Hvorfor ikke bare kose seg med filmen?

[AnonymBruker]

Ser nesten at omtrent alle filmene som er på imdb.com så er det folk som må se etter plothull og feil i filmen og si hvor dårlig den er, gang på gang. Samme gjør venninnen min. Ser vi på film så må hun komentere hvor teit en ting er, at det ikke går an i virkelighet, "nei, å stå på enm vinge og sloss når flyet kjører går jo bare ikke an, nå er filmen ødelagt", "det finnes jo ikke vampyrer" og slikt er ting hun kan si når vi ser en film.

Lurer egentlig bare på hva det er med dem? Hvorfor ikke bare kose seg med filmen? Klarer de ikke å koble av? Hva er egentlig morsomt, eller i det hele tatt vits med å se en film når man ikke tåler at det kun er film?

[Tabris]

Det er noe som heter at en film ikke trenger å være realistisk, men den må være troverdig. Jeg kan fint se en Harry Potter-film. Den er ikke realistisk pga det magiske som foregår, men den er troverdig fordi den er konsistens med egne rammer. En film som skal forestille å være i vår verden mister troverdighet når det som skjer ikke er mulig. Det er i hvertfall slik det er for meg.

[sophiaM]

Det er nok det at mange har bare et behov for å se realiteten i ting, og når man ser dårlige filmer som ikke henger på greip, da er det ikke lett å slappe av og nyte handlingen.

[Gjest Anjelika]

Det er jo ikke akkurat valgfritt å stenge av hjernen.

Gigantiske hull i plottet irriterer meg grenseløst. Filmer er jo selvsagt ikke alltid realistiske med tanke på at de handler om alt fra zombier til romvesener, men det må være en viss logikk i galskapen. Når romvesener som løper rundt i fuktige kornåkre i et forsøk på å erobre en planet som består av 70% vann viser seg å ha vann som dødelig akilleshæl så blir jeg sur og hater filmen. M. Night Shyamalan er forøvrig kongen av plotthull, don't get me started on the village. Ser aldri en film av han igjen.

Jeg så også Jurassic Park 2 nettopp, jeg kjøper gladelig konseptet med at de har klart å skape dinosaurer, men jeg klarer ikke å kjøpe at en gigantisk dinosaur som var låst i et lagerrom på et skip klarer å gå opp på broen, inn en dør som er dobbelt så liten som seg selv og spise opp hele mannskapet før den går ned i lagerrommet og lukker døra etter seg. De har klippet bort noen scener og glemt at ingenting gir mening etterpå.

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn som kan finne på å irritere meg over småting, og ikke minst når en film handler om noen ikke-engelskspråklige som snakker engelsk med hverandre (f.eks. to franskmenn som snakker engelsk med hverandre, det blir bare så teit). For min del ødelegger sånne ting en del av filmgleden, og derfor er jeg nok veldig kresen på filmer. Men kanskje du er en sånn som ser på filmer kun for å underholdes (og det er ingenting galt med det, altså), men jeg og mange av mine felles filmelskervenner ser gjerne på filmer på et mer dypere nivå (jepp, det hørtes forferdelig pretensiøst ut).

[Gjest Fikira]

La oss si det er en actionfilm, om kapring av ett gigantisk passasjerfly som går over havet.

Så plutselig begynner de å bevege seg ut, oppå flyet eller på vingen som du nevnte. DA hadde jeg irritert meg. De flyene går så høyt og så fort, at det hadde ikke vært mulig å vært der ute.

Plott hull irriterer meg også. Men fantasy/sci fi settinger er helt ok....så lenge det ikke kommer et gigantisk hull i storyen som gjør det helt latterlig.

Endret 8. mai 2011 av Fikira

[Gjest Eugene Onegin]

Fordi for noen handler det mer om og finne feil en og faktisk vel kose seg med en film eller serie

[Gjest Aria.]

Helt enig, det er døds irriterende. Mamma er også sånn, skal alltid påpeke at det og det ikke ville skjedd i virkeligheten. Eller hvis vi ser skrekk filmer, skal hun alltid klage over hvor dumme den og den er. Eller james bond som aldri blir skutt, "ingen er så sterk i virkeligheten" "der ville han vært død for lengst" eller "for et nek" er ting hun sier hele tiden. Orker ikke se film med henne lenger, rett og slett.

Jeg syns også det er irriterende med folk som snakker mye under hele filmen, man kan jo heller diskutere filmen etterpå, og så si hvor dårlig man syns den var. VELDIG mye av det som vises av amerikanske serier og filmer ER jo veldig urealistisk. Glemmer ikke da jeg fulgte med på melrose place rundt -96, det var jo bare SÅ urealistisk og falskt og glorifisert... ja, men det kan jo fortsatt være underholdende.

[Tabris]

VELDIG mye av det som vises av amerikanske serier og filmer ER jo veldig urealistisk.

Enig i dette, og dermed så er det også lite av dette jeg ser på. Selv om du ser en vanlig dramafilm uten effekter og action, så er dialogen så urealistisk og platt at det kunne like gjerne vært en fantasyfilm, når det kommer til realisme.

Det JEG irriterer meg over er hvorfor Hollywood mener det er nødvendig å legge igjen hjernen utenfor kinosalen for å bli underholdt. Det må da være mulig å lage noe som faktisk er troverdig og underholdende?

[Pingting]

Lurer egentlig bare på hva det er med dem? Hvorfor ikke bare kose seg med filmen? Klarer de ikke å koble av? Hva er egentlig morsomt, eller i det hele tatt vits med å se en film når man ikke tåler at det kun er film?

Film er historiefortelling. Jeg koser meg når jeg får fortalt en god historie. Og det inkluderer også at den er sammenhengende og at jeg kan tro på den. Verre er det ikke.

Digre plotthull og manglende troverdighet blir omtrent som å fortelle historien med dårlig språk og grove grammatiske feil; det er støy som forstyrrer, og det trekker fokus vekk fra historien. Innlysende plotthull kan jo ødelegge resten av filmopplevelsen også, fordi man tror det er del av historien - og dermed venter på at det skal skje noe i forhold til å tette hullet, og at alt tolkes i den retning.

Nå er det selvfølgelig greit å se ting for hva det er. Som Tabris påpekte er det et skille mellom realistisk og troverdig, og endel sjangre setter sine egne premisser. I en amerikansk über-actionfilm er det ikke overraskende at det er generell unntakstilstand for endel fysiske lover. Og det er på en måte greit synes jeg. Den sjangeren har relativt ukompliserte og standardiserte elementer, så man vet hva man går til. Enten man vil se det for underholdningens skyld, eller om man elsker å hate sånne filmer.

For min del handler dette også litt om at enkelte typer feil gir inntrykk av at de som har laget filmen ikke har orket å gjøre nok research eller å jobbe nok med ting. Jeg klarer ikke helt kose meg med noe som oppleves som hastverksarbeid.

[Wonders]

si dette til henne. At hun ikke skal kommentere filmer når dere titter sammen.

At det ødelegger fryktelig mye for din filmopplevvelse totalt.

[Lady Stardust]

Åh, jeg er en slik person. Jeg kan godt forstå at det er irriterende, og jeg prøver å holde kommentarer for meg selv, med mindre jeg ser film med likesinnede. Men for meg er faktisk det å finne feil i plottet, bloopers etc en del av opplevelsen og underholdningen. Jeg kan gjerne se dårlige filmer, men da er det for å finne feil.

Men jeg må si, noen ganger kan jeg godt dra på filmkveld med jentegjengen og se dårlige chick flicks, og faktisk kose meg uten å rakke ned på den. Men da koser jeg meg jo fordi den er dårlig. Om dette gav noen mening.

[AnonymBruker]

Haien i Haisommer 4....hvorfor gaar den nesten bare etter familien Brody , er vel samme faen saa lenge den faar mat liksom....en hai bryr seg ikke om hevn ?

[Gjest Heloise]

Jeg lever meg stort sett såpass godt inn i filmer at jeg MÅ tenke for meg selv at "nei dette er ikke ekte!", men det er stort sett kun i skikkelig gyselige filmer (Saw-filmene f.eks.... Jeg får helt fnatt.)

Kjedelig når andre må snakke under filmene hele tiden og pause dem. Jeg kan godt småsnakke litt men ikke hele tiden.

[Miss Violet]

Hvis jeg har sett en tv-serie episode eller en film og ser den senere med venner/famile, har jeg en tendens til å prate i vei om hva som skjer videre i filmen / episoden f.eks " den neste scenen er kjempe bra " etc.. Det skjønner jeg kan være irriterende ..