Dina_ Skrevet 10. november 2003 #1 Skrevet 10. november 2003 Det står ikke "ønsker du å bli gravid?" på beskrivelsen av denne kategorien, men jeg vet ikke om noen annen plass å poste dette så Jeg var gravid.. 4 måneder på vei.. Det er nå 3 uker siden jeg mistet barnet. 1 uke siden jeg klarte å innse det. Forloveden pusler rundt meg hele tiden og er meget tålmodig, men jeg vet at han innerst inne er lettet over at vi mistet barnet. Det er for tidlig for oss. Jeg selv har så vidt rundet 20 år og han er 27 år. Ganske stor aldersforskjell altså. Dessuten mener han at barn bør bli født inn i et godt og stabilt ekteskap.. At vi må ha mer å tilby det enn det vi har nå. Forsåvidt enig, men alle som har vært gravid vet hvor knyttet man blir til den lille fra dag 1. Han sier vi kan prøve igjen om 3-4 år, men jeg vil så gjerne ha et barn nå. Samtidig er jeg livredd for å bli gravid. Husker ennå hvordan han så ut da jeg fortalte han at jeg var gravid. Husker de vonde dagene og bekymringene. Men vil jo så gjerne ha et barn. Vil ha et barn med han.. At vi skal ha noe spesielt sammen. Til helgen skal vi og besøke en del venner av han fra jobben. Venner som er minst 10 år eldre enn meg, gift og har barn. Kanskje jeg er litt tåpelig og utålmodig, men jeg vil bare ha alt det nå.. Ekteskap.. barn.. *sukk* Ville bare få det ut
Rannva Skrevet 10. november 2003 #2 Skrevet 10. november 2003 :trøste: Stakkar deg! Jeg har aldri vært gravid, og vet derfor ingenting om det du har gjennomgått. Og fremdeles jobber med. Har egentlig ikke noen gode råd å komme med heller. Vil bare si at jeg føler med deg så godt jeg kan. Er bittelitt uenig med forloveden din, forresten. Jeg syns det viktigste er at ungen blir født inn i et stabilt og godt forhold, ikke nødvendigvis ekteskap.. Det er forholdet som betyr noe for barnet, ikke vielsesattesten. Men jeg håper det ordner seg til det beste for dere. Det kan jo være han ombestemmer seg etterhvert.
14062003 Skrevet 10. november 2003 #3 Skrevet 10. november 2003 Jeg tror jeg kan identifisere meg med dine følelser. Vi har i alle fall vært gjennom det samme i samme alder. Forskjellen er at jeg hadde en dustemann som stakk fordi jeg etterlatt mye alene og ble dypt deprimert. Det eneste rådet jeg kan gi er å prate om det - diskuter i heimen. Selv om dere føler forskjellig bør dere "lære hverandre bedre å kjenne" ved å prate åpent om dette. Prat gjerne også med andre om dine tanker og følelser. Etter hvert slipper det taket og etter hvert blir forhåpentligvis din mann klar. Det tok noen år før jeg traff Mannen, men jeg har gjort det. Og i en alder av 26 ble jeg plutselig gravid. Vi mistet, men giftet oss i sommer og livet går faktisk videre, selv om det er vanvittig tungt til tider. Denne mannen støttet meg fantastisk gjennom alt (i motsetning til den feige exen).
Lala Skrevet 11. november 2003 #4 Skrevet 11. november 2003 Huff jeg føler med deg. Har ikke mistet noe barn selv men vet at jeg hadde blitt fryktelig deprimert om jeg mistet et barn. Og du var jo nesten halvveis igjennom. Man begynner jo å glede seg med en gang og når du har kommet over den kritiske fasen, føler man jo hvertfall at man kan innse at du snart vil bli mamma. Din forlovede har nok rett i at det er best om barnet blir født i et stabilt forhold, men ikke nødvendigvis ekteskap. Dere bør vurdere deres tro på forholdet og om dere føler dere klare til rollen som foreldre før dere prøver igjen. Om en av dere nøler, er det grunn nok til å la være. Jeg og min samboer har omtrent samme aldersforskjell mellom oss som dere har, og alle i hans omgangskrets har barn. (Han har også et barn med sin forrige kjæreste.) Så jeg vet hvordan det er. Du vil nok alltid føle et savn og at noe mangler i og med at du også egentlig skulle hatt et barn. Dette er noe du bør forklare din forlovede. Jeg tror gutter tar mye lettere på slike saker enn oss jenter. Vi blir mer knyttet til barnet i magen fordi det blir jo som en del av oss. Og vi føler kjærlighet fra første dag. Syns at du og din forlovede bør sette dere ned og ta en skikkelig prat om hva dere ønsker for fremtiden jeg. (Skriv gjerne privat til meg om du trenger noen å snakke med)
Gjest Hilde K S Skrevet 11. november 2003 #5 Skrevet 11. november 2003 Jeg mistet da jeg var fire månder på vei da jeg var 21 år. Sorgfølelsen var stor og uoverkommelig - ingen fortalte meg at det var naturlig å grine så mye eller å være så lei seg bare av synet av en barnevogn. "Dere er jo så unge og får nye sjanser...." Etter et par uker stakk jeg innom psykologen som var tilknyttet skolen der jeg gikk for å spørre om alt rundt denne enorme sorgfølelsen for et barn som ikke en gang var født. Han sa at i det øyeblikket du bestemmer deg for at du skal beholde barnet begynner du å tenke en framtid sammen med barnet. En voldsom sorgreaksjon var ikke uvanlig. For meg føltes det som om at framtiden var en såpeboble som noen hadde stukket hull på og alt måtte planlegges på nytt. Vi var veldig usikre på om at vi skulle forsøke å bli gravide igjen med en gang, siden dette var et "uhell" og vi kunne tenkt oss å bli ferdige med utdanning før vi fikk barn. Jeg vaklet mye - i det ene minuttet ønsket jeg meg så inderlig et barn, mens i det neste tok fornuften over og jeg ønsket en utdanning. Om dette sa psykologen at det kunne være lurt å sette et tidspunkt der vi skulle begynne å prøve å få barn. Det er lettere å forholde seg til. Vi ble enige om å vente i tre år, til vi var ferdige med utdanning og var i jobb. Nå ville skjebnen det slik at eldstejenta vår var på plass i magen to måneder etter at jeg hadde mistet. Hadde ikke det skjedd, ville vi ha ventet til vi var ferdigutdannet. *Klemmer deg mye - du går igjennom noe av det verste et menneske kan oppleve*
Dina_ Skrevet 11. november 2003 Forfatter #6 Skrevet 11. november 2003 Takk for støtten Som sagt så tok det meg to uker å innse at jeg hadde mistet barnet.. Nå synes jeg det er ganske flaut å tenke på, men akkurat da så virket det helt ekte for meg. Forloveden har vært fantastisk, men jeg tror aldri at han kan forstå hvordan det hele var for meg
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå