Lykkepiller

[Gjest Gustav]

Hvordan opplever man seg selv når en "går på" såkalte lykkepiller? Jeg hørte en gang at lykkepillen ikke bare tar vekk de verste "bunnene" - men også "toppene" - de tingene som vanligvis gjør oss ekstra glade. Stemmer det?

Noen som vil dele sine erfaringer?

[Periwinkle]

Dette er jo litt forskjellig fra person til person selvsagt, så kan bare si min opplevelse av "lykkepiller"

Jeg opplevde å bli fryktelig deprimert under oppstart av antidepressiva, og ble verre enn jeg var på forhånd, så ille at det gikk på helsa løs faktisk. Det tok av litt med tiden, men jeg følte ingen virkning. Fremdeles deprimert, men også en slik nummen følelse i kroppen, totalt likegyldig til verden rundt på en måte.

Jeg valgte å avslutte ganske tidlig, så det kan jo være det hadde gått seg til med tiden, men min opplevelse var iallefall ikke bra.

Nå skal det også sies at det er forskjell på såkalte antidepressiva, som er omtalt som "lykkepiller", og stemningsstabiliserende, slik som Lamictal. Vet at en del som har prøvd forskjellige typer antidepressiva, og opplevd sterke bivirkninger, har god erfaring med stemningsstabiliserende isteden.

[forum88]

Jeg gikk på Cipralex i ca 1,5 år pga depresjon (som egentlig ikke var en sterk depresjon sånn sett) Jeg merket ikke så mye forskjell, ble litt bedre, men ikke mye. Gikk derimot opp ca 25 kg pga disse tablettene. Da jeg sluttet forsvant 13 av disse kg med en gang (det beviser at det var pillene som gjorde det!) Jeg trappet ned over ca et halvt år, for å være sikker på at jeg ikke skulle gå på en smell.

Hadde jeg vist at de skulle hjelpe så lite, og at jeg skulle legge på meg så mye, så hadde jeg nok ikke brukt de.. Sliter fremdeles med de resterende kiloene, og det er et år siden jeg sluttet.

(For all del, sinnet er viktigere enn vekten sånn sett, men det hjalp jo ikke sæelig på sinnet mitt heller)

Men for å svare på det du spør om, jeg opplevde ikke sånn store humør endringer egentlig, det hold seg ganske "rett frem". Tror ikke pillene endret noe særlig på det hos meg..

Endret 24. mai 2011 av netten88

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg har gått på zyprexa for depresjon og lamictal for angst i.. oi fem år snart, ble tatt av zyprexaen rett etter jul (endelig ferdig med depresjonen jippi)

Men jeg gikk av zyprexaen innimellom bare for å få følt noe, så for meg var det som ts sier at det tar bort de laveste bunnene,men de tar også vekk de høyeste toppene, så depresjonen forsvant jo, men det gjorde gladkilingen i magen når man er skikkelig glad, og kreativiteten også. OG jeg la på meg nesten 30 kg av dem for jeg var konstant sulten da jeg tok dem...

[Antlers]

Jeg gikk på Zoloft pga. depresjon og panikkanfall, og det som før var helsvart med noen bittesmå lysglimt innimellom, ble plutselig bare evig grått. Jeg følte meg som en zombie - ikke fordi dosen var så veldig høy, men fordi jeg ikke følte noe - hverken glede, sinne eller sorg - kun en slags likegyldighet. Om noen f.eks fortalte en vits, lo jeg påtatt fordi jeg visste den var morsom, ikke fordi jeg syntes den var morsom. Pillene hadde relativt god effekt mot panikkanfall, og de tok brodden av depresjonen, men jeg kunne hele tiden føle den i bakgrunnen. Lykkepiller er forresten et utrolig misvisende ord. For meg var det bare piller som gjorde at jeg holdt meg i live til jeg følte meg sterk nok til å ta et oppgjør med det som var vanskelig.

Jeg hadde mange bivirkninger den første uken. Kvalme, dårlig i magen, lett forverring av depresjonen osv, men det er visstnok helt normalt, og det gikk fort over. Langtidsbivirkningene var apati, munntørrhet og null sexlyst - og da mener jeg NULL sexlyst. Å bli tatt på der nede føltes omtrent like spennende som om å bli befølt på øyenbrynet. Det var helt umulig å oppnå orgasme. Hadde dog ingen vektøkning.

Jeg tror leger ofte skriver ut resept litt for kjapt. Langt fra alle trenger disse pillene, men med ventelister lange som et vondt år hos mange psykologer, blir det jo nettopp som jeg nevnte tidligere - noe som holder deg i live til du er klar til å ta tak i det egentlige problemet. Lykkepiller kan aldri gjøre deg frisk, men de kan gjøre livet litt lettere mens du venter på hjelp (eller på at det skal gå over av seg selv). Joda - jeg trengte nok de pillene der og da, men det var fordi jeg ikke hadde andre alternativer. Hadde jeg visst dengang det jeg vet i dag, hadde piller vært overflødig.

Det som til slutt hjalp meg var å virkelig kjenne på alle de vonde tankene - og ja - det var grusomt de første gangene, men det ble gradvis bedre, og jeg forstod at å skyve alt som var vanskelig unna kun forverret situasjonen. Jeg skulle forresten ønske at noen hadde fortalt meg at det kom til å bli bedre. Ikke fordi det nødvendigvis hadde vært så mye trøst i det der og da, men fordi det hadde vært godt å vite at dette var noe jeg skulle jobbe meg gjennom - ikke noe jeg skulle leve med for alltid.

[Skylight]

Jeg går på Fontex og har gjort det i snart 1,5 år nå og jeg kjenner rett ut hvordan den virker. For meg betyr lykkepillen at jeg kan leve et vanlig liv stort sett hver eneste dag uten å være nedtynget at tunge tanker og gå konstant rundt med skyldfølelse. Jeg har også klart å temme mitt voldsomme temperament fordi jeg rett og slett klarer å ta de følelser og situasjoner innover meg og håndtere de med en hånds avstand. Jeg er ikke likegyldig, på langt nær, men jeg klarer å sortere ut hva som er viktig og mindre viktig i forhold til tidligere hvor det minste lille lass veltet hele dagen.

For meg betyr medisinene et verdig liv!

Det er riktig som blir skrevet at i førsten så blir alt mye verre. Alle symptomene står godt forklart i pakningsvedlegget og man skal også være oppmerksom på at symtomer den første tiden ofte betyr at pillen virker og at man faktisk trenger den for å bygge opp igjen utbrente "lykke-lagre"

Jeg opplevde plutselig bedring fra en dag til en annen. Da hadde jeg sovet og vært kvalm i et par uker i tillegg til at jeg hadde mest lyst til å ta livet av meg. Ingen tanker var realistiske. Plutselig en kveld så jeg meg selv fra utsiden. For første gang klarte jeg å se meg selv som en person som led av egne tanker og en forvridd virkelighet. Jeg klarte rett og slett og distansere meg fra meg selv og mine tanker. Jeg kunne høre hvilke setninger som jeg fortalte meg selv og jeg kunne si til meg selv at dette er en svært deprimert person som snakker til meg hver eneste dag.

Nå har jeg akkurat vært igjennom omtrent samme runden ettersom jeg nettopp har økt doseringen. Fordi jeg fortsatt har dager eller uker hvor ting er litt for vanskelige å takle. Jeg tenker først og fremst på de menneskene som bor i sammen med meg og skal forholde seg til meg, at de klarer å snakke med meg om ting uten at jeg får rasserianfall eller gråter resten av dagen.

Jeg håper med dette å kunne fortelle at pillen kan være positiv for noen og at jeg anbefaler å ikke gi opp for fort med den. Jeg har per i dag ingen bivirkninger, har ikke påvirket verken vekt eller seksualdrift, heller motsatt fordi jeg klarer å nyte de små ting i livet uten å føle meg usikker på å være godtatt som menneske.

Angående toppene som også man flikker litt av, det er ikke rett ut så enkelt som at man plutselig ikke føler god lykke lenger, at man er redd for at livet flater ut. Før kunne jeg være så lykkelig at nærmest gråt av glede. Nå er jeg langt mer lykkelig hele tiden og har overskudd til å skravle og le i hverdagen. Jeg savner ikke å være overlykkelig, det er mye bedre og føle seg generelt lykkelig hver dag. At man setter pris på hele livet og ikke bare toppende av det. Den overlykkelig følelsen man kan føle er ofte like urealistiske som bunnene.

Ser jeg babler enormt i dag over dette, men jeg har akkurat mestrert å snu en dårlig stemning til det mye bedre i dag. Ellers hadde jeg nok grått resten av dagen over det som har skjedd. I stedet føler jeg meg på utsiden av problemet og kan heller hjelpe de rundt meg til å snu og bli glade. Det er en fantastisk gave jeg har fått og jeg ønsker at andre skal få oppleve det samme :-)

[Gjest uAnonymBruker]

"Eli Lilly har tidligere hevdet at Zyprexa´s bivirkningsprofil ikke avviker fra andre tilsvarende preparater. Men 6. oktober ble det kjent at konsernet nå vil merke Zyprexa med en advarsel om risiko for vektøkning, økt blodsukker, forhøyet kolestrolverdi og andre metabolske problemer."

Greit å vite om man blir tilbudt zyprexa... Fontex virker på samme måte som zyprexa, fikk de en gang apoteket var tomme for Z. og legen sa de gikk ut på det samme, så ville kanskje prøvd de før jeg evt byttet til Z.

[Gjest susi]

Jeg går på Fontex og har gjort det i snart 1,5 år nå og jeg kjenner rett ut hvordan den virker. For meg betyr lykkepillen at jeg kan leve et vanlig liv stort sett hver eneste dag uten å være nedtynget at tunge tanker og gå konstant rundt med skyldfølelse. Jeg har også klart å temme mitt voldsomme temperament fordi jeg rett og slett klarer å ta de følelser og situasjoner innover meg og håndtere de med en hånds avstand. Jeg er ikke likegyldig, på langt nær, men jeg klarer å sortere ut hva som er viktig og mindre viktig i forhold til tidligere hvor det minste lille lass veltet hele dagen.

For meg betyr medisinene et verdig liv!

Det er riktig som blir skrevet at i førsten så blir alt mye verre. Alle symptomene står godt forklart i pakningsvedlegget og man skal også være oppmerksom på at symtomer den første tiden ofte betyr at pillen virker og at man faktisk trenger den for å bygge opp igjen utbrente "lykke-lagre"

Jeg opplevde plutselig bedring fra en dag til en annen. Da hadde jeg sovet og vært kvalm i et par uker i tillegg til at jeg hadde mest lyst til å ta livet av meg. Ingen tanker var realistiske. Plutselig en kveld så jeg meg selv fra utsiden. For første gang klarte jeg å se meg selv som en person som led av egne tanker og en forvridd virkelighet. Jeg klarte rett og slett og distansere meg fra meg selv og mine tanker. Jeg kunne høre hvilke setninger som jeg fortalte meg selv og jeg kunne si til meg selv at dette er en svært deprimert person som snakker til meg hver eneste dag.

Nå har jeg akkurat vært igjennom omtrent samme runden ettersom jeg nettopp har økt doseringen. Fordi jeg fortsatt har dager eller uker hvor ting er litt for vanskelige å takle. Jeg tenker først og fremst på de menneskene som bor i sammen med meg og skal forholde seg til meg, at de klarer å snakke med meg om ting uten at jeg får rasserianfall eller gråter resten av dagen.

Jeg håper med dette å kunne fortelle at pillen kan være positiv for noen og at jeg anbefaler å ikke gi opp for fort med den. Jeg har per i dag ingen bivirkninger, har ikke påvirket verken vekt eller seksualdrift, heller motsatt fordi jeg klarer å nyte de små ting i livet uten å føle meg usikker på å være godtatt som menneske.

Angående toppene som også man flikker litt av, det er ikke rett ut så enkelt som at man plutselig ikke føler god lykke lenger, at man er redd for at livet flater ut. Før kunne jeg være så lykkelig at nærmest gråt av glede. Nå er jeg langt mer lykkelig hele tiden og har overskudd til å skravle og le i hverdagen. Jeg savner ikke å være overlykkelig, det er mye bedre og føle seg generelt lykkelig hver dag. At man setter pris på hele livet og ikke bare toppende av det. Den overlykkelig følelsen man kan føle er ofte like urealistiske som bunnene.

Ser jeg babler enormt i dag over dette, men jeg har akkurat mestrert å snu en dårlig stemning til det mye bedre i dag. Ellers hadde jeg nok grått resten av dagen over det som har skjedd. I stedet føler jeg meg på utsiden av problemet og kan heller hjelpe de rundt meg til å snu og bli glade. Det er en fantastisk gave jeg har fått og jeg ønsker at andre skal få oppleve det samme :-)

Kjenner meg veldig mye igjen i det du skriver!

Startet på fontex fot to dager siden. Har gått på de før, gleder meg til å kjenne kroppen våkner til liv igen, uten den konstante følelsen av tristhet og angst, Det er bæde for meg selv og de rundt meg jeg gjør dette. Vil være meg selv, en fornuftig person som klarer å skille de viktige tingene fra de uviktige.