UTRO VENNINNE

[Suzy]

Jeg ville tatt det face to face Ninach - det er mest realt.

Det er jo en real sak å si "jeg liker deg som venninne og jeg er glad i deg, men jeg klarer ikke å forholde meg til løgnene og din mangel på moral"...

Kan jo hende det ikke er så lett for henne å fortsette med dette når hun ikke lenger har deg som sin støttespiller - det er vel temmlig åpenbart at hun har brukt deg som ventil (kopier av mail til elskeren osv) og tror du syns dette er greit...?

Syns heller ikke du skal si det til mannen hennes - dette er en sak mellom deg og henne foreløpig, men det er jo greit å si hva du mener om hvordan hun behandler mannen sin også... Du kan jo spørre henne hva hun vill esyntes om deg selv om hun smittet mannen sin med en eller annen "festlig" kjønnssykdom...? Hvordan ville hun forklart det?

Suz

[Gjest Anonymous]

Jeg syns ikke dette er din sak.

Det DU kan ta tak i etter min mening er det hun gjør mot DEG - liker ikke du å høre om erobringene hennes etc, så SI henne det da, be henne holde deg utenfor - og fortell hva du mener om utroskapen hennes. "Dette liker jeg ikke, dette vil jeg ikke være en del av". Og så får du vurdere om du kan være venninne med henne eller om hun ikke holder den "moralske standard" du vil at en venninne skal (fjernt begrep, men du skjønner vel hva jeg mener - KAN/VIL du være venn med en som er utro mot mannen sin, en som stjeler i butikker, en som mishandler bikkja si, en som sniker på trikken...? Bare DU kan finne ut hvor den grensen går - om det går noen grense).

Du skal selvfølgelig ikke si noe til mannen hennes, det er hennes ansvar.

[Gjest Tex]

Jeg vil ta skrittet fullt ut og si ifra jeg også nå, men jeg trenger rett og slett et siste "push" i ryggen for å samle mot nok til å virkelig si ifra....

Ninach

*Pusher Ninach i ryggen*

[Gjest Ninach (ulogget)]

Ja, da var det gjort.

Fy f.en så ekkelt det var.

Jeg ringte henne og sa jeg måtte prate med henne om noe som plaget meg skikkelig, og fortalte at jeg synest det var forferdelig synd og plagsomt å se hvordan hun behandlet mannen sin og at jeg ikke lenger ville vite hva hun drev med.

Jeg sa at jeg følte meg direkte syk under bryllupet deres når jeg visste at hun ikke elsket han hun giftet seg med og at hun burde vise mer selvrespekt enn å holde på å hore rundt slik hun gjør.

Jeg sa en masse og jeg fikk huden full av dritt om at jeg kunne syns hva jeg ville - det var hennes liv og " ikke alle kunne være like perfekt som deg". Flott.

Jeg sa at hvis hun ikke tok konsekvensene av sine handlinger og enten la kortene på bordet for mannen sin og/eller gjør det slutt med elskeren og alle andre sidesprang, ville jeg vurdere seriøst å fortelle ham det selv, for jeg orket ikke være involvert i dette snikeriet lenger.

Jeg spurte hva hun ville gjøre om hun ble gravid; hun sa hun hadde tatt abort for hun ville ikke ha barn med mannen sin-elskeren kanskje,men ikke mannen sin. Hun og elskeren hadde blitt enige om å være på hver sin kant til hans barn var store nok til å takle skilsmisse. :o :o :o

Mye ble sagt og jeg ble forbannet nok til å si at jeg ikke lenger ønsket henne som venninne, for jeg måtte kunne stole på mennesker rundt meg, og når hun holdt på sånnmed mannen sin, hvordan forholdt hun seg da til andre mennesker etc...

Høy temperatur, litt lei meg, litt dårlig samvittighet men det føles litt lettende også.

For en rar dag.

Takk til alle!

*God klem*

[Fakse]

Du har gjort det eneste rette! :trøste:

[Gjest Tex]

Enig med Ragnhild. Flink jente!!!

Stoooor klem til deg....... :klem2:

[Pusekatt]

Du har all grunn til å være stolt av deg selv, Ninach!

Jeg synes du gjorde det eneste rette!

[skogeki]

Så tøff du er! Sats heller mer på andre venninner du har, du!

Bra jobba!

[Gjest Ninach (ulogget)]

Takk.... jeg forstår at jeg burde være stolt over meg selv og at jeg har gjort det rett......men hvorfor er jeg ikke stolt? Er veldig lei meg, og vet ikke helt hvorfor...?!

Uff,for en dag.

[Fakse]

Takk.... jeg forstår at jeg burde være stolt over meg selv og at jeg har gjort det rett......men hvorfor er jeg ikke stolt? Er veldig lei meg, og vet ikke helt hvorfor...?!

Uff,for en dag.

Ikke rart du er lei deg! Det er jo en sorg å miste venner, uansett hva som er årsaken. Og konfrontasjonen har helt sikkert vært opprivende for deg. Men i ettertid kommer du til å være stolt over at du gjorde det riktige!

[Suzy]

Takk.... jeg forstår at jeg burde være stolt over meg selv og at jeg har gjort det rett......men hvorfor er jeg ikke stolt? Er veldig lei meg, og vet ikke helt hvorfor...?!

Uff,for en dag.

Fordi det er sørgelig og oppleves som unødvendig å måtte gå gjennom noe sånt - men det er nødvendig... Og su har vært både klok og flink som har taklet det!

[Kri]

Hadde aldri latt noen holde på sånn. Åssen kan du se mannen hennes i øynene?

Jeg hadde gitt min hyggelige venninde en uke på seg til å fortelle sannheten. Om hun ikke har gjort det innen uken er omme hadde jeg fortalt det selv. det dreier seg litt om å ha respekt for alle man kjenner, ikke bare den parten av et forhold man tilfeldigvis kjenner best. Tenk om han var broren din.....

Hjertens enig!

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Hvorfor i allverdens navn og rike har du ikke konfrontert din veninne med dette tidligere?? Hvordan kan du kalle noen for "veninne" som du ikke tør fortelle din mening til? For meg høres det veldig spesielt ut, jeg sier selv hva jeg mener til mine veninner og forventer det samme fra dem. Folk jeg ikke kan/vil fortelle min oppriktige mening til regner jeg ikke som gode venner/veninner!

Hadde ei som jeg karakteriserte som god veninne oppført seg slik, så hadde jeg tatt det opp med henne leeeeenge før det var snakk om noe bryllup! Hun hadde overhode ikke vært i tvil om at jeg mente det hun gjorde var galg. Hun hadde heller ikke behøvd å tvile på at jeg var glad i henne og ville hennes beste. Bla. fordi jeg faktisk sier hva jeg mener....

Jeg skjønner at du har hatt en større konfrontasjon med henne, og nærmest sagt opp vennskapet. Og du vurderer å fortelle mannen hennes om hvordan hun "virkelig er". Det har du ingenting med, det er faktisk ikke din sak, selv om det er "umoralsk" å være utro.

Kanskje dette kan være en liten lærepenge for deg - om hva er vennskap??

[Gjest sexysadie]

Fatter ikke at du gidder å blande deg inn i d hele tatt jeg da.

Bare si ifra til henne at du ikke gidder å høre noe om disse erobringene hennes og gi ellers faen.