Inkontinent katt etter sterilisering...

[Aurora M.]

Jeg har aldri opplevd at katter har oppført seg slik som du beskriver p.g.a antibiotika. Men kanskje andre har det? Jeg har kun opplevd at noen kan bli litt "utafor", trøtte og slappe (sånn som oss mennesker)

Men jeg lurer på en ting: Hvordan var formen til pus ellers før du startet denne kuren, d.v.s etter at hun begynte å tisse inne? Spiste hun godt og virket som hun hadde det bra? Hvilke undersøkelser gjorde veterinæren, tok han urinprøve ved hjelp av kateter? Jeg synes ikke noe om å gi antibiotika "for sikkerhets skyld", selv om jeg forstår hvorfor han gjorde det i denne situasjonen. Skulle hun mot all formodning ha en urinveisinfeksjon, ville du allerede begynt å merke bedring nå.

Det kan jo være noe annet fysisk i veien med pus som gjør at hun har de symptomene hun har inkl. adferdsendringen overfor den andre katten og dere.

[Gjest Lille-pus]

Kjenner heller ikke igjen den adferden som beskrives i relasjon til antibiotika.

Litt "daffhet" derimot er velkjent (også fra egen kropp).

den oppførselen som beskrives forbinder jeg faktisk mer med opplevd ubehag /svakhet/smerte.....

Spesielt det at hun ikke vil berøres av dere mennesker, dersom det normal sett er noe hun oppsøker.....

[CathFoto]

Guttepusen min oppførte seg slik du beskriver i startinnlegget. Ikke etter sterilisering, men noen mnd etter flytting. Dyrlegen sjekket om det kunne være urinveisinfeksjon, men mente det var at pus var deppa. Hun skrev ut noen "lykkepiller", jeg syntes imidlertid pus virket glad og fornøyd så hentet ikke medisinene.

I stedet ble vi veldig flinke til å plukke opp klær o.l. fra gulvet. Min pus tisset kun på samboers klær :gjeiper: Det gikk over av seg selv. Han kan noen ganger tisse i dynen vår om han synes vi har vært for lenge på ferie, og kattepasserene ikke er like nøye med kassen som jeg er.

[daemonia]

En liten oppdatering om stakkar pusen vår:

I dag fant jeg en liten dam på gulvet etter bare hun hadde vært inne, og den var rød/rosaaktig. Tørket det opp, og når jeg la papiret i do så var det tydelig at det var blod av fargen på papiret.

Så jeg tok med pusen til dyrlegen som kjente etter på magen, og pusen knurret mye på et visst punkt.

Så da ble det antibiotika på jenta igjen, og begge kattene skal over på et spesiellt for som er bra for urinveiene som jeg ikke husker hva het.

Så får vi håpe at det er over og at hun endelig har fått den hjelpen hun har trengt

[daemonia]

den oppførselen som beskrives forbinder jeg faktisk mer med opplevd ubehag /svakhet/smerte.....

Spesielt det at hun ikke vil berøres av dere mennesker, dersom det normal sett er noe hun oppsøker.....

Siden det var blod i urinen selv så lenge etter så har du nok helt rett. Hun har hatt ubehag og smerter ihvertfall en mnd uten at det har vært noe synlig utenom sær oppførsel før nå, men nå krysser jeg fingrene for at hun er kurert

[Gjest Lille-pus]

Jeg krysser fingre med deg, daemonia

Så godt at du fulgte så nøye med at du oppdaget blodblandingen og fikk henne til vetrinær så raskt

Uten matmor, vetrinær og medisin hadde det vært stusslige utsikter for en liten pus....

Endret 6. juni 2011 av Lille-pus

[Knøtteliten]

Så bra du så blodet og at pus fikk hjelp får helt vondt av dyr som ikke klarer å si fra selv hva som er vondt, hurra for oppmerksome eiere!

Vil bare fortelle om pusen vår som fikk urinveisinfeksjon. Vi flyttet, og pus ble veldig deppa og stresset av omstillingene. Han sulte -og drikkestreiket i 3 døgn (jeg gav han etterhvert vann gjennom sprøyter rett i munnen, i panikk for at han skulle bli uttørket). Han begynte etter noen dager å tisse over alt inne. Vi tenkte først det var markering. Men begynte å observere hvordan han var og hvordan han skvettet, Skvettet bittelitt flere plasser. Så ut som han strevde for å få ut noe. Satt også på kassa si og prøvde å klemme, men kom bare 2 dråper og han pep noen ganger når han prøvde å tisse. Satte ut flere tissekasser, lett tilgjengelige.

Så var det å hive seg over telefonen og ringe dyrlegevakta (på selveste julekvelden). Han sa at stress og forandringer i pus sitt liv kunne fremkalle urinvegsinfeksjon. Ved stressende situasjoner var det alfa omega og få i de nok vann, slik at de fikk skyllt systemet, noe som kunne forebygge litt. Når katten har vondt for å tisse, forbinder den ofte tisseplassen/kassa med smertene og vil derfor prøve å urinere andre plasser, samt at det er vanskelig å holde seg. Fikk flytende antibiotika som skulle sprøytes i han. Og gutten ble frisk som en fisk

Ps: Og det merkelige var at det var nesten som han skjønte sammenhengen mellom å få dette og at han ble bedre..! Etterhvert tok han medisinen sin velvillig (lå som en baby i armkroken på samboer og gapa, mens jeg sprøyta og smatta godt etterpå også..hehe. Smakte bringebær, så det var vel godt )

Endret 7. juni 2011 av Knøtteliten