Problemer med å knytte meg emosjonelt

[Gjest Henne03]

Heisann!

Jeg vil først bare advare om at dette innlegget kan inneholde litt drøy informasjon, for å si det mildt. Så les på eget ansvar! :-)

Helt siden jeg begynte å være seksuelt aktiv (14) så har jeg hatt mange partnere. Jeg har heller ikke hatt noe problemer med å få meg kjæreste, jeg har heller ikke fått lite oppmerksomhet. Jeg har elsket en person i hele mitt liv, savner han enda. Savnet han i kanskje fire år nå. Uansett, slik jeg har levd livet mitt siden jeg ble seksuelt aktiv, har vært å gå fra person til person og mer eller mindre såra dem. Jeg har såret utallige gutter, vært utro mot flere. Har til og med såret jenter, selvom jeg er heterofil! Føler meg svært kald og bryr meg om få. Jeg viser lite tegn til følelser og har gjerne sex med folk uten at det har noe med følelser å gjøre.

Hvis jeg først forelsker meg, er det kortvarig. Jeg blir ofte betatt eller forelsket egentlig, men så går det bort og jeg, som sagt, sårer dem. Jeg ble til og med sammens med en søstera mi nekta meg å bli sammens med, nettopp fordi hun vet hvordan jeg er, på rent faenskap. Har for tiden også et seksuelt forhold til bestekompisen min, regelmessig, uten at vi egentlig er noe annet enn kjempegode venner.

Det at jeg har lite selvrespekt for meg og kroppen min er det ikke noe tvil om. Selvom jeg på en måte også er litt fornøyd med livet jeg har nå, fordi jeg storkoser meg, jeg har det kjempebra! Og jeg har noen utrolige gode venner som gjør narr av hvordan jeg er, som på en måte er litt godt for meg. Men bare for å ha sagt det, er jeg i grunn ikke nymfoman, fordi jeg kan gå utrolig lenge uten sex også. Da tror jeg det heller er det at jeg har behov for oppmerksomhet og gjør hva som helst for å få det.

Samtidig er jeg også mye ensom, men har gitt opp på å prøve å finne meg en som jeg faktisk liker, fordi jeg kommer uansett til å miste følelsene mine for han. Har tenkt på å oppsøke psykolog og spørre ut vedkommende om råd, om han eller hun kanskje mener jeg burde endre meg... Men prøver meg først frem her... Noen som er i noe som helst lik situasjon som meg? Noen som har råd? Eller noen som bare vil kritisere meg? Sistnevnte ville jeg gjort!

Blir i hvert fall veldig takknemlig for hjelp!

[AnonymBruker]

Tror du har litt lav selvtillit og trenger mye positiv bekreftelse fra andre. Vil tro det gir et ganske bra egoboost å kunne bare slå opp og hoppe fra en rosa sky til den andre som det måtte passe deg uten å tenke nevneverdig over andre menneskers følelser. Det er vel heller slik at empati også handler om modenhet og erfaringer til å forstå andre.

Men for all del har du det gøy, hvorfor ikke fortsette?

[Gjest Katten.]

Slike issues hører egentlig hjemme blant profesjonelle.

Men for all del, i min single periode elsket jeg jenter som deg. Usikker på seg selv, seksuelt utagerende, avstumpet følelsesliv.

Et enkelt instrument for å spille på menneskets strenger.

[Henne]

Tror du har litt lav selvtillit og trenger mye positiv bekreftelse fra andre. Vil tro det gir et ganske bra egoboost å kunne bare slå opp og hoppe fra en rosa sky til den andre som det måtte passe deg uten å tenke nevneverdig over andre menneskers følelser. Det er vel heller slik at empati også handler om modenhet og erfaringer til å forstå andre.

Men for all del har du det gøy, hvorfor ikke fortsette?

Det tror i grunn jeg også, jeg trenger absolutt oppmerksomheten fra andre!

Grunnen for at jeg vurderer å endre meg er i grunn ikke for min del, men for de andre som muligens blir såret av meg! :-)

[Henne]

Slike issues hører egentlig hjemme blant profesjonelle.

Men for all del, i min single periode elsket jeg jenter som deg. Usikker på seg selv, seksuelt utagerende, avstumpet følelsesliv.

Et enkelt instrument for å spille på menneskets strenger.

Det at jeg er usikker på meg selv, er jeg nok ikke... Er i grunn svært sikker på meg selv. Men ja, har jo vurdert profesjonell hjelp! Men vet ikke om vedkommende kommer til å egentlig hjelpe meg...

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er nå 38 og har hatt det slik som deg siden jeg var 14. Har hatt to lange forhold oppgjennom åra, og alltid vært utro. Jeg blir rastløs i et forhold og trenger spenning og bekreftelser fra andre menn for å føle meg vel. Jeg ødelegger for meg selv ved å være på denne måten. Boikotter min egen lykke. Jeg har nå endelig fått profesjonell hjelp, men det skulle jeg gjort for MANGE år siden. Ikke vent like lenge som jeg gjorde, det kan ødelegge livet ditt!

Akkurat nå er jeg i ett forhold, men er utro med en som jeg har blitt forelsket i. Han er bare interessert i sex. Da jeg vet han ikke vil mer blir jeg nærmest desperat på å "vinne" ham. Alle mine tanker kretser rundt han. Hadde han virkelig vært interessert i meg hadde jeg antagelig mistet interessen for han. Det er en forferdelig situasjon å være i, og jeg gjentar dette gang på gang. FÅ HJELP!

[Henne]

Hei! Jeg er nå 38 og har hatt det slik som deg siden jeg var 14. Har hatt to lange forhold oppgjennom åra, og alltid vært utro. Jeg blir rastløs i et forhold og trenger spenning og bekreftelser fra andre menn for å føle meg vel. Jeg ødelegger for meg selv ved å være på denne måten. Boikotter min egen lykke. Jeg har nå endelig fått profesjonell hjelp, men det skulle jeg gjort for MANGE år siden. Ikke vent like lenge som jeg gjorde, det kan ødelegge livet ditt!

Akkurat nå er jeg i ett forhold, men er utro med en som jeg har blitt forelsket i. Han er bare interessert i sex. Da jeg vet han ikke vil mer blir jeg nærmest desperat på å "vinne" ham. Alle mine tanker kretser rundt han. Hadde han virkelig vært interessert i meg hadde jeg antagelig mistet interessen for han. Det er en forferdelig situasjon å være i, og jeg gjentar dette gang på gang. FÅ HJELP!

Jeg kjenner igjen den å bli rastløs! Føler du at det hjelper noe å få profesjonell hjelp egentlig?

Har vært i lik situasjon, han jeg enda ikke har mistet følelsene mine for, vil ikke ha forhold med meg eller ha meg på en den måten, derfor klarer jeg ikke å la han gå, og vil gjøre alt for å "vinne" som du kaller det.

Tusen takk for advarselen, og skal ta det til hjertet mitt. Skal oppsøke profesjonell hjelp :-)

[AnonymBruker]

Jeg kjenner igjen den å bli rastløs! Føler du at det hjelper noe å få profesjonell hjelp egentlig?

Har vært i lik situasjon, han jeg enda ikke har mistet følelsene mine for, vil ikke ha forhold med meg eller ha meg på en den måten, derfor klarer jeg ikke å la han gå, og vil gjøre alt for å "vinne" som du kaller det.

Tusen takk for advarselen, og skal ta det til hjertet mitt. Skal oppsøke profesjonell hjelp :-)

Hei!

Jeg føler vel at det hjelper litt å få snakket ut om det, og psykologen stiller meg spørsmål som får meg til å tenke over hva jeg egentlig driver med. Jeg har aldri fortalt NOEN om mine sidesprang og følelser fordi det på en måte er en skam. Jeg opplever også at den jeg ikke får konsumerer hele tiden min. Jeg VIL at han vil ha meg, og vil gjøre hva som helst for å få det som jeg vil. Klarer ikke gi slipp. Jeg har alltid vært "populær" blandt menn og ville ikke hatt noe problem med å finne meg en annen, men jeg vil ikke det, jeg vil ha han som jeg ikke kan få... Har begynt å innse at om han plutselig hadde snudd og ville hatt meg, ville det faktisk ikke være så interessant alikevell. Bare å innse det hjelper litt, men ikke mye

[Henne]

Hei!

Jeg føler vel at det hjelper litt å få snakket ut om det, og psykologen stiller meg spørsmål som får meg til å tenke over hva jeg egentlig driver med. Jeg har aldri fortalt NOEN om mine sidesprang og følelser fordi det på en måte er en skam. Jeg opplever også at den jeg ikke får konsumerer hele tiden min. Jeg VIL at han vil ha meg, og vil gjøre hva som helst for å få det som jeg vil. Klarer ikke gi slipp. Jeg har alltid vært "populær" blandt menn og ville ikke hatt noe problem med å finne meg en annen, men jeg vil ikke det, jeg vil ha han som jeg ikke kan få... Har begynt å innse at om han plutselig hadde snudd og ville hatt meg, ville det faktisk ikke være så interessant alikevell. Bare å innse det hjelper litt, men ikke mye

Ja, jeg snakker ut om det til noen få, men det er noe jeg helt nylig har begynt med, og det var svært vanskelig. Og det hjalp jo litt, håper det hjelper litt mer å snakke med psykolog.

Jeg vil på en måte bare bli "ferdig" med han jeg ikke vil gi slipp på. Få han, bli lei av han, slå opp. Fordi da kan jeg endelig bli ferdig med det! Det er den eneste løsningen jeg klarer å komme opp med. Men er kanskje bedre å bare prøve å gi helt slipp på det. Føler det er enklere å gjøre nå, enn for 4 år siden.

Tid har vi begge, så tror egentlig vi begge to hadde klart det. Må bare innse det at vi ikke kan være sånn og må gi slipp.

Men igjen, lettere sagt en gjort!

[Gjest Jentehumor]

Jeg kjenner meg halvt igjen.

Men hvorfor tenke på forhold med gutter, hvorfor ikke fortsett med veldig nære venner?

Har selv bestekompiser jeg har sex med, og hvis du har venner som er som deg som du har noe til felles med, så kan du nyte det som du har det uten at du føler at det er feil. Kanskje du kan sette deg noen grenser, som feks utroskap, at du bare "singler" de single som det er nok av?

Jeg elsker selv oppmerksomheten, og er lykkelig som jeg har det nå, men har jo så klart alltid et savn for noe fast over en lengre periode.

Men er det noe du ønsker å få bort, eller føler du det for at det skal bli best for andre? Om feks Psykologen fjerner lykken du har nå med det du gjør, blir du faktisk ulykkelig. Gjør det som får deg lykkelig til du igjen forandrer deg. Det er det vi gjør, forandrer oss hele tiden. En gang blir du roligere. Det tror jeg

Du er deg som person, og jeg ville ikke ha forandret personligheten hvis det kunne ødelegge den.

[Henne]

Jeg kjenner meg halvt igjen.

Men hvorfor tenke på forhold med gutter, hvorfor ikke fortsett med veldig nære venner?

Har selv bestekompiser jeg har sex med, og hvis du har venner som er som deg som du har noe til felles med, så kan du nyte det som du har det uten at du føler at det er feil. Kanskje du kan sette deg noen grenser, som feks utroskap, at du bare "singler" de single som det er nok av?

Jeg elsker selv oppmerksomheten, og er lykkelig som jeg har det nå, men har jo så klart alltid et savn for noe fast over en lengre periode.

Men er det noe du ønsker å få bort, eller føler du det for at det skal bli best for andre? Om feks Psykologen fjerner lykken du har nå med det du gjør, blir du faktisk ulykkelig. Gjør det som får deg lykkelig til du igjen forandrer deg. Det er det vi gjør, forandrer oss hele tiden. En gang blir du roligere. Det tror jeg

Du er deg som person, og jeg ville ikke ha forandret personligheten hvis det kunne ødelegge den.

Det er sant! Jeg er faktisk lykkelig som jeg er nå, og det passer meg fint i forhold til alderen min :-)

Men man kan jo aldri være sikker på om jeg faktisk kommer til å få endret den delen av meg når jeg blir eldre, vil jo helst ende opp med en person en dag.

[Untamed]

Hvor dominante er disse mennene dere "velger og vraker" i?

[Gjest Henne03]

Hvor dominante er disse mennene dere "velger og vraker" i?

For min del varierer guttene. Har ofte fått gutter som er svært dominerende og liker å ha kontroll over meg. Nå er tingen for meg det at jeg utgir meg som oftes som den personen jeg skjønner de ønsker jeg skal være. Ofte mener gutter jeg er søt og uskyldig, noe som ikke direkte er helt sant. Så lenge jeg finner interesse i dem, er det ingen grenser for hva gjør for å få dem.