duppeditter, er det jo fornuftig å heller legge litt større penger i ting som faktisk betyr noe for deg. Dette kan være et dyrt og fint kamera, sykkel, fiskesnelle, friluftsutstyr, musikkinstrument, alt etter hva du interesser deg for.

Følger man denne strategien tror jeg man kan få veldig mye ut av "materialistiske gleder" som du kaller det. Når det gjelder spørsmålet om skyld, er nok det en veldig kompleks problemstilling.

Skylden ligger jo på folket selv. Ifølge økonomisk teori vil det jo alltid bli produsert ting det finnes et marked for, produkter som folk ikke vil ha forsvinner som dugg for solen ganske kjapt.

En annen ting er at hvis vi skulle sluttet å produsere alt av "unyttige materielle goder" ville millioner, kanskje milliarder stå uten jobb på flekken.

Bra tankegang, men desverre, det er ikke ALLE som tenker fornuftig. Enig ?

Min personlig mening er at det finnes mange slike men det er ikke sikkert alle utrykker seg på samme måte. F.eks jeg har en kompis som bestemte seg for å kjøpe seg en ny bil. Han har ikke hatt bil på 6 år. Etter det har han utrykket seg for sine beskymringer, når vi er på kino så er han småbeskymra for at han kan ende opp med en parkeringsgebyr, sel v om det er parkert riktig ! når vi er i sentrum, så er han redd for å parkere på visse steder. Og når han først har parkert så er han beskymra for at noen skal lage riper på bilen hans. Men jeg tror slike beskymringer varer kun noen måneder til, når ”bil” gleden blir vanlig så vil han sakte men sikkert slutte å beskymre seg. Det var bare en eksempel...

[Gjest stillness]

Jeg har tenkt på dette mange ganger.Hvor mye vi kjøper,men vi er jo ikke noe spesielt mye mer lykkelige enn de som har lite.

Men det er jo enkelte ting som gir meg mer lykke enn andre ting.For eksempel pc'en min har gitt meg mye lykke vil jeg si,det å kjøpe musikk gir meg også mye,filmer også,mat,kameraet mitt,reiser,dataspill og bøker.Merker ofte at det er de tingene som gir noe tilbake som skaper mest lykke hos meg.

Hvis du hele tiden sammenligner deg med andre og det du ikke har så tror jeg ting kan komme ut av kontroll.Hvis man hele tiden føler at man må ha det nyeste og beste.

Det å være fornøyd med den man har og spare opp til de tingene man ønsker seg istedet for å ta opp forbrukslån er mye mer fornuftig.

Jeg mener at når man har kommet til det steget der man må ta opp forbrukslån for å kjøpe seg ting så er man ute av kontroll.

Endret 1. juni 2011 av stillness