Dårlig samvittighet overfor mamma

[AnonymBruker]

Vi er en familie på 4.. To tenåringer - jeg og min søster, og mamma og pappa. Pappa har ikke annen utdanning enn vgs, men har tjent greit og til og med bedre enn andre som faktisk har utdanning etter vgs. Ingen lønn å hoppe i taket over, men helt grei og fullt god nok til å leve ok på. Mamma har en god og lengre utdanning, en flott og stabil jobb. Hun er veldig pliktoppfyllende, og gjør ALT for meg og lillesøsteren min. ALT. Hun er en skikkelig supermamma og jeg beundrer henne veldig. Det er bare det at jeg har så EKSTREMT dårlig samvittighet.. Mamma tjener egentlig jævlig bra(langtlangt over gjennomsnittet), men i og med at pappas lønn ikke er like bra går det på en måte litt opp i opp. Pappa er også ganske gjerrig, og spiller bort litt av pengene sine på spill og sånn... Ikke store summer, men det er penger han kunne ha brukt på familien. Mamma jobber vel så og si hver dag, dag/natt, og det gjør meg INNMARI lei meg! Hun er i veldig god form og trives med jobben sin som er veldig meningsfull, men selvfølgelig ønsker hun litt fri hun også, men for at ting skal gå rundt og enda mer til må hun jobbe så mye. Det er vondt, jeg unner henne mye mer fri. Jeg forlanger vel ganske mye i tillegg, jeg er på shopping 1 gang i uken(klær, sminke, hår o.l.), er hos frisøren en gang i mnd. og gjør litt mer enn å klippe meg..

Jeg har også hatt det ganske vondt de siste par årene. Jeg har blitt brukt som kasteball av venninnene mine, i det ene øyeblikket har jeg mange venner og føler meg virkelig verdsatt, men i det andre har jeg ikke en eneste en, og sitter helt alene og føler meg skikkelig ensom. Jeg er veldig sosial, elsker å finne på masse moro og kos og hater å ikke gjøre noen ting.

Den vonde perioden har fått meg til å tenke over litt alternativer og sånn. Jeg klarer ikke gå på videregående her lenger, jeg har det HELT forferdelig med alle "vennene" mine o.l. Føler meg veldig alene på skolen i perioder som resulterer i skyhøyt fravær(har til "gjengjeld" utrolig gode karakterer i det minste), og tenker på å reise til utlandet for å gå på skole. Begynne på nytt rett og slett, men dette koster titalls tusen kroner, det jeg har tenkt på koster nærmere 100,000, og det gjør så vondt å tenke på at mamma må finansiere dette. Samtidig ødelegger jeg skolegangen min hvis fraværet mitt skal fortsette samme retningen. Og nei, det er umulig å snakke med de jentene ang. situasjonen. De er en gjeng med bitches og backstabbere, og det er dette som er ulempen ved å tilhøre de populære gjengene. Har inntrykket av at de som er mindre "populære" er langt bedre mennesker.

Hva skal jeg gjøre!? Det er ikke sånn at forbruket mitt knuser økonomien vår, langt i fra, men det er dette med at jeg vil studere i utlandet jeg stusser på. Jeg bare klarer ikke, for alt i verden, å bo her lenger. Jeg bare klarer ikke bo i Norge generelt, jeg må ut i verden, begynne helt, helt på nytt. Det er trist å tenke på å flytte fra familien sin, jeg HATER tanken, får en stor og vond klump i halsen.. Men jeg må tenke på mitt eget beste også. Mamma har gått sånn halvveis med på det, hun vet at jeg ikke trives her. Men en SÅ stor sum bør deles på begge parter(altså både mamma OG pappa), men pappa synes selvfølgelig dette er noe tull. Han er en god far, men han er ikke forståelsesfull når det kommer til noe som helst.

Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget, er vel ikke så mye å få gjort.. Har dere noen synspunkter?

[AnonymBruker]

Beklager.. Men jeg ser på innlegget ditt som "stakkars mamma har det så vondt, jobber så mye, tjener alt hun kan for oss, men jeg har ikke lyst å slutte med forbruket mitt, og det gir meg dårlig samvittighet" og blabla.

Vil du hjelpe moren din så vet du hva du faktisk må bidra med, få deg en jobb og tjen pengene dine selv, sorry kid.

[AnonymBruker]

Beklager.. Men jeg ser på innlegget ditt som "stakkars mamma har det så vondt, jobber så mye, tjener alt hun kan for oss, men jeg har ikke lyst å slutte med forbruket mitt, og det gir meg dårlig samvittighet" og blabla.

Vil du hjelpe moren din så vet du hva du faktisk må bidra med, få deg en jobb og tjen pengene dine selv, sorry kid.

TS her.. Jeg har faktisk tenkt på å skaffe meg jobb Men mente at et skoleår i utlandet blir veldig dyrt, og at det vil bli ganske "tøft" for mamma alene å skulle betale det.. Hun har lite gjeld(ferdig nedbetalt om 1 år ca.) og sparer en del penger hver mnd., men i og med at jeg verken snuser/røyker skulle jeg få gratis førerkort, så nå sparer hun til det til både meg og søsteren min.. Og det er litt penger. + at hun sparer penger til hver sommerferie, slik at vi ikke trenger å dra til de billige drittstedene, Sunny Beach og Tyrkia, hvis du skjønner. Ingen låning her i gården, nei

[mac84]

Hvilket land ønsker du å studere i/flytte til? Ønsker du virkelig å gå på skole i utlandet som koster penger, så senker du forbruket ditt (shopping en gang i uka??), får deg en jobb og begynner å spare. Jeg studerte selv fire år i USA, og finansierte dette helt selv med lån og stipend fra Lånekassen og ved å jobbe i sommerferier...

[mac84]

TS her.. Jeg har faktisk tenkt på å skaffe meg jobb Men mente at et skoleår i utlandet blir veldig dyrt, og at det vil bli ganske "tøft" for mamma alene å skulle betale det.. Hun har lite gjeld(ferdig nedbetalt om 1 år ca.) og sparer en del penger hver mnd., men i og med at jeg verken snuser/røyker skulle jeg få gratis førerkort, så nå sparer hun til det til både meg og søsteren min.. Og det er litt penger. + at hun sparer penger til hver sommerferie, slik at vi ikke trenger å dra til de billige drittstedene, Sunny Beach og Tyrkia, hvis du skjønner. Ingen låning her i gården, nei

Nei, skjønner ikke - synes du burde vært fornøyd med ferie til disse "billige drittstedene, Sunny Beach og Tyrkia"...

I tillegg, hvorfor skal moren din betale skole i utlandet??

[AnonymBruker]

Ok.. Du høres bare veldig bortskjemt ut nå, hører du det selv?

Mamma sparer til ditt, mamma sparer til datt, mamma sørger for ditt, mamma sørger for datt, "billige drittsteder" ja? Det sier litt om holdningene dine..

Sorry, jeg står ved det jeg sa, slutt å shoppe for penger du ikke har, slutt å regne med at moren din fikser alt for deg, slutt å være avhengig og uselvstendig. Om du vil utgjøre en forskjell, så få deg en jobb, tjen pengene dine selv og ta ansvar for din økonomi. Med dine penger, kan du bestemme hva du selv vil gjøre.

Du synes moren din har det så grusomt og fælt, hovedsaklig pga hun bruker MYE penger på sin familie, men du har ikke tenkt å ta ansvar og gjøre noe med det?

Unnskyld meg, men.. ja.

[Gjest Illiya]

Det nytter ikke å rømme fra problemene sine. Du vil møte nye problemer hvor du enn bosetter deg. Hvis du ikke løser venninneprobleme dine, vil du få samme type problemer andre steder.

Så start med å ta deg sammen. Se etter nye venner blandt de mindre populære, som du sier antagelig er bedre venner enn de du har nå. Om ikke det nytter, så kan du bytte skole. Få en ny start uten at du "må" rømme til utlandet alene.

Du sier du har mye fravær. Hvordan tror du fraværet ditt blir hvis du bor i utlandet og skal ta alt ansvar selv, når ikke klarer det nå med familien rundt deg?

Dette med forbruk og dårlig samvittighet overfor moren din fordi du bruker mye penger...hva i all verden gjør du hos frisøren 1 gang pr mnd? Det hadde sikkert hjulpet litt på samvittigheten om du hadde kuttet ned til annenhver mnd, kanskje sjeldnere også.

Og hvorfor ikke skaffe seg en jobb, ettersom du har høyt forbruk? Da vet du at det er DINE penger du bruker, penger du har jobbet for selv, og som ikke moren din har måttet jobbet for.

Kanskje på tide å bli litt voksen og ta litt ansvar?

[AnonymBruker]

Hvilket land ønsker du å studere i/flytte til? Ønsker du virkelig å gå på skole i utlandet som koster penger, så senker du forbruket ditt (shopping en gang i uka??), får deg en jobb og begynner å spare. Jeg studerte selv fire år i USA, og finansierte dette helt selv med lån og stipend fra Lånekassen og ved å jobbe i sommerferier...

Har tenkt på Australia.. USA også, i og med at dette er billigere. Jeg kan godt senke forbruket mitt litt og få meg jobb, men det er veldig begrenset hvor mye jeg kan tjene også? Jeg har fremdeles skole å fullføre, har en eksamen å tenke på og har et par uker på å gjøre mitt beste for avgangskarakterene mine.. Er det ikke slik at i Australia starter skoleåret på vinteren? Da kan jeg jo alltids jobbe heltid frem til den tid. Da vil jeg jo ha opparbeidet meg en god slant med penger

Hvor mye får man fra Lånekassen? Tenker at det er dumt å begynne med lån i en så ung alder, det ikke engang er sikkert jeg klarer å nedbetale det engang!

[AnonymBruker]

Nei, skjønner ikke - synes du burde vært fornøyd med ferie til disse "billige drittstedene, Sunny Beach og Tyrkia"...

I tillegg, hvorfor skal moren din betale skole i utlandet??

Mamma og pappa vil heller ikke dra til Sunny Beach og Tyrkia, og ikke fordi det er billig, billig er bra, men ærlig talt. Maken til trashy steder trodde de fleste var klar over det. Kjenner mange som har vært der, og erfaringene har vært blandet, for å si det sånn

[AnonymBruker]

Mamma og pappa vil heller ikke dra til Sunny Beach og Tyrkia, og ikke fordi det er billig, billig er bra, men ærlig talt. Maken til trashy steder trodde de fleste var klar over det. Kjenner mange som har vært der, og erfaringene har vært blandet, for å si det sånn

Kremt, lille frøken bortskjemt , ting er hva du gjør de til. Man kan reise et sted og tenke "party!!" og få den verste fylla ever, mens noen andre kan dra til samme sted og tenke "strandferie" og utflukter, og få nettopp det de ønsker seg.

Du virker for ung og umoden til å klare deg alene på skole i utlandet.

Du vil ikke ha studielån fordi det er ikke sikkert at du vil greie å nedbetale det? Men du vil ta på deg ansvar å flytte til et annet land?

Jaja, så lenge mamma betaler, who cares.

Da synes jeg hele startinnlegget ditt blir bortkasta, hva mener du skal til for at moren din skal få en bedre hverdag? Skal pappan din få seg en ekstrajobb så du kan fortsette å leke prinsesse?

[AnonymBruker]

Mamma og pappa vil heller ikke dra til Sunny Beach og Tyrkia, og ikke fordi det er billig, billig er bra, men ærlig talt. Maken til trashy steder trodde de fleste var klar over det. Kjenner mange som har vært der, og erfaringene har vært blandet, for å si det sånn

Jeg synes du virker ganske så trashy Tror de fleste blir klar over det.

[AnonymBruker]

Det nytter ikke å rømme fra problemene sine. Du vil møte nye problemer hvor du enn bosetter deg. Hvis du ikke løser venninneprobleme dine, vil du få samme type problemer andre steder.

Så start med å ta deg sammen. Se etter nye venner blandt de mindre populære, som du sier antagelig er bedre venner enn de du har nå. Om ikke det nytter, så kan du bytte skole. Få en ny start uten at du "må" rømme til utlandet alene.

Du sier du har mye fravær. Hvordan tror du fraværet ditt blir hvis du bor i utlandet og skal ta alt ansvar selv, når ikke klarer det nå med familien rundt deg?

Dette med forbruk og dårlig samvittighet overfor moren din fordi du bruker mye penger...hva i all verden gjør du hos frisøren 1 gang pr mnd? Det hadde sikkert hjulpet litt på samvittigheten om du hadde kuttet ned til annenhver mnd, kanskje sjeldnere også.

Og hvorfor ikke skaffe seg en jobb, ettersom du har høyt forbruk? Da vet du at det er DINE penger du bruker, penger du har jobbet for selv, og som ikke moren din har måttet jobbet for.

Kanskje på tide å bli litt voksen og ta litt ansvar?

Unnskyld meg, men det er "venninnene" mine det er noe i veien med, og ikke meg. Jeg har ikke gjort en flue fortred jeg, er KUN snill og grei mot ALLE. Det er vel en grunn for at outsiderne kommer til MEG for å ta seg en prat når de har det litt vanskelig? Derimot er de "mindre populære" ganske ulik meg personlighetsmessig, ingen jeg kunne ha hengt med på fritiden dessverre, men flere virker snille og gode

Og hvorfor skulle fraværet mitt og problemene mine vedvare hvis jeg kom til et nytt sted? Hvorfor skulle venninneproblemene mine bli dratt med nedover til utlandet? Jeg håper for all del at jeg ikke møter på de samme menneskene der nede.

Grunnen til at jeg er hos frisøren hver mnd. er ettervekst......... Jo, kan drøye den to mnd., men jeg synes ikke sort/hvitt-kontraster(satt litt på spissen) er så vakkert. Å få meg jobb er noe jeg sterkt vurderer

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, men det er "venninnene" mine det er noe i veien med, og ikke meg. Jeg har ikke gjort en flue fortred jeg, er KUN snill og grei mot ALLE. Det er vel en grunn for at outsiderne kommer til MEG for å ta seg en prat når de har det litt vanskelig? Derimot er de "mindre populære" ganske ulik meg personlighetsmessig, ingen jeg kunne ha hengt med på fritiden dessverre, men flere virker snille og gode

Jeg begynner nesten å lure på om det er noen som kjeder seg i natten som har starta denne tråden, men jeg skal svare ut fra at jeg tar deg på alvor.

Du trenger selvinnsikt.

[AnonymBruker]

Jeg synes du virker ganske så trashy Tror de fleste blir klar over det.

På hvilket grunnlag kan du si noe sånt? Har jeg gått til personangrep på deg? Lite intelligent sagt.

[mac84]

De aller fleste studenter, som i all sannsynligvis har MYE høyere arbeidskrav enn det du har på videregående, jobber i tillegg til skole. Ser ikke hvorfor du ikke skal greie det samme??

Og dette med å ta opp lån...Dumt å ta opp lån i en så ung alder? Nei, selvfølgelig ikke så lenge dette dreier seg om høyere utdanning? De aller, aller fleste studenter er avhengig av støtte fra Lånekassen for å finansiere studier, det er et av de billigste lånene man kan få, og nedbetaling skjer over 20 år. Dog, ønsker du å studere i USA, så er du nok alt for sent ute ift søknadsfrister...

Utdanning i Australia kan jeg ingenting om...

[AnonymBruker]

Jeg begynner nesten å lure på om det er noen som kjeder seg i natten som har starta denne tråden, men jeg skal svare ut fra at jeg tar deg på alvor.

Du trenger selvinnsikt.

Så du påstår at jeg lyver? Jeg vil ingen noe vondt, er veldig snill, hyggelig og ikke minst til å stole på, men jeg blir behandlet som dritt likevel Selvinnsikten min er det ingenting i veien med. Ta utgangspunkt i det JEG skriver, som faktisk kjenner meg selv best, uten å trekke egne konklusjoner.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du lyver, men du virker så... korttenkt, bortskjemt, smådum i denne tråden at jeg lurer på om dette er noe du finner på, men som sagt, jeg har hele tiden svart som om dette er alvorlig, og joda, jeg tror deg..

[Gjest Illiya]

Unnskyld meg, men det er "venninnene" mine det er noe i veien med, og ikke meg. Jeg har ikke gjort en flue fortred jeg, er KUN snill og grei mot ALLE. Det er vel en grunn for at outsiderne kommer til MEG

for å ta seg en prat når de har det litt vanskelig? Derimot er de "mindre populære" ganske ulik meg personlighetsmessig, ingen jeg kunne ha hengt med på fritiden dessverre, men flere virker snille og gode

Og hvorfor skulle fraværet mitt og problemene mine vedvare hvis jeg kom til et nytt sted? Hvorfor skulle venninneproblemene mine bli dratt med nedover til utlandet? Jeg håper for all del at jeg ikke møter på de samme menneskene der nede.

Grunnen til at jeg er hos frisøren hver mnd. er ettervekst......... Jo, kan drøye den to mnd., men jeg synes ikke sort/hvitt-kontraster(satt litt på spissen) er så vakkert. Å få meg jobb er noe jeg sterkt vurderer

Etterveksten farger du da fint selv! Spør frisøren hvilken farge du skal bruke, det er helt vanlig å gjøre det. Også for oss som tjener bra selv.

Det er sikkert ikke noe galt med deg som venninne. Men ettersom du velger å være venninne med "vanskelige" personer, vil du antagelig trekke mot slike også andre steder. Derfor vil du muligens få slike problemer om du flytter også. Tror neppe at ALLE de "mindre populære" er så ulik deg som person, så kanskje er det du som ikke vil være venner med dem pga status på skolen?

Går du siste året på vgs nå? I så fall har du jo bare noen uker igjen. Deretter kommer du jo i nytt miljø uansett, og trenger ikke flytte til utlandet for å få miljøskifte. Om du flytter av andre grunner, rett og slett for at du har lyst, så bør du jo gjøre det. Men ikke for mammas penger!

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du lyver, men du virker så... korttenkt, bortskjemt, smådum i denne tråden at jeg lurer på om dette er noe du finner på, men som sagt, jeg har hele tiden svart som om dette er alvorlig, og joda, jeg tror deg..

Finner på? Jeg kan gå med på at jeg er litt bortskjemt og KANSKJE korttenkt, men jeg er overhodet ikke dum. En av mine største ønsker er å få et godt liv hvor jeg virkelig kan trives, men vet du hva? Jeg har INGEN venninner, jeg er så drittlei av all umodenheten som er ute og går.. Jeg kan love deg/dere, jeg har aldri gjort dem noen ting vondt, så det er ikke min feil at jeg blir brukt som kasteball. Jeg er opptatt av å gjøre det bra på skolen og være ordentlig stolt over meg selv, samtidig elsker jeg å reise og tenkte at dette kunne være et godt alternativ.. Men tydeligvis er jeg bare en dum drittunge som kan forvente meg en drittfremtid

[AnonymBruker]

Du, det er ingen hinder for at du ikke skal få den fremtiden du ønsker deg mest her i livet. Men kjære deg, det er noe du er nødt til å jobbe for helt selv. Moren din kan bare være der så og så mye. Du er nødt til å ta ansvar for eget liv. Om du ikke har råd til å reise og studere nå, for egne penger, så bør du kanskje ta deg et år, jobbe og spare opp så mye som mulig til det. Du er nødt til å slåss for det du vil ha. Drittfremtid skal du ikke ha om du jobber for en godfremtid.