AnonymBruker Skrevet 24. mai 2011 #1 Skrevet 24. mai 2011 Til dere som er i forhold: Hva slags forhold har deres foreldre seg i mellom, dersom de har noe forhold i det hele tatt? Hvor tidlig introduserte dere dem for hverandre? Jeg spør fordi jeg og kjæresten har litt ulik oppfatning av hvor viktig det er at våre foreldre har et forhold på dette stadiet i forholdet vårt. De har såvidt møtt hverandre, men ikke noe utover det. Jeg og kjæresten bor ikke sammen enda engang ( vært sammen i 3 år) , så jeg skjønner ikke hva hastverket er. Kjæresten min vil liksom at de skal "omgås" virker det som. Synes det er hyggelig selvfølgelig, men foreldrene våre er så forskjellige. (Vi flytter sammen nå snart, og da har vi forøvrig tenkt å be begge foreldreparene på middag, så da blir de jo "skikkelig" introdusert.) Dette er absolutt ikke noe problem i forholdet, jeg er rett og slett bare nysgjerrig på hvordan forhold andre svigerforeldre har seg imellom.
la Flaca Skrevet 24. mai 2011 #3 Skrevet 24. mai 2011 Vi begynte å invitere på felles middager etter at vi hadde flyttet sammen. Men vi flyttet sammen et knapt halvår etter at vi møtte hverandre, så jeg vet ikke hvordan det hadde blitt hvis vi hadde vært kjærester og særbo i mange år. Da hadde det vel blitt til at vi alle møttes hjemme hos en av foreldrene vil jeg tro. Jeg tror det kommer an på hvordan foreldrene er skrudd sammen. Men de fleste vil jo bli orntlig kjent med kjæresten til barnet sitt, og da er det naturlig å ønske å treffe foreldrene. Så jeg skjønner kjæresten din.
Gjest pysepusen Skrevet 24. mai 2011 #4 Skrevet 24. mai 2011 Vi hadde vel vært sammen et år da de traff hverandre første gang. Så treffes de i bursdager og sånn nå. Jeg ser ikke hvorfor de skal møtes oftere. 2
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2011 #5 Skrevet 24. mai 2011 Foreldrene mine og svigers treffes oftes gjennom oss ved bursdager, middager, julaften osv. Det hender de inviterer hverandre på kaffe til seg selv. Samtalene går for det meste i smalltalk om hus og hjem, felles barnbarn, været, hytta, osv. De er ikke nære venner som inviterer hverandre på fest, men bekjente som er hyggelige og høflige mot hverandre. De bor i hver din bydel, omlag en mil fra hverandre.
Gjest Heloise Skrevet 24. mai 2011 #6 Skrevet 24. mai 2011 Våre foreldre har ikke møttes. Ganske enkelt fordi de bor i forskjellige land. Men i de 2 lange forholdene jeg har hatt før kjæresten, hadde ikke foreldrene mine og eksenes foreldre noe særlig kontakt. Første forholdet tror jeg de møttes totalt 2 ganger i løpet av 3 år, og andre forholdet tror jeg det kun var ett møte i løpet av 4 år. Jeg ser ingen grunn til at svigerforeldre må ha noe speiell kontakt egentlig. En sjelden gang i høytidene kan vel være ålreit men for meg er det ikke noe krav at mine og hans foreldre skal være nære venner 1
redchilli Skrevet 24. mai 2011 #7 Skrevet 24. mai 2011 Her har vi hatt en felles middag og to hytteturer over en helg hver gang syns det er veldig greit. Vi og svigers bor 8 timer unna mine foreldre, så det er alt vi har fått til etter 3 års samboerskap!
Gjest Ms. Raggsokk Skrevet 24. mai 2011 #8 Skrevet 24. mai 2011 Mine foreldre og hans foreldre kjente hverandre godt før vi ble sammen. Men de har ingen spesiell kontakt, annet enn at de sier "hei" på butikken liksom.
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2011 #9 Skrevet 24. mai 2011 Vi begynte å invitere på felles middager etter at vi hadde flyttet sammen. Men vi flyttet sammen et knapt halvår etter at vi møtte hverandre, så jeg vet ikke hvordan det hadde blitt hvis vi hadde vært kjærester og særbo i mange år. Da hadde det vel blitt til at vi alle møttes hjemme hos en av foreldrene vil jeg tro. Jeg tror det kommer an på hvordan foreldrene er skrudd sammen. Men de fleste vil jo bli orntlig kjent med kjæresten til barnet sitt, og da er det naturlig å ønske å treffe foreldrene. Så jeg skjønner kjæresten din. Ja, men det er jo forskjell på å ønske at de skal treffes, og det å ønske at de skal være omgangsvenner
leirbål Skrevet 24. mai 2011 #10 Skrevet 24. mai 2011 Hos oss treffes de i bursdager, dåp, ol. Det er helt greit. De liker hverandre, men det er mannen min og jeg som har valgt hverandre. At de er foreldrene våre betyr ikke at de må bli omgangsvenner. 1
la Flaca Skrevet 24. mai 2011 #11 Skrevet 24. mai 2011 Ja, men det er jo forskjell på å ønske at de skal treffes, og det å ønske at de skal være omgangsvenner Fikk inntrykk av at det bare var snakk om å treffes i ny og ned her, over en middag for eksempel. Det syns jeg vil være naturlig når det har gått 3 år, og har ikke noe med omgangsvenner å gjøre.
LukaFrost Skrevet 24. mai 2011 #12 Skrevet 24. mai 2011 Mine foreldre og svigerforeldre bor såppas langt fra hverandre at de kun vil treffes ved spesielle anledninger. Helt greit. Jeg har ikke noe behov for at de skal være omgangsvenner. Det holder at de klare rå prate sammen når de treffes, og det gjør de. Foreløbig har de truffet hverandre et par ganger, dvs svigerfar har ikke truffet pappa enda.
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2011 #13 Skrevet 24. mai 2011 Fedrene våre var på fisketur da de var unge og hang i samme miljø (selv om den ene pappaen er 15 år eldre enn den andre), mødrene våre har samme yrke og har derfor møtt hverandre på jobb i snart 30 år. De har et ganske godt forhold Vi bor ikke i samme by som foreldrene våre, men de møtes av og til (bursdager, jul, osv.) - både med og uten oss barna. 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2011 #14 Skrevet 24. mai 2011 Svarer som mor/svigermor. Jeg syns det forholdet er veldig anstrengende. Vi er totalt forskjellige mennesker. Absolutt ingen felles interesser. Det eneste felles er barna, men det begrenser seg hvor mye vi kan snakke om de. Klarer ikke å slappe av med dem. Er vi på middag sammen er stemningen anspent fordi vi sliter med å få praten til å gå. Vi er en livlig familie med latter og glede rundt bordet, mens guttens familie er fryktelig stive og "kjedelige" i mine øyne. Vi tar gjerne et glass vin til maten mens der i huset er alkohol bannlyst. Klarer meg uten vin de gangene jeg spiser med dem, men føler at hensynet blitt tatt kun en vei. Det er alltid vi som må følge deres levemåte. Dette er ikke lett, men gjør det for min datter. Heldigvis bor de et stykke unna så det blir ikke så ofte. 2
Gjest Gjest Skrevet 24. mai 2011 #15 Skrevet 24. mai 2011 Snart svigermor her.. Ser ingen grunn overhodet til å omgåes det andre foreldreparet annet enn pliktløpet, ved offisielle anledninger som angår begge familier. Håper ikke noen har ønsker om at jeg skal være omgangsvenn/venninne med den andre familien! Det er ok å be begge familier til sammenkomst for eksempel når dere har flyttet sammen. Men forøvrig, nei, det er ikke naturlig å "parre sammen" resten av galningene. 1
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2011 #16 Skrevet 24. mai 2011 Mine foreldre har ennå ikke møtt hans foreldre. Eller, min mor møtte foreldrene hans da vi ble hentet hver for oss på flyplassen en gang. Snakket vel sammen i 5 minutter. Vi har vært sammen i 5 år, og har bodd sammen i studentleilighet i to år. Tror min mor ønsker å bli bedre kjent med dem... Gruer meg til foreldrene hans skal møte min far, som kan være høyrøstet og liker å ta seg en dram eller ti. Moren min er jeg ikke flau over. De er skilt og min far har blitt samboer med en veldig hyggelig dame. Foreldrene hans er aktive i en menighet (ikke den norske kirke). Hjelp...
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2011 #17 Skrevet 24. mai 2011 Mine foreldre har ennå ikke møtt hans foreldre. Eller, min mor møtte foreldrene hans da vi ble hentet hver for oss på flyplassen en gang. Snakket vel sammen i 5 minutter. Vi har vært sammen i 5 år, og har bodd sammen i studentleilighet i to år. Tror min mor ønsker å bli bedre kjent med dem... Gruer meg til foreldrene hans skal møte min far, som kan være høyrøstet og liker å ta seg en dram eller ti. Moren min er jeg ikke flau over. De er skilt og min far har blitt samboer med en veldig hyggelig dame. Foreldrene hans er aktive i en menighet (ikke den norske kirke). Hjelp... Jeg kan også legge til at det er noen timers kjøretur mellom dem, så det er ikke slik at de tilfeldigvis møtes på butikken...
AnonymBruker Skrevet 24. mai 2011 #18 Skrevet 24. mai 2011 Vi holder foreldrene våre bevisst fra hverandre. De har tatt en kopp kaffe i stua vår, så de har møttes, men de er så ulike at det ikke er verdt det å tvinge dem sammen.
Niennas Skrevet 24. mai 2011 #19 Skrevet 24. mai 2011 Nå har det seg sånn at kjæresten min har så og si bodd hos meg siden vi ble sammen, så foreldrene våres møttes etter et halvt års tid, sånn offisielt. Nå inviterer de hverandre på middag i ny og ne, og kommer veldig godt overens. Jeg tror nok at de kommer til å bli omgangsvenner etterhvert, for de trives veldig godt sammen Jeg synes det er veldig deilig!
Plutseliten Skrevet 24. mai 2011 #20 Skrevet 24. mai 2011 Mine og hans foreldre har møtt hverandre, men ikke mer enn det. Nå bor de jo på hver sin kant av landet, så det vil bli vanskelig å treffes så ofte. Dessuten er det kanskje like greit, for de er veldig forskjellige.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå