Jeg liker ikke babyer.

[AnonymBruker]

Babyer er vanvittig uinteressante, så jeg er enig med TS. Har en nevø på fem mnd nå og alle rundt meg snakker om at nå begynner han å bli mer menneskelig og kommuniserer masse, og jeg ser bare en fettklump uten noe som helst mimikk. Synes egentlig ikke eldre barn er noe særlig heller, for de blir bare mer møkkete og høylytte jo eldre de blir.

[Tootikki]

Er det andre som har det som meg? Og har dere fått barn likevel? Har det endret seg da?

Ja.

[Kara W]

Jeg syntes ikke babyer var noe særlig, hverken før eller etter at jeg fikk barn. Selv etter to barn tenker jeg på graviditet og spedbarnsperioden som et "nødvendig onde" for å få barn. Jeg har alltid syntes at barn var fascinerende, og har aldri vært i tvil om at jeg skulle ha egne.

Da jeg gikk gravid og etter fødselen av førstemann gikk jeg stadig og ventet på denne stormende forelskelsen som så mange prater om, men den kom aldri. Babyen dukket opp, men følelsene uteble. Jeg fikk det jeg vil kalle et morsinnstinkt, og ønsket å gjøre det som var bra for ham, men ikke noe utover det. Først da han var rundt 2 mnd begynte jeg å få følelser for ham, og han var rundt året før jeg elsket ham. Nå er han verdens beste 3-åring og jeg kunne ikke ønske meg et bedre barn.

Så ja, man blir glad i sine egne barn selv om man ikke liker andres babyer. Og babyperioden går fort nok over, og de vokser opp til å bli fascinerende små vesener som sier og gjør de mest fantastiske ting

[AnonymBruker]

Jeg hater babyer. De driter i den ene enden og gulper i den andre.

[Næjøss]

Kjære TS, tro meg, du er ikke alene! Jeg er også en av dem som ikke helt skjønner greia med "aaaaaaw så nusselig"..

Jeg ser for meg at når jeg selv får barn så vil jeg sikkert tenke annerledes om mitt eget barn. Men jeg tror jeg alltid vil grine litt på nesa når det kommer til andres babyer..

[Gjest imli]

Eg har aldri vore av typen som er "glad i barn". Etter at eg fekk barn (som eg elskar) sjølv, tykkjer eg det er lettare å like andres ungar og. Er rett og slett tryggare på ungar - før var dei litt "skumle", eg visste liksom aldri korleis eg skulle snakke til dei. No som eg har eigne ungar veit eg korleis ungar flest "fungerar" Men eg kunne aldri tenkt meg å jobbe i barnehage eller skule. Har nok med mine eigne heime om eg ikkje skal ha ungar på jobb og

[bukett]

TS, det gjør vel ingenting...du kan jo like babyene når de blir større og kan snakke, osv.

Jeg er ikke overbegeistret for tenåringer (spesielt ungdomsskolealder), men må jo bare ta det som en del i pakken.

Atter andre takler ikke så godt alderdom og gamle folk...da mener jeg de som er på institusjon. Selv er jeg vel en av de, som synes alderdom er lite flatterende.

For hvert enkelt individ er det jo et livshjul...vi fødes og vi dør. Så om du ikke liker babyer, så liker du kanskje mennesker.