Personlig gave til psykologen?

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at en CD som du har laget er en utrolig fin gave!

Hvis du er usikker, men trygg på psykologen - kan du kanskje si før du leverer gaven at du har laget noe til henne, som viser hvor mye hun har betydd, men at du er litt usikker på om det er greit.

Jeg håper at du gir henne den, hvis du har lyst!

Lykke til! :-)

[pantora]

Da jeg ble utskrevet ga jeg en bok til psykologen min, null problem

[AnonymBruker]

Vi har fått beskjed i forelesninger om lover og rettigheter, at vi har lov til å ta i mot gaver under kr 1090,- Jeg må innrømme at hadde en pasient gitt meg en gave som kostet alt fra 100-1090,- så hadde jeg blitt veldig ukomfortabel, så satser på at ingen tilbyr meg noe som helst Kunne vel alltids tatt i mot en sjokoladebit om noen hadde bydd da

[Mynona]

Vi har fått beskjed i forelesninger om lover og rettigheter, at vi har lov til å ta i mot gaver under kr 1090,- Jeg må innrømme at hadde en pasient gitt meg en gave som kostet alt fra 100-1090,- så hadde jeg blitt veldig ukomfortabel, så satser på at ingen tilbyr meg noe som helst Kunne vel alltids tatt i mot en sjokoladebit om noen hadde bydd da

Men stiller det seg ikke anderledes dersom man skal avslutte "forholdet" (heter det det?)??

[AnonymBruker]

Jeg har lært at vi har lov til å ta i mot små gaver som har en ubetydelig sum. På den etiske siden bør man selvsagt ikke godta hyppige gaver fra pasienter mens man har dem i behandling.

Jeg har fått blomster ved avslutning av terapi, og syntes det er hyggelig. Et kort, hjemmelaget bilde etc. hadde jeg også tatt i mot med glede og takk. Alle mine passienter betyr noe for meg, og det er hyggelig å motta en takk for at jeg har betydd noe for dem også. Det er viktig at det er en LITEN gave som signaliserer takknemmligehet og gjerne avsluttning av et treapiløp.

Dersom en psykolog avstår fra å ta i mot en enkel liten gave som avsluttningsgave har den psykologen et litt rigid forhold til regelverket. Det kan i noen tilfeller også være ganske uetisk å avslå en gave, da man kan såre pasienten.

Reglene som finnes i helsepersonelloven er der for å bevare at man ikke kan bestikke helsepersonell eller motta smøring, det er ikke en lov som er laget for at man ikke skal kunne motta en liten gest som takk for et langt behandlingsløp.

[AnonymBruker]

De har ikke lov til å ta i mot

Skriv et kort hvor du skriver det du har lyst til å si gjennom en gave

Dette stemmer ikke. Som de andre sier kan man ta i mot små gaver. Det er jo ikke noe man som psykolog bør oppfordre til akkurat, men jeg syns det ville vært ufint å takke nei til noe pasienten selv hadde laget f.eks.

Og jeg vil støtte det en annen sier, om at pasienter også kan bety noe for psykologen også, selv om psykologen har mange på sin liste.

[AnonymBruker]

Men stiller det seg ikke anderledes dersom man skal avslutte "forholdet" (heter det det?)??

Joda, om andre tar i mot gaver stiller ikke jeg meg i mot det. Bare sånn personlig ville jeg ikke likt å få gaver. Jeg blir å ha passienter inne på kontroll flere ganger i mitt yrke, da med flere måneders mellomrom. Så jeg blir nok aldri å få samme "forholdet" til pasienten som kanskje en psykolog får som ser pasienten en gang i uka feks. Loven sier nå at man kan ta i mot smågaver, men jeg ville ikke likt å fått noe. Men det varierer jo fra person til person, så kan jo hende psykologen din setter pris på det. Kan jo være bare meg som er sær og ikke ville likt det

[Gjest Cipheria]

Fordi jeg vet hva jeg snakker om. Les mellom linjene...

Der var bare luft.

[Gjest NozMonster]

...jeg sier det nok en gang; det er helt utrolig, uansett hva tema er, så blir det mye "kritikk" fra ab`ere...

du har fortsatt ikke fått særlig forslag til hva slags gave du kan gi da, så tenkte kanskje jeg kunne prøve å bidra:

-En svær bukett med markblomster?

-lage et armbånd?

-Skrive ett dikt på ett lerret og lage det fint?

-en kurv med gode oster og kjeks?

[Gjest Sol]

Joda, om andre tar i mot gaver stiller ikke jeg meg i mot det. Bare sånn personlig ville jeg ikke likt å få gaver. Jeg blir å ha passienter inne på kontroll flere ganger i mitt yrke, da med flere måneders mellomrom. Så jeg blir nok aldri å få samme "forholdet" til pasienten som kanskje en psykolog får som ser pasienten en gang i uka feks. Loven sier nå at man kan ta i mot smågaver, men jeg ville ikke likt å fått noe. Men det varierer jo fra person til person, så kan jo hende psykologen din setter pris på det. Kan jo være bare meg som er sær og ikke ville likt det

Ble litt nysjerrig på dette jeg :-). Hvorfor ville du ikke likt å få en gave fra noen som du har betydd mye for? Jeg ville ha blitt rørt og takknemlig over at jeg hadde fått lov til å være til en sådan hjelp for vedkommende.

[Gjest Sol]

Hei, lurer sånn på hvordan det gikk :-) Og håper at du gav CD:en din til psykologen og at den ble tatt i mot på en god måte!

[AnonymBruker]

Jeg er musiker, så hadde lyst å gi henne en CD med min musikk, som i høy grad avspeiler mitt følelsesliv og alt jeg har slitt med. Vil det kunne gå greit?

Jeg syns det høres veldig awkward ut å gi en sånn gave til psykologen. Syns det 'bryter' en viss sone for den avstanden en pasient og psykolog skal ha.

I det hele tatt virker det merkelig gi gave til psykologen.

P.S, jeg går selv hos psykolog.

[AnonymBruker]

Ble litt nysjerrig på dette jeg :-). Hvorfor ville du ikke likt å få en gave fra noen som du har betydd mye for? Jeg ville ha blitt rørt og takknemlig over at jeg hadde fått lov til å være til en sådan hjelp for vedkommende.

Jeg vet ikke, jeg bare hadde følt det "ekkelt". Flere av mine kollegaer har fått både det ene og det andre. Gullsmykker sendt i postkassen hjem, fra pasienter som har flyttet feks og ikke skulle til de flere ganger - og som ville takke for all hjelp. Jeg hadde jo sett tanken bak det, at det var som takk for hjelpen, men likevel hadde jeg blitt veldig ubekvem. Men som sagt, det er sikkert bare JEG som er sær

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, jeg bare hadde følt det "ekkelt". Flere av mine kollegaer har fått både det ene og det andre. Gullsmykker sendt i postkassen hjem, fra pasienter som har flyttet feks og ikke skulle til de flere ganger - og som ville takke for all hjelp. Jeg hadde jo sett tanken bak det, at det var som takk for hjelpen, men likevel hadde jeg blitt veldig ubekvem. Men som sagt, det er sikkert bare JEG som er sær

Nei, det er ikke bare du som er sær:P Jeg går til psykolog og syns det virker rart å gi gave.

Å skulle jeg noen gang fått en jobb hvor det ble et slags pasientforhold, ville jeg syns det var merkelig å mottat gave. Men jeg setter skarp skille mellom fritid og jobb og ønsker ikke å blande roller.

[Gjest Jumbo]

Ha aldri tenkt tanken å gi gave. Hatt flere psykologer, noen ha jeg gått til hver uke i over to år. Hatt nære og spesielle forhold til. Men tenkte aldri å gi de noe da jeg sluttet. Jeg er fortalte bare hva jeg syntes om de og takket for hjelp og støtte. En gang ga jeg et skrevet brev fordi jeg ikke klarte å si noe. Syntes det virker litt spesielt å gi gaver.

Men, ettersom dette temaet kom opp. Begynte jeg lure, hvor vanlig er det at pasienter gir gaver til psykologen sin? Ha jeg vært som de fleste eller skilt meg ut ved å ikke gi noe?

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg har heller ikke gitt gave til noen av mine psykologer, jeg gir jo ikke gave til dama i kassa på butikken selv om hun er flink i jobben sin, eller legen min, læreren min eller tannlegen. De har jo alle hjulpet meg gjennom mange år, men de får jo allerede betalt for å hjelpe meg, så det får holde:D

edit: fikset en skrivefeil

Endret 3. juni 2011 av uAnonymBruker

[Gjest sol]

Det som blir tydelig med denne tråden, er at vi mennesker er forskjellige og tenker ulikt om dette :-). Siden psykologer først og fremst også er mennesker, betyr nok dette at det ikke finnes noen facitsvar og hver enkelt må bare følge sin egen magefølelse :-)

[Mynona]

Jeg har heller ikke gitt gave til noen av mine psykologer, jeg gir jo ikke gave til dama i kassa på butikken selv om hun er flink i jobben sin, eller legen min, læreren min eller tannlegen. De har jo alle hjulpet meg gjennom mange år, men de får jo allerede betalt for å hjelpe meg, så det får holde:D

edit: fikset en skrivefeil

Ja, for kassadama har du et veldig godt forhold til. Hun har jo virkelig hjulpet deg gjennom en tung psykisk tid?! Finnes jo ikke sammenlignbart. Samme med tannlegen - hvor ofte er du der? 1 gang i året? Jeg har ikke noe sånt forhold til legen heller - da dette er en person som henviser meg dit jeg skal.

Læreren deritmot har alltid fått en gave av klassen når vi er ferdig. Det er helt normal her jeg bor hvertfall. De får en blomst eller noe lignende.

Jeg synes det er forskjell på om det er psykologen som slutter/flytter eller om det er pasientene som slutter.

[Gjest uAnonymBruker]

Tja dama i kassa har jeg handlet hos omtrent hver dag siden jeg var 5, så har jo sett henne hver dag i ugudelig mange år, samme med tannlegen og familielegen, de har jeg jo hatt omtrent like lenge. Samme med frisøren forresten, og en frisør er som en psykolog uten utdannelse.

Så om noen skulle fått gave så må det jo isåfall være en av dem som har vært med å påvirket hele oppveksten min gjennom 20 år, ikke en psykolog jeg har kjent i bare tre år?

Men meg om det og du om ditt:)

[AnonymBruker]

Hei

Eg er psykolog, men har ikkje fått gave av pasientar enda. Har jobba i 6 år. Men jobbar med ei svært pengesvak gruppe, da, så kanskje det har litt å seie. Kjenner kollegaar som har fått f.eks. konfekt og blomster. Gamle veiledaren fekk konfekt (av pårørande) kvar jul Dei som får slikt plar å dele med dei andre. Så da blir det konfekt på alle

Vi skal ikkje ta i mot gåer av stor verdi, men småting må vera greitt. Sjølv om det sikkert finst dei som prinsipielt ikkje tek i mot. Trur det gjeld dei færraste.

Mor mi er også psykolog, og vi har nokre sofaputer som eg veit ho har fått på jobben. Ho har også fått dikt, ein vase, musikk, sikkert meir også, men dette er det eg kjem på.

Lykke til Håpar du etterkvart får god kontakt med den psykologen du skal begynne hos.