Dårlig arbeids moral?

[bukett]

Jeg er av typen som jobber til jeg stuper og jeg stuper ikke ofte..

Jeg har lagt merke til at både folk jeg kjenner og at folk her inne sykemelder seg for bagateller som forkjølelser, vondt i hodet osv.

Jeg ville vært forsiktig med å omtale andre menneskers grunnlag for sykemelding/fravær som "bagateller". Bagatell for deg kanskje, men sannsynligvis ikke for den det gjelder.

Det å "jobbe til en stuper" høres bra ut i perioder, men i det lange livsløp, høres ikke det ut som en anbefalt strategi.

Mennesket er jo en helhet. For å være god i jobben og prestere optimalt på det aktuelle stedet, er det viktig at helheten virker. Ved å "jobbe til man stuper" som en livsholdning, høres ikke bra ut for helsen. På sikt, vil dette kunne bremse resultat og effektivitet.

[AnonymBruker]

En person som greier å komme seg ut på byen og drikke seg dritings samme dag som h*n var borte p.g.a sykdom har jeg ingen sympati før. Og det har skjedd mange ganger det.

[Gjest Blondie65]

En person som greier å komme seg ut på byen og drikke seg dritings samme dag som h*n var borte p.g.a sykdom har jeg ingen sympati før. Og det har skjedd mange ganger det.

Ikke for å forsvare at en gjør det - men et akutt migrene anfall kan gå helt over i løpet av noen timer. Etter at migrene anfallet er over er man helt frisk. Hvor smart det er å gå på fylla er en helt annen sak, men det kan jo f.eks. være at en har planer som er fullt mulig å gjennomføre selv om en var syk fra sin vanlige jobb.

[bukett]

En person som greier å komme seg ut på byen og drikke seg dritings samme dag som h*n var borte p.g.a sykdom har jeg ingen sympati før. Og det har skjedd mange ganger det.

Handler tråden om folk som bløffer?

Er ikke det å lyve noe annet enn faktisk besvær/plager?

[Gjest BettyBoop28]

Fordi svært mange ikke skiller mellom forkjølelse og influensa. Men unnskyld da at jeg misforstod deg.

En kraftig forkjølelse kan slå ut en person ganske mye den altså.

[Lammelåret]

På hvilket grunnlag man blir hjemme bør variere med hvilken arbeidsplass og hvilke oppgaver man skal utføre. En uskyldig forkjølelse for en frisk person er ikke det for en dårlig anestesipasient og andre med nedsatt immunforsvar, så en som jobber med dårlige pasienter må gjøre andre vurderinger enn en som f.eks leverer avisa.

[AnonymBruker]

Du sier du jobber til du stuper, noe som ikke er ofte. Da skal jeg fortelle deg at med mine psykiske lidelser så stuper jeg gjerne flere dager i uken, og iblant trenger jeg en fridag for å komme meg på bena igjen. Dette er selvsagt ikke noe jeg ville fortalt til andre enn arbeidsgiver, så får folk tro at det bare er bagateller jeg er borte for.

[AnonymBruker]

Hver eneste gang dette tas opp kommer de som har "usynlige plager og vondter". Jada, vi har fått med oss dette. Vi prøver ikke å ta DERE.

[AnonymBruker]

Hver eneste gang dette tas opp kommer de som har "usynlige plager og vondter". Jada, vi har fått med oss dette. Vi prøver ikke å ta DERE.

Slett ikke alle som har forstått dette.

[Gjest Chevy]

Jeg er også av typen person som jobber til jeg stuper,dvs tisligere. Plutseli har jeg fått sykdom som gjør at jeg ofte stuper.. Jeg presser meg likevel på jobb,tar medisiner og holder det gående til je nesten svimer av. De fleste kollegaer der jeg har jobbet til nå sutrer over småting,holder seg hjemme pga ikke smittsomme ting.. Så ja,jeg irriterer meg over arbeidsmoralen til enkelte- men det vil jo ikke si at absolutt alle er sånn.. Bare dem jeg har vært borti:)

[Tabris]

Men hvorfor holder du det gående til du nesten svimer av? Jeg synes ikke det er noe å trakte etter, det heller.

[AnonymBruker]

Jeg er også av typen person som jobber til jeg stuper,dvs tisligere. Plutseli har jeg fått sykdom som gjør at jeg ofte stuper.. Jeg presser meg likevel på jobb,tar medisiner og holder det gående til je nesten svimer av.

!!

Som leder ville jeg ikke akkurat ha blitt imponert!

[Rainbow]

Det er ikke alltid bra å "jobbe til man stuper". Jeg jobba i fem år i en mediebedrift, og hadde to sykedager disse fem åra. Ene gangen pga migrene som gjorde at jeg knapt greide å gå på badet, andre gangen hadde jeg mista stemmen totalt, og jeg trenger stemmen til å intervjue folk.

Men. Jeg ble utbrent av jobben og har nå ikke jobba siden august 2009. Fordi jeg alltid skulle være flink, alltid gå på jobb selv hvor sliten og nedbrutt jeg var etc. (Og en lang historie hører selvsagt med her, men den blir utenfor poenget).

Det er ikke bra å legge seg ned av ingenting, men det er heller ikke bra å overdrive andre veien. Jeg betaler dyrt for å være stå-på-mennenske i dag, og har lært the hard way.