Har karakter for lite å si ved ansettelse?

[Genesis]

Hos noen arbeidsgivere virker det som om karakterer ikke har noe særlig betydning, sålenge man har klart å fullføre studiet. Dette provoserer meg grenseløst på vegne av meg selv og alle andre som virkelig legger ned en innsats for å gjøre det bra!

Jeg må innrømme jeg er livredd for å legge ned altfor mye tid i studiet, i forhold til hva som lønner seg. Kunne godt tenkt meg å jobbet mer, men har altså valgt å prioritere å få gode karakterer. Det hadde ikke vært noe problem å ta en fulltidsjobb og samtidig få middels karakterer.

Som arbeidsgiver hadde jeg vært veldig skeptisk til å ansette noen som ikke hadde tilnærmet B-snitt eller bedre. Får man dårligere resultater enn dette, er det jo tydelig at det er store deler av pensum man ikke har fått med seg?

Man starter i feil ende når personlige egenskaper blir selve basisen for ansettelsen, og karakterene degraderes som mindre viktig. Har man ikke den faglige kompetansen i bunn, hjelper det ikke hvor mye man smiler og ler, og bidrar til godt arbeidsmiljø.

Endret 10. mai 2011 av Genesis

[Gjest Ms. Raggsokk]

Man kan jo ha prioritert andre ting, f.eks. å få arbeidserfaring. Men jeg er til dels enig med deg, har selv blitt nedprioritert til fordel for folk med knapt bestått, og jeg har lurt veldig på hvilke egenskaper de hadde som jeg ikke hadde.

[Gjest Spinell]

Slubberter har også kompetanse...

Spøk til side:

Mange firmaer, og særlig av de som rangerer høyt på studenters popularitetskåringer over mest attraktive arbeidsplasser, vektlegger karakterer fra studiene ved ansettelse. Ikke alle har de samme søkermassene å velge og vrake i, og må "nøye seg" med kandidater med svakere karaktersnitt. Disse kan likevel vise seg å mestre mange typer jobber svært godt, og legge grunnlag for en bra karriere gjennom sin(e) første jobb(er). De fleste vil jo søke seg til jobber innen de feltene en er mest interessert og sterkest i, ikke innen de delene av studiet som en ikke mestret like godt.

Kontakter og jobbpraksis en har skaffet seg, enten i studietiden, sommerjobber eller via praksis har selvfølgelig også utrolig masse å si for hvor en får jobb.

[Rosalie]

Eg trur det kjem mykje an på fagfeltet. Typisk innan dei tradisjonelle ingeniøryrka er ihvertfall at dei heller vil ha ein C-student med fyldig CV enn ein A-student som omlag berre har sitte på lesesalen.

[AnonymBruker]

Min erfaring er at karakterer bare er en måte å sile ut folk på. Man bestemmer seg for et karaktersnitt, og dem med dårligere karakterer enn det ryker ut før intervju. Så bestemmer andre kvaliteter hvem man faktisk ansetter.

Det virker som om TS mener at karakterer/faglig kunnskap skal være viktigere enn andre kvaliteter, og det er jeg uenig i. De er like viktige, det ene fungerer som oftest ikke uten det andre. Man må ha faglig kompetanse i bunn ja, men det er nok av tilfeller på at det ikke fungerer likevel, fordi man ikke passer inn personlighetsmessig på arbeidsplassen. Satt på spissen, det hjelper ikke at du er superdyktig hvis du ikke klarer å ha en normal samtale med dine medarbeidere eller kunder. Det har jeg sett eksempler på. Man skal ha begge deler (det betyr ikke at noe er viktigere enn det andre), og de mest populære bedriftene kan faktisk velge og vrake blant folk som har begge faktorer.

[AnonymBruker]

Hos noen arbeidsgivere virker det som om karakterer ikke har noe særlig betydning, sålenge man har klart å fullføre studiet. Dette provoserer meg grenseløst på vegne av meg selv og alle andre som virkelig legger ned en innsats for å gjøre det bra!

Kommer an på jobb. De med karaktersnitt B eller bedre vil i hovedsak ha sin interesse i å ta en doktorgrad. Karakteren A er ment for å finne ut hvem som egner seg for å gå videre med en phd og inn i forskning.

Har du et greit C snitt så har du gode verktøy for å løse mange praktiske problemer som man møter i arbeidslivet. Dessuten har de med et mer middels snitt gjerne større evne til å gjøre seg forstått i tverrfaglige grupper som det er mye av i arbeidslivet. De med A i snitt vil gjerne være mer interessert i mer forskningsrelaterte problemstillinger rettet mot phd.

[Genesis]

Kommer an på jobb. De med karaktersnitt B eller bedre vil i hovedsak ha sin interesse i å ta en doktorgrad. Karakteren A er ment for å finne ut hvem som egner seg for å gå videre med en phd og inn i forskning.

Har du et greit C snitt så har du gode verktøy for å løse mange praktiske problemer som man møter i arbeidslivet. Dessuten har de med et mer middels snitt gjerne større evne til å gjøre seg forstått i tverrfaglige grupper som det er mye av i arbeidslivet. De med A i snitt vil gjerne være mer interessert i mer forskningsrelaterte problemstillinger rettet mot phd.

For en idiotisk generalisering! Jeg har A-snitt, og er overhodet ikke interessert i å drive med forskning! Det er heller ingen av medstudentene mine som gjør det meget bra.

Du sier altså her at en med gode karakterer vil ha problemer med å gjøre seg forstått i tverrfaglige grupper? Du lider av en ungdomskole-typologi, hvor alle med gode karakterer også har lav sosial intelligens. Dette har overhodet ingen sammenheng i det virkelige liv kjære deg!

[AnonymBruker]

Hos noen arbeidsgivere virker det som om karakterer ikke har noe særlig betydning, sålenge man har klart å fullføre studiet. Dette provoserer meg grenseløst på vegne av meg selv og alle andre som virkelig legger ned en innsats for å gjøre det bra!

Jeg må innrømme jeg er livredd for å legge ned altfor mye tid i studiet, i forhold til hva som lønner seg. Kunne godt tenkt meg å jobbet mer, men har altså valgt å prioritere å få gode karakterer. Det hadde ikke vært noe problem å ta en fulltidsjobb og samtidig få middels karakterer.

Som arbeidsgiver hadde jeg vært veldig skeptisk til å ansette noen som ikke hadde tilnærmet B-snitt eller bedre. Får man dårligere resultater enn dette, er det jo tydelig at det er store deler av pensum man ikke har fått med seg?

Man starter i feil ende når personlige egenskaper blir selve basisen for ansettelsen, og karakterene degraderes som mindre viktig. Har man ikke den faglige kompetansen i bunn, hjelper det ikke hvor mye man smiler og ler, og bidrar til godt arbeidsmiljø.

Ser at du går på BI, det er en skole som har nokså dårlig rykte i næringslivet. Det er veldig lett å få gode karakterer der. Jeg har kompiser som måtte gå et år ekstra på vgs som har seilt gjennom BI som en lek med toppkarakterer.

Skal du drive med økonomi er NHH stedet i Norge, eller et bra sted i utlandet. Indøk NTNU er også bra. Flere av høyskolene er også bedre enn BI etterhvert Bodø, UMB, UIS. BI er for folk som ikke kom inn noen av disse stedene og måtte betale for en utdannelse, studentene normalfordeles karaktermessig så BI toppkarakterer blir lette å oppnå.

[sunrose4]

Kommer vel an på hvilke type jobb det er snakk om og ikke minst hvilken rolle du vil spille i den jobben, hvis du får den.

Men det er klart at man kan være uheldig på skolen, og ende opp med dårlige karakterer. Og likevel fremstå som en dyktig person i arbeids livet.

Har man en god personlighet og et sterkt ståpåvilje, kan man komme ganske langt.....anbefaler iallfall å søke jobb innen det faget du har studert, eller noe du eller brenner veldig for og føler du ikke vil få problem med.

[Gjest Spinell]

Folk som kaller andres utsagn for idiotiske i tide og utide, og som i tillegg skryter av seg selv, er ikke særlig attraktive i arbeidslivet uansett, da

[Gjest Coarvi]

Ser at du går på BI, det er en skole som har nokså dårlig rykte i næringslivet. Det er veldig lett å få gode karakterer der. Jeg har kompiser som måtte gå et år ekstra på vgs som har seilt gjennom BI som en lek med toppkarakterer.

Skal du drive med økonomi er NHH stedet i Norge, eller et bra sted i utlandet. Indøk NTNU er også bra. Flere av høyskolene er også bedre enn BI etterhvert Bodø, UMB, UIS. BI er for folk som ikke kom inn noen av disse stedene og måtte betale for en utdannelse, studentene normalfordeles karaktermessig så BI toppkarakterer blir lette å oppnå.

Dette er bare svada. BI i Oslo er svært anerkjent i næringslivet. Noen arbeidsgivere foretrekker kanskje NHH. andre BI, og noen skjønner at begge skolene er svært gode. BI Oslo og NHH er i manges øyne likestilte, hvertfall når det kommer til siv.øk.

Det du sier om normalfordeling av karakterer er også bare tøv.

Alle andre BI-skoler er derimot ikke like anerkjente, men hvor man tar bachelor er uansett ikke SÅ viktig hvis man skal ta master en annen gang.

Og bare for å øke troverdigheten min - jeg går ikke på BI og har ingenting med BI å gjøre. Men jeg undersøkte saken nøye før jeg valgte hvor jeg skulle studere.

[Gjest Coarvi]

Folk som kaller andres utsagn for idiotiske i tide og utide, og som i tillegg skryter av seg selv, er ikke særlig attraktive i arbeidslivet uansett, da

Skulle ønske det var sant, men... Det finnes mer enn nok av sånne folk i arbeidslivet, som har kommet langt, samtidig som de irriterer vettet av alle rundt seg.

[Gjest Spinell]

Skulle ønske det var sant, men... Det finnes mer enn nok av sånne folk i arbeidslivet, som har kommet langt, samtidig som de irriterer vettet av alle rundt seg.

Dessverre gjør det det, men kjemi og god holdning teller heldigvis veldig mye for hvilket inntrykk arbeidsgiver sitter igjen med etter et jobbintervju. Bare så synd at førsteinntrykket ikke bestandig viser seg å gi det rette bildet av kandidaten.

[AnonymBruker]

Kommer an på jobb. De med karaktersnitt B eller bedre vil i hovedsak ha sin interesse i å ta en doktorgrad. Karakteren A er ment for å finne ut hvem som egner seg for å gå videre med en phd og inn i forskning.

Har du et greit C snitt så har du gode verktøy for å løse mange praktiske problemer som man møter i arbeidslivet. Dessuten har de med et mer middels snitt gjerne større evne til å gjøre seg forstått i tverrfaglige grupper som det er mye av i arbeidslivet. De med A i snitt vil gjerne være mer interessert i mer forskningsrelaterte problemstillinger rettet mot phd.

Jeg tror det er feil at folk med middels (evt dårligere) karakterer gjør seg bedre forstått i tverrfaglige grupper. Jo bedre snitt, job bedre forståelse har du (ideelt sett, i hvert fall) av faget, og bør klare å formidle det lettere. Man har også ofte mer analytiske evner og evne til å sette ting, også ulike fagområder, i sammenheng. Selvsagt finnes det en del fagidioter som ikke klarer å formidle sitt eget spesialfelt til kollegaer en gang, men det gjelder ikke de fleste studenter med A- eller B-snitt.

Ellers synes jeg ikke C er et dårlig snitt, og skjønner godt at studenter med overveiende C blir vurdert til de fleste typer relevante jobber. Har selv snitt på nærmere A, men det er også litt fordi jeg har fokusert mye på studiene (er over 30, har samboer, ikke barn).

[AnonymBruker]

Jeg kjenner et par arbeidsgivere innenfor økonomifeltet, kan være det er annerledes i andre type jobber, men de sier ihvertfall at de legger vekk søkere med a-snitt fordi de ikke vil ha særinger på arbeidsplassen (deres ord, ikke mine!)

Dette gjelder selvsagt ikke alle arbeidsgivere, men er bare for å vise at det er håp! Noen ser mye på karakterer, andre ser mer på personlighet og om du vil passe inn på arbeidsplassen. Hvis du har c-snitt, så kan du jo fortsatt mye.

Sett at du studerer bachelor i økonomi og administrasjon for å bli regnskapsfører, da må du også ha matte og statistikk som er vanskelige fag og fullstendig irrellevant for en regnskapsfører! Så da vil ofte arbeidsgiver heller se på regnskapsfagene. Har du gode karakterer i de fagene så spiller det ikke mye rolle om du har en E i statistikk!

[AnonymBruker]

Hos noen arbeidsgivere virker det som om karakterer ikke har noe særlig betydning, sålenge man har klart å fullføre studiet. Dette provoserer meg grenseløst på vegne av meg selv og alle andre som virkelig legger ned en innsats for å gjøre det bra!

Kunne godt tenkt meg å jobbet mer, men har altså valgt å prioritere å få gode karakterer.

Får man dårligere resultater enn dette, er det jo tydelig at det er store deler av pensum man ikke har fått med seg?

Tja, mange jobber mye ved siden av studiene, og det går ofte på beskostning av karakterene. Handler kkke nødvendigvis om å "ikke få med seg pensum", men at en som hardt arbeidende ved siden av studiene må gjøre noen prioriteringer. De jeg kjenenr med fete kremjobber har ikke spesielt gode karakterer. Men de jobbet mye ved siden av studiene.

[AnonymBruker]

For en idiotisk generalisering! Jeg har A-snitt, og er overhodet ikke interessert i å drive med forskning! Det er heller ingen av medstudentene mine som gjør det meget bra.

Du sier altså her at en med gode karakterer vil ha problemer med å gjøre seg forstått i tverrfaglige grupper? Du lider av en ungdomskole-typologi, hvor alle med gode karakterer også har lav sosial intelligens. Dette har overhodet ingen sammenheng i det virkelige liv kjære deg!

Du høres nedlatende ut. Det er en egenskap bedrifter ikke ønsker!

[Genesis]

Du høres nedlatende ut. Det er en egenskap bedrifter ikke ønsker!

Hvis det er nedlatende å mene jeg ikke er noen sosialt inkompetent raring fordi jeg har gode karakterer, og ønsker å motbevise slike fordommer, ja da trives jeg godt med å være nedlatende!

[AnonymBruker]

Kommer an på jobb. De med karaktersnitt B eller bedre vil i hovedsak ha sin interesse i å ta en doktorgrad. Karakteren A er ment for å finne ut hvem som egner seg for å gå videre med en phd og inn i forskning.

Har du et greit C snitt så har du gode verktøy for å løse mange praktiske problemer som man møter i arbeidslivet. Dessuten har de med et mer middels snitt gjerne større evne til å gjøre seg forstått i tverrfaglige grupper som det er mye av i arbeidslivet. De med A i snitt vil gjerne være mer interessert i mer forskningsrelaterte problemstillinger rettet mot phd.

Enig, slik tankegang er det også ved rekrutteringsseksjoner i flere store selskap jeg vet om: de behøver folk som kan tekne tverrfaglig og bredt, og som kan jobbe og kommunisere på tvers.

Ved samfunnsvitenskapelige Masterutdanninger, for eksempel i Oslo, er det ikke vanlig med A og B. De fleste havner i kategori C, fordi de er så strenge.

Det kreves faktisk en god del for å i det hele tatt blir tatt opp som student med Masternivå, og å fullføre det.

For mange arbeidsgivere ser på totalen - helheten: og da er det mange som har Cv' som viser at de har bodd i utlandet, jobbet med spsesielle områder, tatt utradisjonelle valg, har bodd i distriktene bare for en jobbs skyld, osv. Klart det i tilegg til en personlighet man liker betyr alt!

[Genesis]

Enig, slik tankegang er det også ved rekrutteringsseksjoner i flere store selskap jeg vet om: de behøver folk som kan tekne tverrfaglig og bredt, og som kan jobbe og kommunisere på tvers.

Ved samfunnsvitenskapelige Masterutdanninger, for eksempel i Oslo, er det ikke vanlig med A og B. De fleste havner i kategori C, fordi de er så strenge.

Det kreves faktisk en god del for å i det hele tatt blir tatt opp som student med Masternivå, og å fullføre det.

For mange arbeidsgivere ser på totalen - helheten: og da er det mange som har Cv' som viser at de har bodd i utlandet, jobbet med spsesielle områder, tatt utradisjonelle valg, har bodd i distriktene bare for en jobbs skyld, osv. Klart det i tilegg til en personlighet man liker betyr alt!

Så du mener at de med gode karakterer er dårligere til å tenke tverrfaglig og "kommunisere på tvers", eller hva er det du vil frem til?

Karakterene er normalfordelt ved høyere utdanning såvidt jeg vet.

Slik CV-bygging som du prater om er enkelt for alle å bedrive. Da bør jeg kanskje satse på det istedenfor å få gode karakterer? Som du nevner blir man jo nærmest stigmatisert hvis man har høyere enn C-snitt. :S

Lenge leve Norge hvor ingen er gode, ingen er dårlige, men alle middels! JIPPi