Bulimi

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente på 24 år som hadde en veldig alvorlig spiseforstyrrelse for noen år siden, men har vært frisk, dvs symptomfri, i flere år nå. Men for noen mnd siden kom tilbakefallet.

Går til psykolog for å få hjelp, men føler ikke dette hjelper så mye.

Psykologen har lenge pratet om at jeg burde få hjelp av en ernæringsfysiolog, men er veldig usikker på hva jeg mener om dette. Noen som har noen erfaringer? Hvordan vil en sånn gå frem for å hjelpe meg med en spiseforstyrrelse?

Har fortsatt en bmi som er over normal vekt, så skal jeg dit vil jeg ha hjelp til å gå ned. Men er redd h*n ikke vil hjelpe meg med det utafra bakgrunnen min? Har hørt at de som har greie på sånt aldri vil hjelpe noen som har/har hatt spiseforstyrrelser med å gå ned i vekt pga faren for å bli syk igjen.

Syns tanken på at noen andre skal ha så mye innspill i hva jeg spiser og ikke spiser er veldig avskrekkende slik det er nå.

Redd for hvordan jeg vil reagere på dette.

[Periwinkle]

Jeg kjenner meg så godt igjen...

Jeg har 9 år med SF bak meg, og var symptomfri i ca ett år, før sykdommen blusset opp igjen. For meg skjedde dette også i forbindelse med et forsøk på å komme tilbake i machvekt. Jeg la på meg en del da jeg var i behandling for SF og ble overvektig, og jeg prøvde å gå ned i vekt på normal måte, dvs med regelmessig trening, og sunne måltider. Jeg betalte masse for personlig trener, fikk hjelp til hva jeg burde spise og hva jeg burde være forsiktig med, men ingenting hjalp.

Nå hadde jeg aldri fullført behandlingen for SF, jeg slutta så fort jeg fikk lov som 18-åring og prøvde å takle ting på egenhånd, noe som resulterte i tilbakefall.

Jeg aner ikke om jeg kan gi deg tips eller noe her, men ernæringsfysiolog i samarbeid med psykolog er kanskje lurt? Jeg aner ikke om du vil få hjelp til å gå ned i vekt, men kanskje vil du få hjelp til å få et balansert kosthold, uten B/P, og at vekta etterhvert vil stabilisere seg etter hvert?

For min del er trening en veldig viktig faktor i alt, jeg lærte meg aldri å ha et godt forhold til trening. Trening var og er tvang, og aldri noe jeg har gjort for gøy. I kombinasjon med å ikke kunne å spise og ikke å kunne å trene, så la jeg på meg, og da symptomene kom tilbake, og måltidene ble mindre, oppkast oftere, så ble også treningstvangen større. Dette resulterer jo i vektnedgang, men også hårtap, elektrolyttofrstyrrelser, søvnvansker, depresjoner og mer med det. Det er jo ikke veien å gå, men det er jo det som er så vanskelig.

LYKKE TIL! Det er en hard og vanskelig kamp dette, men det ER MULIG å bli frisk!! Jeg har bare ikke funnet veien enda, så kan derfor ikke gi deg fasitsvar.

[Gjest TS]

ingen fler med noen erfaringer eller kloke ord?

[Gjest Tjoms]

Det ernæringsfysiologen kan hjelpe deg med, er å lære deg hva slags mat som er ok og ikke ok. Men en ernæringsfysiolog kan ikke hjelpe deg med årsaken til problemene dine. Jeg har også hatt spiseforstyrrelse i mange år, og det er ingen lett sak å komme ut av.

Jeg gikk til psykolog, men fikk ingenting ut av det. Fant en annen terapiform, og jeg fant derfor ut årsaken til "alt" som var galt i livet mitt. Sånn ble det "lettere" å komme seg ut av det. Jeg sier "lettere" fordi det var slettes ikke lett å grave i dype sår, men det ga meg noe håndfast å jobbe med.

Jeg vet at dette er å forenkle ting veldig, men alt bunner i dette med å bli glad i seg selv og ønske seg selv godt. Skulle jeg være i nærheten av å ønske å utsette kroppen min for et "mat-gilde" igjen nå, så spør jeg meg selv hva som egentlig er problemet. Hvilke følelser er det jeg trenger å skjule med mat. Nå som jeg ikke har fortrengte følelser lenger er det lettere å identifisere følelsene, før var det bare "vondt", uten at jeg visste hva det var.

Spiseforstyrrelser er selvskading, mennesker som skader seg selv er ikke glad i seg selv. Så finn årsaken kjære TS, da blir du fri!

[Hvitdrøm]

Ja, jeg har erfaring med ernæringsfysiolog, og den er ganske bra.

Det jeg fant ut, var at jeg måtte ha en ernæringsfysiolog som forsto meg. Det finnes mange ernæringsfysiologer som tror at de gjør jobben sin ved å få deg til å spise xx antall kcal og legge på deg xx antall kilo (been there - done that). Så jeg mistet troen på hele opplegget.

Fikk et tilbakefall av bulimien da jeg var 18. Gikk fra å være undervektig til normalvektig. Jeg fikk henvisning til en ernæringsfysiolog som jobbet med spiseforstyrrelser på et mer dyptgående grunnlag (tror det var greit, for mange aner rett og slett ikke hvor mye psyken betyr for videre utvikling). Jeg måtte betale en del for konsultasjonene, men det har definitivt endret mitt syn på kosthold.

Det jeg synes er greit med ernæringsfysiolog, er at de er veldig flinke til å veilede deg. De kan også gi deg fakta som fjerner mange ubegrunnede frykter.