Min bestevenninne har fått barn

[AnonymBruker]

Min aller beste venninne siden barndommen fikk en sønn i februar. Det var en dramatisk setefødsel og hun revet endel. Men hun fikk god hjelp på sykehuset og har tilsynelatende klart seg bra. Jeg besøkte henne hjemme i slutten av mars og hun virket lykkelig med sin lille. Faren også- bare så det er sagt.

Besøkte henne for 2 dager siden (bor et stykke unna) og kom til et hus i kaos med skitt, rot og søppel. Hun var fortsatt i nattøyet når jeg kom, klokken var nesten 14. Hun så ut som et herjet søpkelse. Sønnen hennes så ut til å ha det bra men å se henne sånn var tøft.

Vi fikk snakket litt, sexlivet har i følge henne gått i dass, hun sliter med mye smerter og klarer ikke mestre husarbeidet i tillegg til barnestellet. Mannen hennes bidrar ikke noe særlig, han leker med sønnen etc. men stell/vask/skift gjør han ikke. Han sier "han ikke får det til".

Jeg har så lyst til å hjelpe henne og lurer på om noen her har noen gode forslag til hva jeg kan gjøre? Når jeg besøkte henne sendte jeg henne i dusjen siden sønnen sov godt og fikk tatt unna det verste. Samlet sammen tallerkener, bestill, glass/kopper etc. til å fylle hele oppvaskmaskinen og fikk kjørt den i gang. Jeg gikk ut med all søpla/aviser/matavfall og tømte bleiedunken. Når hun fikk dusjet og kledd seg så laget jeg te og vi fikk litt ro på oss.

Men dette er jo ikke nok så jeg trenger noen gode forslag, jeg klarer nesten ikke tanken på å se henne sånn en gang til.

[Caramba]

Den beste hjelpen er å ta barnet med på en laaaaaaang trilletur, slik at mor kan sove og ta seg en dusj i fred og ro. Å hjelpe med husarbeid er også gull....

Du er en veldig snill vennine og ting bruker å gå seg til etter 2-3 mnd for de fleste... Kanskje du kan oppmuntre henne til å snakke med helsesøster dersom hun har fått en fødselsdepresjon?

[Tabris]

Jeg synes også du virker som en veldig snill og god venninne. Jeg ville tatt en prat med henne og få henne til å ha en alvorsprat med samboeren. Be han om å og i det minste ta husarbeid om han ikke "får til" barnet.

[Nuttapia]

Uffda, det hørtes ikke hyggelig ut.

Synes "han ikke får det til" ble for tynt. Kanskje det er barnefaren du bør ta en prat med? Om han ikke greier å skifte bleie på ungen sin, så klarer han vel å rydde unna søppel og sette på oppvaskmaskina?!

[Gjest annemor30]

Syns du har vært snill og gjort det du har gjort:) Men jeg tror ofte det blir litt slik de første ukene som mamma, ble ihvertfall det her, såsomså med husarbeid og meg selv. Men det bedret seg når babyen fikk litt rutiner:) Spør venninnen din om hun trenger hjelp feks.

[AnonymBruker]

Oi gud.. Stakkars jente. Jeg tror hun kan ha fødselsdepresjoner. Jeg ville forsøkt å snakke med henne, og foreslå en tur til lege. Det skal ikke være sånn..

Og jeg blir så forbanna på disse jævla fedrene!!! For en kvalm oppførsel/innstilling. Han må da se at hans kjære ikke har det bra.

Enig med Caramba, du kan passe barnet litt og jeg ville gjerne også ha hjulpet henne med husarbeid slik at hun kom seg ovenpå igjen.

Men jeg tenker at det ville være smart å få henne til lege.

[AnonymBruker]

Ring mannen hennes og si i fra at den og den dagen kommer du til å ta med deg venninnen din ut for å spise middag eller noe annet morsomt dere har lyst til, og at han må passe ungen denne kvelden.

[AnonymBruker]

TS her... ja jeg tenkte på fødselsdepresjon jeg også. Jeg skal til henne på fredag og tror jeg skal foreslå en legetime. Kan jo tilby meg å bli med henne?

Mannen hennes føler jeg ikke at jeg kjenner godt nok til å ta en alvorsprat med, jeg er jo redd for å gjøre ting verre.

Jo, jeg skal sbsolutt ta henne med ut på middag men det krever jo litt planlegging siden hun fullammer ennå. Babyen er jo ennå ikke 4 mnd. gammel.

[sjøhest]

Jeg syns du høres ut som en fantastisk venninne!

Du kan jo prøve å ta opp hennes tilstand med mannen, på en skånsom måte. Si at du blir bekymret når du ser henne slik, og at du gjerne vil hjelpe, men at han også må trå til. Og ellers enig i at en lang tur med ungen sikkert er stor hjelp. Men mannen har jo selvsagt et større ansvar for å hjelpe enn du har.

[AnonymBruker]

Jeg syns du høres ut som en fantastisk venninne!

Du kan jo prøve å ta opp hennes tilstand med mannen, på en skånsom måte. Si at du blir bekymret når du ser henne slik, og at du gjerne vil hjelpe, men at han også må trå til. Og ellers enig i at en lang tur med ungen sikkert er stor hjelp. Men mannen har jo selvsagt et større ansvar for å hjelpe enn du har.

Det var en god ide, kanskje jeg burde snakke litt med han på tomannshånd. Er kanskje litt pysete av meg. Men jeg kan ikke helt skjønne at han også ikke ser at noe er forferdelig galt.

[AnonymBruker]

TS her... ja jeg tenkte på fødselsdepresjon jeg også. Jeg skal til henne på fredag og tror jeg skal foreslå en legetime. Kan jo tilby meg å bli med henne?

Mannen hennes føler jeg ikke at jeg kjenner godt nok til å ta en alvorsprat med, jeg er jo redd for å gjøre ting verre.

Jo, jeg skal sbsolutt ta henne med ut på middag men det krever jo litt planlegging siden hun fullammer ennå. Babyen er jo ennå ikke 4 mnd. gammel.

Akkurat det ville jeg ha gjort også, synes det høres ut som en god ide

[Caramba]

Det er ikke enkelt å snakke med mannen til vennina di hvis du ikke kjenner ham særlig godt, men er det noen andre du vet om som kanskje heller kunne tatt en prat med ham?

En ide er jo å insistere på at hun blir med deg noen timer på shopping, frisør, cafe etc og at han MÅ ha barnet sitt selv. Noen fedre trenger kanskje et spark bak for å ta litt ansvar...

[Capricorn]

Hvorfor reagerer ikke faren? Han kommer jo hjem til et grisehus og en sliten kone hver dag. Han burde vel kjenne henne så godt at han ser at dette ikke er normalt av henne.

Hvor godt kjenner du han? Du kunne jo tatt en liten telefon til han. Mulig han bare må få seg en vekker. Noen menn er jo slik at de ikke ser ting hvis det ikke leer seg eller at man peker på det for dem

Og er dette fødseldepresjon så burde det vel gjøres noe snart.....

Edit: Jeg syns du er en fantastisk venninne. Alle skulle hatt en som deg når ting ikke er så greit

Endret 25. mai 2011 av capricorn74

[Gjest ticket]

Uff, så trasig, men de første månedene er ofte unntakstilstand. Still opp, rydd, vask, pass barnet og gi mor omsorg, det er gull verd.

[Tabris]

Mannen hennes føler jeg ikke at jeg kjenner godt nok til å ta en alvorsprat med, jeg er jo redd for å gjøre ting verre.

Jeg mente ikke at du skulle ta en alvorsprat med hennes mann, men at du snakker med din vennine og råder henne til å ta en slik prat med egen mann.

[AnonymBruker]

TS her igjen... hun orker ikke snakke med han, hun har forsøkt men sier det ikke fører frem. Jeg går for det å hjelpe henne med å få en legetime og kjøre henne/passe babyen så hun får ro til å snakke med legen og få hjelp videre.

Så får vi ta det derfra. Jeg tror hun er vannvittig sliten.

[Gjest Catwoman]

En annen ting du også kan gjøre er å tilby henne å være hos deg kanskje et par dager (hvis du har mulighet/lyst til det da) som en liten ferie.

Ofte så blir man ekstra sliten av å hele dagen se alt man burde gjort - men som man ikke orker å gjøre. Er hun hos deg trenger hun ihvertfall ikke tenke på noe annet enn babyen.

Ellers synes jeg du høres ut som en god venninne Og en tur til legen er nok ikke så dumt.

[Ciara]

En annen ting du også kan gjøre er å tilby henne å være hos deg kanskje et par dager (hvis du har mulighet/lyst til det da) som en liten ferie.

Ofte så blir man ekstra sliten av å hele dagen se alt man burde gjort - men som man ikke orker å gjøre. Er hun hos deg trenger hun ihvertfall ikke tenke på noe annet enn babyen.

Ellers synes jeg du høres ut som en god venninne Og en tur til legen er nok ikke så dumt.

Støtter denne. Og i det du henter henne sier du til mannen: "Sånn, nå blir det jo mye enklere for deg å få tatt husarbeidet også!" For en fyr.

[mars-mamma]

Jeg ble rett og slett rørt av å lese innlegget ditt, TS! Slike venner skulle alle hatt! Snakk med venninnen din og spør hva du kan hjelpe med. Noen ganger kan det hjelpe veldig å bare ha noen å snakke med/gråt til når man er veldig sliten. Tar hatten av for deg, venninnen din er veldig heldig. Håper du har venner som kan stille opp hvis du selv skulle trenge det også :-)

[barnehagetanten]

Som gravid og hormonell, ble jeg rørt og fikk en klump i halsen av dine gode venninneegenskaper. Høres ut som at venninnen din har fått seg en fødselsdepresjon, og da er forståelse og litt hjelp gull verdt.