Hjerteproblemer hos kvinner

[Gjest Artionsi con]

Leste i siste utgaven av woman i dag om ei jente som hadde fått hjertesvikt i begynnelsen av 20-årene. Må si jeg selv ble både svimmel og uvel av å lese historien. Har selv noe jeg mener er spasmeangina/hjertekrampe men legen min mener det bare er angst eller muskelsmerter. Og blir bare sendt hjem. Jeg vet i mitt stille sinn at det hverken er angst eller musklene (har hatt og delvis har dette gjevnlig, og det er ikke det samme).

Men er det farlig å ha spasmeangina/hjertekrampe og uregelmessige hjerterytme?

Noen som kan komme med sine erfaringer, evt. sin historie, råd etc.?

[nattsvermer]

Hvis du virkelig er bekymret tror jeg du må fortelle legen din dette slik at h*n kan få forklart hvorfor du evt. ikke har hjerteproblemer. Har de f.eks tatt EKG på deg?

Jeg har slitt en god del selv med angst og stress, og da det stod på som værst var jeg overbevist om at det var noe med hjertet. Dette ble etter hvert så ille at jeg utviklet sykdomsangst. Jeg var overbevist om at jeg skulle få omtrent alt jeg leste om. Jo mer jeg leste, jo værre ble angsten. Og jo mer angst, jo mer hjertebank, dobbeltslag og muskelsmerter i brystet. Heldigvis er angsten nesten helt borte nå, og også hjertesymptomene.

Jeg håper for din del at dette "bare" er angst. Jeg ser at du skriver at du ikke har angst, men jeg forstod ikke at jeg hadde dette før jeg hadde hatt det i flere måneder.

God bedring

[Gjest TS]

Takk for svar =)

Jeg skjønner det er vanskelig å tro at det kan være noe annet enn angst, spesielt hvis man sier man har hatt det. Jeg hadde mye angst for noen år siden, men nå har jeg det kun hvis jeg f.eks skal ute å fly, til tannlegen, møte noen jeg ikke har sett på lenge. En type angst/nerver. Men disse hjerteforandringene kommer når jeg sitter helt avslappet, stort sett på kvelden eller etter jeg har lagt meg og holder på å sovne. Men de kan være borte noen uker og så er de tilbake.

Jeg blir alltid avfeid med at jeg er for ung til å ha hjerteproblemer og også pga. av tidligere angst. Så når man leser (feks. woman) at annen hver kvinne vil i løpet av livet få hjerteproblemer så blir jeg ganske frustrert over ikke å bli hørt. Legen kunne i det minste henvist meg videre, for å utelukke.

Men godt du fant ut at det bare var angst da, og at du har blitt bedre. Det er fryktelig ubehagelig, men helt ufarlig

[nattsvermer]

Da syns jeg du skal gå til legen en gang til og fortelle dette. At du vet hvordan angst føles, og at dette ikke er det. Det er dårlig av legen å ikke utelukke for å roe ned når du virkelig er bekymret! Du kan jo eventuelt gå til en annen lege?