KaDust Skrevet 25. mai 2011 #21 Skrevet 25. mai 2011 Har flere fæle jeg virkelig skulle ønske jeg turte å gå ut med. Men nei. Så da får det bli med denne: Jeg digger bondemusikk. :gjeiper:
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2011 #23 Skrevet 25. mai 2011 Jeg skulle ha tatt 3 eksamener dette semesteret, men jeg tar bare 1. Alle tror at jeg har møtt opp på de to andre også. Jeg ble misbrukt av pappa da jeg var liten (kun på nettene da han trodde jeg sov). Alle tror at jeg har den perfekte far, og det er han jo, bortsett fra det som skjedde.
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2011 #24 Skrevet 25. mai 2011 Jeg sliter med depresjon, men later som om alt er bra for at de rundt meg ikke skal blir bekymret igjen. De tror alt går bra, men sannheten er at jeg sliter som bare det, spesielt med å komme meg gjennom eksamensperioden.
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2011 #25 Skrevet 25. mai 2011 Jeg hadde en dødshard oppvekst. Det preger meg i voksen alder. Mine nærmeste vet om mine tunge år som barn og ung voksen. De sier hvor sterk jeg er, at jeg er den sterkeste de vet om, at jeg klarer meg alltid. Det er sant, jeg har alltid klart meg, jeg har alltid kommet over ting og lært å leve med de, jeg er oppegående og smart til tross for alt som har skjedd. Det de ikke vet er at jeg ikke er i stand til å elske meg selv, godta meg selv, like meg selv, og heller ingen mann. Jeg vil bli forevig singel fordi jeg ikke kan åpne meg for noen eller stole på noen. Hver dag er det en vanvittig smerte å føle seg så alene..
FrøkenJosefine Skrevet 25. mai 2011 Forfatter #26 Skrevet 25. mai 2011 til dere alle sammen! Så vakre dere er... Husk at vi er ikke hemmelighetene, vi bare har de i ryggsekken! Så gode dere er som tør skrive de ned.. det er viktig! Store, gode varme klemmer til dere alle sammen, vakre sjeler! 2
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2011 #27 Skrevet 25. mai 2011 til dere alle sammen! Så vakre dere er... Husk at vi er ikke hemmelighetene, vi bare har de i ryggsekken! Så gode dere er som tør skrive de ned.. det er viktig! Store, gode varme klemmer til dere alle sammen, vakre sjeler! Stor, varm, god klem til deg også, vakre sjel! 1
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2011 #28 Skrevet 25. mai 2011 Jeg hadde en dødshard oppvekst. Det preger meg i voksen alder. Mine nærmeste vet om mine tunge år som barn og ung voksen. De sier hvor sterk jeg er, at jeg er den sterkeste de vet om, at jeg klarer meg alltid. Det er sant, jeg har alltid klart meg, jeg har alltid kommet over ting og lært å leve med de, jeg er oppegående og smart til tross for alt som har skjedd. Det de ikke vet er at jeg ikke er i stand til å elske meg selv, godta meg selv, like meg selv, og heller ingen mann. Jeg vil bli forevig singel fordi jeg ikke kan åpne meg for noen eller stole på noen. Hver dag er det en vanvittig smerte å føle seg så alene.. Kjenner meg igjen i det du skriver, og føler det på samme måte. Vil gi deg en
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2011 #29 Skrevet 25. mai 2011 Kjenner meg igjen i det du skriver, og føler det på samme måte. Vil gi deg en Det synes jeg er helt forferdelig, jeg føler med deg. Ingen burde føle seg så ille som jeg føler meg om dagene, det unner jeg ingen. Varm klem fra meg også
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2011 #30 Skrevet 25. mai 2011 Jeg vokste opp med foreldre som var tunge rusmisbrukere. Jeg har klart meg bra og har nå et normalt familieliv med mann og barn. Men inni meg sliter jeg i perioder. Blant annet med spiseforstyrrelser og vonde tanker. Mannen min vet om disse problemene, men jeg velger å holde det hemmelig for resten av familien slik at de ikke skal bekymre seg for meg
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2011 #31 Skrevet 25. mai 2011 Jeg har det av og til så vondt at jeg vurderer selvmord som en mulig utgang. Ikke ment som at jeg kommer til å ta livet av meg, men det å tenke på at jeg en gang skal dø uansett, gjør tunge dager lettere å komme seg gjennom. Jeg tror ikke jeg er suicidal i praksis, bare i teorien.
FrøkenJosefine Skrevet 25. mai 2011 Forfatter #32 Skrevet 25. mai 2011 (endret) Jeg har det av og til så vondt at jeg vurderer selvmord som en mulig utgang. Ikke ment som at jeg kommer til å ta livet av meg, men det å tenke på at jeg en gang skal dø uansett, gjør tunge dager lettere å komme seg gjennom. Jeg tror ikke jeg er suicidal i praksis, bare i teorien. Sånn har jeg det mange ganger også.. Det handler ikke om selvmordsPLANER men tanker... Det er visst normalt, men allikevel veldig vondt! Jeg har løst det med å snakke om det med venner og familie og så jeg ufarliggjør det for meg selv og andre så de ikke trenger å være redd for meg.. for jeg kommer aldri til å gjennomføre det, men får tanker innimellom og da trenger jeg snakke om det! Veldig bra du tør si det høyt, for da blir tankene mindre skremmende.. God klem! Endret 25. mai 2011 av FrøkenJosefine
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2011 #33 Skrevet 25. mai 2011 Sånn har jeg det mange ganger også.. Det handler ikke om selvmordsPLANER men tanker... Det er visst normalt, men allikevel veldig vondt! Jeg har løst det med å snakke om det med venner og familie og så jeg ufarliggjør det for meg selv og andre så de ikke trenger å være redd for meg.. for jeg kommer aldri til å gjennomføre det, men får tanker innimellom og da trenger jeg snakke om det! Veldig bra du tør si det høyt, for da blir tankene mine skremmende.. God klem! Veldig glad jeg turte å si det høyt, jeg ser at jeg ikke er alene, og jeg ser at det ikke er SÅ uvanlig heller, takk for at du deler egenerfaringer med meg! Sammen er vi sterkere Klem!
FrøkenJosefine Skrevet 25. mai 2011 Forfatter #34 Skrevet 25. mai 2011 Veldig glad jeg turte å si det høyt, jeg ser at jeg ikke er alene, og jeg ser at det ikke er SÅ uvanlig heller, takk for at du deler egenerfaringer med meg! Sammen er vi sterkere Klem! Jeg mente mindre skremmende selvfølelig.. Har noen ganger så mye å si at fingrene ikke henger med..hehe Ja, noen ganger blir man redd av sine egne tanker... at man tror man begynner bli gal og fullstendig miste vettet! Men tror det er en liten forsvarsmekanisme, at man har muligheten til det hvis det blir værre..men så tar instinktene over også gjør man alt for å overleve allikevel! God klem til deg! Og ja, sammen er vi sterkere..derfor det er viktig og komme ut med vonde tanker, så de ikke spiser oss innenfra! Ingen skam i å ha følelser og tanker..
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2011 #35 Skrevet 25. mai 2011 Jente her - Jeg irriterer meg veldig over enkelte mennesker hvis de har en "defekt". Snakker spesielt. Tygger fort. Klager over småting. Uvaner rett og slett. - Blir fort sjalu på spesielle jenter som får komplimenter, selv om jeg gjerne kan gi det til dem selv (?).. - Jeg kunne ønske jeg hadde en frisk kropp, selv om jeg sier at alt går bra. - Formålet med en samtale med andre mennesker er å få dem til å reflektere og få orden på tankene demmes = Hobbypsykolog.. Kanskje i strid mot første punkt? - Jeg liker porno.
AnonymBruker Skrevet 25. mai 2011 #36 Skrevet 25. mai 2011 Jeg slo kjæresten min en gang når vi kranglet. Jeg var så sint og fortvilet at jeg ikke klarte å la vær. Det var med flathånda, og ikke så hardt, men uansett. Sånn gjør man ikke. Jeg har så fryktelig dårlig samvittighet.
Monica76 Skrevet 25. mai 2011 #38 Skrevet 25. mai 2011 Jeg liker ikke musikk i det hele tatt! Ikke jeg heller.
KaDust Skrevet 26. mai 2011 #39 Skrevet 26. mai 2011 Jeg har utrolige dårlige matvaner, selvom det har vært vanskelig for meg å innse før nå. Slet mye med spiseforstyrrelsen anoreksia før, så nå når jeg faktisk spiser og ikke tenker noe særlig over det, så har jeg hele tiden følt at jeg ikke har noe problem med mat. Men joda, det har jeg. Om jeg må lage mat selv så går jeg heller sulten, og når jeg først spiser så inneholder det nesten ikke proteiner. Middag blir det heller ikke på meg med mindre jeg spiser varmmat i lunsjen på jobb. Jeg vet at jeg må ta tak i meg selv å starte å lage mat, men jeg klarer det bare ikke fordi jeg HATER det og i tillegg må bruke flere timer på å lage mat hver gang siden jeg ikke har naturlige matlagningsevner. Det er slitsomt at jeg må lage samme rett 3-4 ganger før jeg får det til, og ikke minst har jeg ikke råd til det. Så derfor går jeg uten proteinene og karbohydratene jeg trenger, og derfor får jeg ikke resultater på treningen. Og jeg liker det ikke.
AnonymBruker Skrevet 26. mai 2011 #40 Skrevet 26. mai 2011 Jeg også... Har så lyst til å få det ned på svart hvitt og poste som anonym, men...tør ikke... Kan det være så farlig så lenge man er anonym da? Jeg har oppdaget i senere tid at ekteskapet mitt som begynte så bra for mange år siden rakner....... Det hadde jeg ikke trodd på en av mine lykkeligste dager. Jeg trodde det ville vare livet ut. Nå har jeg bare den snikende, uggne følelsen av at dette ikke går og det bærer jeg på alene foreløbig.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå