Psykotiske mennesker.

[AnonymBruker]

Har selv opplevd at jeg er veldig forvirret til tider (har en psykisk sykdom, ja!), men jeg er selv redd for å være/bli psykotisk, og lurer egentlig litt på det med om folk som er psykotiske selv vet at de er det?

Sånn som scizofreni, som jeg tidligere var redd for å bli. Folk som er schizofrene vet visstnok ikke at de selv er det, på en måte..

Noen med tanker her?

[Gjest psykotisk?]

Lurer også på dette. To inkompetente leger prøvde i fellesskap å klistre schizofreni-diagnosen på meg når jeg var yngre.

Dette ble tilbakevist etter to ukers tvungen observasjon. Har i dag en diagnose innen nevrosespekteret , men har blitt veldig varsom på f.eks filosofitanker hos meg selv blant annet eller dersom jeg skulle huske noe feil eller observere noe som ingen andre legger merke til.

Hva om disse to hadde rett? Det burde vel ha slått ut i full blomst ettersom jeg er i slutten av trettiårene i dag, men man vet jo aldri, kanskje jeg er komplett sinnslidende nå?

Grøss. En ekkel tanke er det. Nåværende behandler har ikke papirene ifra den perioden og ikke ønsker jeg det heller. Er jo redd for at feildiagnotiseringen skal skje igjen for det er jo det det var (håper jeg). Tror ikke egentlig at dette ville ha skjedd igjen,men unngår å ta det opp.

[Gjest psykotisk?]

Har du vært borti noe helsepersonell som har antydet det?

I såfall burde du kanskje holde deg unna disse. min opplevelse var i hvertfall veldig ødeleggende og har skapt mye frykt i ettertid , både for psykiatri og for å være tungt sinnslidende uten at det er noe som egentlig tyder på det.

Noen psykiatere/ leger har jo dessuten veldig lav terskel for å antyde psykose.

Det å være filosofiinterresert eller usosial kan for eksempel være kriterier for disse behandlerne. Det er bare å google i vei så ser du fort det.

[AnonymBruker]

De jeg kjenner forstod i alle fall ikke at det var snakk om psykose før i ettertid, og de fleste tror vel fortsatt at det rare virkelig har skjedd (når det gjelder ting man har sett/trodd), men at det er over nå. Andre har hatt andre typer psykoser som har bidratt til at de har skadet seg selv, f.eks ved å spise tapet, og da er de klar over at de har gjort det, og at det var pga. psykose. Det finnes de som ikke husker noenting også. Jeg har som personen i innlegg #2 blitt utsatt for overivrige psykologer. Min far er blant annet schizofren og bipolar, og da jeg selv oppsøkte psykolog pga. depresjon fikk jeg beskjed om at jeg antageligvis var schizofren selv. Mye av det jeg fortalte om var visstnok helt typisk for mennesker med psykoselidelser.

Jeg kan nevne et par av tingene så dere kan se hvilket grunnlag psykologene hadde for å stemple meg som schizofren: Nabo med kikkert som hele tiden overvåket huset mitt nattestid (det viste seg senere at han var en gammel kjenning av politiet, og brukte kikkerten for å følge med på hvem i nabolaget som var hjemme og ikke, slik at han kunne gjøre noen enkle brekk). Jeg ble også forsøkt overfalt av en mann med finlandshette da jeg var på vei hjem fra en kveldstur, men klarte heldigvis å komme meg unna ved å løpe hjem. Var ikke så langt unna huset, og min mor hadde sett alt fra vinduet, så hun hadde døren på vidt gap før jeg var fremme. Depresjonen min var visstnok bare en del av diagnosen, og i tillegg hørte jeg stemmer i hodet fordi jeg av og til "snakker med meg selv", type: "Nei, skulle jeg laget istand noe mat, da? Ja, jeg gjør det, jeg."

Hadde det ikke vært for at jeg hadde vitner til begge episodene (takk gud for at jeg hadde det), hadde jeg fått en svært alvorlig diagnose, på tross av at jeg ikke lider av den. De reagerte forresten litt på at jeg kunne fortelle såpass sammenhengende og klart om "psykosene" mine, men bortforklarte det med at de måtte være usedvanlig kraftige.

[Gjest psykotisk?]

De jeg kjenner forstod i alle fall ikke at det var snakk om psykose før i ettertid, og de fleste tror vel fortsatt at det rare virkelig har skjedd (når det gjelder ting man har sett/trodd), men at det er over nå. Andre har hatt andre typer psykoser som har bidratt til at de har skadet seg selv, f.eks ved å spise tapet, og da er de klar over at de har gjort det, og at det var pga. psykose. Det finnes de som ikke husker noenting også. Jeg har som personen i innlegg #2 blitt utsatt for overivrige psykologer. Min far er blant annet schizofren og bipolar, og da jeg selv oppsøkte psykolog pga. depresjon fikk jeg beskjed om at jeg antageligvis var schizofren selv. Mye av det jeg fortalte om var visstnok helt typisk for mennesker med psykoselidelser.

Jeg kan nevne et par av tingene så dere kan se hvilket grunnlag psykologene hadde for å stemple meg som schizofren: Nabo med kikkert som hele tiden overvåket huset mitt nattestid (det viste seg senere at han var en gammel kjenning av politiet, og brukte kikkerten for å følge med på hvem i nabolaget som var hjemme og ikke, slik at han kunne gjøre noen enkle brekk). Jeg ble også forsøkt overfalt av en mann med finlandshette da jeg var på vei hjem fra en kveldstur, men klarte heldigvis å komme meg unna ved å løpe hjem. Var ikke så langt unna huset, og min mor hadde sett alt fra vinduet, så hun hadde døren på vidt gap før jeg var fremme. Depresjonen min var visstnok bare en del av diagnosen, og i tillegg hørte jeg stemmer i hodet fordi jeg av og til "snakker med meg selv", type: "Nei, skulle jeg laget istand noe mat, da? Ja, jeg gjør det, jeg."

Hadde det ikke vært for at jeg hadde vitner til begge episodene (takk gud for at jeg hadde det), hadde jeg fått en svært alvorlig diagnose, på tross av at jeg ikke lider av den. De reagerte forresten litt på at jeg kunne fortelle såpass sammenhengende og klart om "psykosene" mine, men bortforklarte det med at de måtte være usedvanlig kraftige.

Nettopp. Så enkelt kan det være for en psykiater eller psykolog og konstantere psykose.

Skremmende er det. Det var bra at du hadde et vitne til episodene.

[AnonymBruker]

Nettopp. Så enkelt kan det være for en psykiater eller psykolog og konstantere psykose.

Skremmende er det. Det var bra at du hadde et vitne til episodene.

Ja, man skal ikke ta for gitt at folk innbiller seg ting, bare fordi det høres litt spesielt ut. Greit nok at noe skurrer om man stadig blir plaget av bevæpnede, flyvende lemen i klovnekostymer liksom, men av og til skjer det rare ting i virkeligheten også. Den narkomane naboen min med kikkerten var like reell da jeg så ham i vinduet som da han brøt seg inn hos folk (blant annet min egen onkel) og stjal ting.

Det som virkelig er skummelt er at jeg kanskje ville begynt å tvile på meg selv dersom jeg ikke hadde hatt vitner. Mange har stor respekt for psykologer, og man føler jo at de uttaler seg med en viss tyngde - "De vet tross alt bedre enn meg" - Vel, det gjør de ikke alltid.

Kan jeg spørre om hvilken sykdom du har?

[Gjest Peter]

Jeg utviklet paranoid prepsykose og trodde psykologen min var besatt av djevelen eller noe og ville drepe meg med farlige medisiner.

Nå tror jeg ikke det lenger, og skjønner ikke hvordan jeg kunne tro på sånne tanker. Så ja, nå er jeg klar over at det bare var psykose-symptomer.

[Marikke]

Forskjellen på nevrose og psykose er vel nettopp i hvordan personen selv oppfatter det?

Sånn jeg har forstått det, så er man i utgangspunktet ikke klar over at man har en psykose. Det behøver ikke være så ille som at man ser syner eller hører stemmer, men man opplever ting på en annen måte enn det som er "normalt". Det kan være hvordan man tolker ting som skjer, eller at man ser/hører/lukter noe som ikke er der.

[Ethereal]

Nja, tja. Det tror jeg kan være veldig invididuelt, uten at jeg er noen eksepert på dette området.

Men noen mennesker som feks. har schizofreni får hallusjinasjoner og vrangforestillinger, og de kan innbille seg helt ville ting som at de er en ekstremt viktig person, jobber for CIA, blir overvåket osv. De kan også høre stemmer. Jeg er relativt sikker på at når man har slike vrangforestillinger så er man ikke klar over at man har dem.

Som sagt skjer ikke dette med alle som har schizofreni, og generelt er det stort sprik mellom hva man kan oppleve avhengig av hvilke psykiske sykdommer man har

[Gjest Waka]

Nja, tja. Det tror jeg kan være veldig invididuelt, uten at jeg er noen eksepert på dette området.

Men noen mennesker som feks. har schizofreni får hallusjinasjoner og vrangforestillinger, og de kan innbille seg helt ville ting som at de er en ekstremt viktig person, jobber for CIA, blir overvåket osv. De kan også høre stemmer. Jeg er relativt sikker på at når man har slike vrangforestillinger så er man ikke klar over at man har dem.

Som sagt skjer ikke dette med alle som har schizofreni, og generelt er det stort sprik mellom hva man kan oppleve avhengig av hvilke psykiske sykdommer man har

Her blander du sammen schizofreni med paranoid psykose. Paranoid psykose er forfølgelsestanker og vrangforestillinger om å være utsatt for konspirasjoner, at noen er ute etter en osv. Det er noe annet enn szhizofreni.

[AnonymBruker]

Schizofrene kan også ha den type vrangforestillinger og paranoide trekk.

[Gjest Gjest]

Forskjellen på nevrose og psykose er vel nettopp i hvordan personen selv oppfatter det?

Sånn jeg har forstått det, så er man i utgangspunktet ikke klar over at man har en psykose. Det behøver ikke være så ille som at man ser syner eller hører stemmer, men man opplever ting på en annen måte enn det som er "normalt". Det kan være hvordan man tolker ting som skjer, eller at man ser/hører/lukter noe som ikke er der.

Jo, men hvordan er en normal oppfatning av noe? Alle oppfatter jo situasjoner på sitt vis.

Når bikker det over i noe sykelig?

[Gjest Waka]

Schizofrene kan også ha den type vrangforestillinger og paranoide trekk.

Ja, men det er ulike lidelser.

[AnonymBruker]

Ja, de er ulike, men de betyr ikke at de ikke kan ha likhetstrekk

Og det sies vel sånn grovt sett at en nevrose gir sykdomsinnsikt og at den psyke kan se sitt sykdomsbilde, mens en psykose ikke har denne innsikten.

[AnonymBruker]

Her blander du sammen schizofreni med paranoid psykose. Paranoid psykose er forfølgelsestanker og vrangforestillinger om å være utsatt for konspirasjoner, at noen er ute etter en osv. Det er noe annet enn szhizofreni.

Det er to forskjellige lidelser, ja, men noen symptomer kan også overlappe. En med paranoid schizofreni f.eks, kan også ha paranoide forestillinger. Men en person med paranoid psykose vil vanligvis ikke oppleve hallusinasjoner.

Jo, men hvordan er en normal oppfatning av noe? Alle oppfatter jo situasjoner på sitt vis.

Når bikker det over i noe sykelig?

Det skal jo være ganske store avvik fra normen før man vurderes som psykotisk. Når forestillingene uten tvil ikke bunner i virkeligheten og de gjerne også utgjør et problem for personens fungering (selv om personen kanskje ikke ser dette selv akkurat da).

Ellers er det nok sånn at de fleste som blir psykotiske ikke har så mye sykdomsinnsikt der og da, men særlig de som har vært psykotiske mange ganger kan likevel skjønne at det de opplever som helt reelt, sannsynligvis ikke stemmer overens med virkeligheten. Det betyr at noen faktisk selv kan søke hjelp før det går over styr.

Og så er det sånn at en del med angst kan frykte at de skal bli "gale"/psykotiske, og at denne bekymringen blir en del av angstlidelsen. Men grovt sett kan man vel nesten si at de som er veldig bekymret for at de er i ferd med å bli psykotiske, og ikke har vært det før, sannsynligvis "bare" er engstelige og faktisk ikke i ferd med å bli psykotiske.

Og som et tilsvar til en av de anonyme over, så er det ikke sånn at psykologer og psykiatere forsøker å diagnostisere flest mulig psykoser. Tvert i mot er det noe man er veldig nøye med, nettopp fordi f.eks. schizofreni er en alvorlig diagnose å få.

[Marikke]

Det fulle navnet på paranoia er "Paranoid schizofreni". Schizofreni er en stor paraplybetegnelse.

Når det gjelder hva som er "normalt" og hva som er sykelig, så er det nettopp det som er det store spørsmålet i psykologien. Jeg har studert faget i bare halvannet år, og kan ikke svare på det

[AnonymBruker]

Og som et tilsvar til en av de anonyme over, så er det ikke sånn at psykologer og psykiatere forsøker å diagnostisere flest mulig psykoser. Tvert i mot er det noe man er veldig nøye med, nettopp fordi f.eks. schizofreni er en alvorlig diagnose å få.

Psykologer og psykiatere er forskjellige, og det én ser på som en helt opplagt diagnose, kan en annen være fullstendig uenig med. Dette har jeg sett flere eksempler på. Jeg skrev ikke innlegget mitt for å rakke ned på alle psykologer. Jeg vet det finnes gode psykologer, jeg vet det finnes noen få som aldri burde hatt lov til å praktisere, og jeg vet også at selv den beste psykolog kan ta feil - noe som er ganske skummelt med en såpass alvorlig diagnose.

Nå har jeg selvsagt ikke skrevet ned alt vi snakket om de timene jeg var der, kun noen av hovedgrunnene til at akkurat disse to (den ene spesialist) mistenkte schizofreni. De var svært ivrige etter å diagnostisere meg (sikkert mye påvirket av at min far som da faktisk er schizofren gikk til en av disse psykologene selv). I ettertid har andre som har lest epikrisen reagert på de kjappe konklusjonene som ble trukket. Andre psykologer jeg har fortalt nøyaktig de samme tingene til, har sett på det som skjedde som reelle hendelser, ikke vrangforestillinger og psykose.