17. mai-depresjon

[Gjest Hjertesukk]

Det er jo noe som kalles vinterdepresjon, vårdepresjon o.l., og lurer på det er noe som heter 17. mai-depresjon også.

Dette er ikke første gangen jeg blir deprimert på denne dagen. For meg er det lettest å holde seg innendørs på en slik dag, fordi alt der ute gjør alle manglene i livet så ekstra tydelig. Det er jo den store familiedagen, men lykkelige familier ute i gaten. Jeg unner jo alle det. Men det er slik at jeg er pedofil og ser at årene går uten noen særlig muligheter for meg å få et normalt liv med familie og slikt, slik jeg alltid har drømt om. Det blir en sorg å tenke på at ting har blitt som det har blitt, og den gleden av å være en del av en familie og oppleve den gleden, blir en kraftig lengsel. Med foreldre som drømmer om barnebarn og lurer på om jeg ikke skal få meg kjæreste og slike ting, gjør det ikke enklere. Det er slitsomt å smile høflig og hele tiden skjule hvordan jeg har det.

Jeg er sikkert ikke den eneste som føler meg alene på en slik dag, men følte bare for å få dette ned på "papir" som mitt lille hjertesukk i dag.

[Hoppetaujenta]

Alle merkedager hvor "alle andre" feirer, kan være tunge å komme seg igjennom. Trøsten er at i morgen er det den 18mai, og verden går videre. Vi får bite tennene sammen og komme oss igjennom det med vettet i behold.

[AnonymBruker]

Jeg er akkurat sånn som deg! Jeg synes alle ser så lykkelig ut og at de har det så mye bedre og kosligere og gøyere enn meg...

Men husk at dersom du smiler høflig, som du sier, så kan det faktisk ha en innvirkning på humøret. Å komme seg ut blant folk å se og dele glede gjør godt for sjelen og sinnet.

Men jeg har ikke vært ute i dag jeg heller altså..

[Gjest Hjertesukk]

Alle merkedager hvor "alle andre" feirer, kan være tunge å komme seg igjennom. Trøsten er at i morgen er det den 18mai, og verden går videre. Vi får bite tennene sammen og komme oss igjennom det med vettet i behold.

Det er sant. For noen år siden så tenkte jeg alltid på de som satt alene på slike dager. Det var før jeg innså ting om meg selv om som gjorde at slike dager ble vanskelig for meg også.

Hurra for 18. mai da

[Gjest Hjertesukk]

Jeg er akkurat sånn som deg! Jeg synes alle ser så lykkelig ut og at de har det så mye bedre og kosligere og gøyere enn meg...

Men husk at dersom du smiler høflig, som du sier, så kan det faktisk ha en innvirkning på humøret. Å komme seg ut blant folk å se og dele glede gjør godt for sjelen og sinnet.

Men jeg har ikke vært ute i dag jeg heller altså..

Vi som blir alene og kanskje deprimerte på slike dager skulle jo ha kommet sammen og feiret

Jeg var i familiemiddag så ble ikke helt alene sånn fysisk. Men inni meg føltes ting vanskelig fordi, fordi jeg ikke kan få den samme gleden som "alle" andre får.

Håper du ikke hadde en alt for ille dag!

[Hoppetaujenta]

Jeg er faktisk veldig glad for at jeg ikke har noe som binder meg til alle "burde-burde`ne" i det hele tatt. Jeg vil ikke delta i feiring, fordi jeg kjenner at den varianten er meningsløs for meg. At Norge ble et fritt land kan jeg glede meg over på mitt vis. Jeg trenger ikke å gjøre som alle andre, bare fordi alle gjør det.

Hurra for 18 mai her også!

[Hoppetaujenta]

Men inni meg føltes ting vanskelig fordi, fordi jeg ikke kan få den samme gleden som "alle" andre får.

Mange har nok hatt det topp i dag, men jeg er helt sikker på at "alle andre" ikke har hatt det så gøy som du tror. Mange syns at denne feiringen er slitsom også. Noen krangler med partner eller unger. Andre er egentlig litt syke, men tvinger seg til å gjennomføre fordi "i dag skal vi gå i tog og være glade"...og dessuten skal de ha svigers på middag etterpå. Noen lever i stress fra morgen til kveld + dagene før med baking, vasking og fiksing av klær.

Kanskje noen til og med tenker at "jeg skulle ønske at jeg kunne få lov til å slippe alt dette i dag,- og rett og slett bare få være hjemme og ta livet med ro der". Har du tenkt på det, Hjertesukk?

Ofte vil en ha det en ikke har og er veldig sikker på at det ville være mye bedre for en. Noen ganger har en rett. Noen ganger tar en feil. Noen ganger har en det egentlig ganske bra når en tenker seg om, sånn som en har det der og da.

Jeg bare lot tankene vandre litt....

[Gjest Hjertesukk]

Mange har nok hatt det topp i dag, men jeg er helt sikker på at "alle andre" ikke har hatt det så gøy som du tror. Mange syns at denne feiringen er slitsom også. Noen krangler med partner eller unger. Andre er egentlig litt syke, men tvinger seg til å gjennomføre fordi "i dag skal vi gå i tog og være glade"...og dessuten skal de ha svigers på middag etterpå. Noen lever i stress fra morgen til kveld + dagene før med baking, vasking og fiksing av klær.

Kanskje noen til og med tenker at "jeg skulle ønske at jeg kunne få lov til å slippe alt dette i dag,- og rett og slett bare få være hjemme og ta livet med ro der". Har du tenkt på det, Hjertesukk?

Ofte vil en ha det en ikke har og er veldig sikker på at det ville være mye bedre for en. Noen ganger har en rett. Noen ganger tar en feil. Noen ganger har en det egentlig ganske bra når en tenker seg om, sånn som en har det der og da.

Jeg bare lot tankene vandre litt....

Det er nok kloke ord det Det er veldig lett å tro at man selv er den eneste som har det vanskelig på en slik dag. Ikke at det er noen trøst at andre sliter heller men. Hvis andre klarer seg gjennom dagen så må nå jeg også det. Ser bare ikke fremt til å bli han som alltid må være gjest hos andre på julaften o.l. Men skal ikke ta alle sorgene på forskudd, ting kan jo se annerledes ut noen år plutselig

[Gjest Gjest]

Det går seg til. (Og familie kan man forsåvidt få, selv om barn ikke er aktuelt.)

[Hoppetaujenta]

Men skal ikke ta alle sorgene på forskudd, ting kan jo se annerledes ut noen år plutselig

Vel talt! Det er rett som det er akkurat sånn det pleier å gå. Kan ikke planlegges på forhånd, men plutselig sitter en med begge beina oppi en ny livssituasjon, og kjenner at en trives som plommen i egget.

Kanskje husker du denne dagen når du kommer så langt, og inviterer hjem til deg (og dine) et menneske som sitter mye alene på sånne dager? Som ringer i vann forrandrer livet seg, og vi med det. *filosofere litt*

Jeg har fått bort 17-mai-følelsen fra mitt sinn og ser utelukkende positivt frem til at det er en ny og fin dag til mitt bruk i morgen...og resten av sommeren...og året...ja, livet, faktisk.

Alt går hvis en bestemmer seg for det!

Oppmuntrings---> <--- til deg, fra meg.

[Gjest Gjest]

Vi som blir alene og kanskje deprimerte på slike dager skulle jo ha kommet sammen og feiret

Søt tanke, men: Det er ingenting som heter "deprimert på slike dager". Skjønner godt hva du mener, at visse forhold/lengsler i livet blir veldig tydelige en slik dag, men vær så snill - ikke si at "i går var jeg deprimert". Det skal litt mer til før man snakker om en depresjon.

[Gjest Hjertesukk]

Vel talt! Det er rett som det er akkurat sånn det pleier å gå. Kan ikke planlegges på forhånd, men plutselig sitter en med begge beina oppi en ny livssituasjon, og kjenner at en trives som plommen i egget.

Kanskje husker du denne dagen når du kommer så langt, og inviterer hjem til deg (og dine) et menneske som sitter mye alene på sånne dager? Som ringer i vann forrandrer livet seg, og vi med det. *filosofere litt*

Jeg har fått bort 17-mai-følelsen fra mitt sinn og ser utelukkende positivt frem til at det er en ny og fin dag til mitt bruk i morgen...og resten av sommeren...og året...ja, livet, faktisk.

Alt går hvis en bestemmer seg for det!

Oppmuntrings---> <--- til deg, fra meg.

Takk for det, og for å ikke være dømmende. Beundrer din evne til å se lyst på ting Hvis livet en dag snur og ser annerledes ut (man må jo nesten håpe), så håper jeg å ha nok hjerterom til å ta vare på andre som sliter på slike dager.

[Hoppetaujenta]

Jeg tror deg på ditt ord. Og det gjør da bare godt å få lov til å beklage sitt mismot en gang i blant. Skulle bare mangle.