Studenter: Hvordan overlever dere sommeren?

[Hvitdrøm]

Jeg tok dette året et årsstudium i ledelse (har en annen bachelorgrad bak meg), og jeg kommer garantert -ikke- til å ansette studenter som ikke har jobbet om sommeren. Greit nok å ta ferie en sommer, men har man studert i 3-5 år, og ikke jobbet èn eneste sommer, sier det litt om (arbeids)moral, og at man forventer å få alt levert på sølvfat. Neida, det gjelder sikkert ikke alle, men svært mange.

Synes heller ikke unnskyldninger om at man studerer juss, økonomi eller andre tunge fag holder. Omtrent alle mine venner studerer det, har svært gode karakterer, og de jobber både deltid og i sommerhalvåret.

Jeg har stått på og jobbet 50% hele semesteret, hver sommer, innenfor et relevant arbeidsområde. Ja, det har blitt lite fritid, og i perioder har livet kun dreiet seg om jobb og studier, men jeg angrer ikke! I en alder av noen og tjue kan jeg slappe av langt mer enn mine jevnaldrende, fordi jeg har mye relevant erfaring.

Ser for øvrig for meg at det må være vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet når man er 25, om man ikke har relevant erfaring fra før. Selv har jeg fått de fleste av mine jobber via bekjente (nettverk), det synes jeg egentlig er litt synd. Jeg har noe erfaring med jobbintervjuer, men jeg skulle gjerne hatt mer.

Endret 11. mai 2011 av Hvitdrøm

[Gjest Jalle]

Jeg er student, og lurer litt på hvordan dere andre studenter klarer dere gjennom sommeren?

Pleier å jobbe hele sommeren og tjener da ca. 50k. Får feriepenger på ca. 6k i juni da som man bruker til å betale siste husleie med. Pleier så å stikke hjem, da jeg kommer fra en annen del av landet og jobber der.

Da bruker jeg normalt å ha ganske mye å rutte med i august når stipendet også kommer.

[Gjest Coarvi]

Jeg har studert alt fra media til et tungt økonomisk fag (samfunnsøkonomi), og jobbet som prosjektleder og konseptutvikler ved siden av. Jobbet 50-60%, studerte 130% et år. Det gikk helt fint! Og ja, jeg hadde A/B-snitt også.

Dagens studenter er så LATE.

Så hvis man ikke har samme kapasitet som deg, så er man lat?

Hmm, kanskje jeg skal begynne å se på alle dem som ikke oppnår samme karaktersnitt som meg som dumme? Må jo være herlig å kun se verden svart/hvitt, fra sitt eget perspektiv! Bidrar neppe til noen konstruktive løsninger eller ideer, men hvem bryr seg vel om det, så lenge man slipper å tenke over at folk er forskjellige? :D

Late studenter finnes, ja, men jeg har inntrykk av at de fleste late studentene jeg kjenner også jobber. De er ikke late studenter fordi de jobber, men fordi de bare ikke bryr seg nok om studiene. Så man kan fint jobbe, og være lat student.

[AnonymBruker]

Nei, men man velger selv å studere.

Mange studier er tøffe og krever masse arbeidsinnsats, og takler man ikke dette, får man velge seg et mindre utfordrende studium - eller la være å studere. Er nok av dem som ikke burde studere, som soser rundt på universitetet i mange år uten å oppnå noe, bare for de ikke hadde noe annet å gjøre på.

Man velger selv hva man vil studere, ja, men da bør man vel få lov til å velge å la være å jobbe dersom man har valgt etarbeidskrevende studium, og har råd til det? Jeg er veldig enig i at man bør jobbe i ferier "uansett", fordi arbeidserfaringen er kjempeviktig, men jeg har alltid bodd billig og brukt lite penger som student, så jeg har ikke trengt fast deltidsjobb. I tillegg er det noen studiesteder (inkudert mitt) hvor det ikke er lett å få deltidsjobb pga mange studenter i forhold til næringsliv/folketall, så for å jobbe måtte jeg kanskje brukt en time til og fra. Dessuten har jeg oppdrag innimellom med uforutsigbar lønnsomhet, i fjor var jeg veldig nær inntektsgrensa til Lånekassa. I og med at jeg ikke trenger pengene, og har sparepenger/arv fra tidligere, må jeg også vurdere lønnsomheten i forhold til Lånekassas formueregler. For det ER surt å sitte igjen med 30 øre pr krone man tjener pga skatt (høy pga enkeltpersonforetak) og tapt stipend og evt lån. Min situasjon er jo litt spesiell, men jeg mener først og fremst at folk må få lov til å velge litt selv også, forutsatt at man ikke syter og klager uten å prøve å finne best mulig løsning selv.

Jeg har erfaring med både jobb og studier, og jeg synes det er mye lettere mentalt å bare ha jobb, enn å bare studere. I perioder er det riktignok lett å være student, dersom det er lite undervisning, man kan sove lenge og fagene ikke krever spesielt mye jobbing, men de siste to semestrene har i hvert fall jeg hatt mer enn full beskjeftigelse med fagene jeg tar (og jeg er fortsatt på bachelor, med enkelte master-emner. Er faglig sterk, så sliter ikke med å forstå ting, men jobber en del med fagene). Det har gått utover forholdet til samboeren min, fordi jeg har gjort minst mulig hjemme og ikke har hatt overskudd til å være sosial med ham. Når det gjelder å "kare seg" i det "virkelige liv" så gjør da folk valg der også - mange er hjemmeværende eller deltidsarbeidende mens barna er små, og noen av oss velger å ikke få barn. Det er ganske få familier hvor begge jobber masse overtid OG har småbarn, i hvert fall hvor dette går helt fint...

[AnonymBruker]

Jeg har studert alt fra media til et tungt økonomisk fag (samfunnsøkonomi), og jobbet som prosjektleder og konseptutvikler ved siden av. Jobbet 50-60%, studerte 130% et år. Det gikk helt fint! Og ja, jeg hadde A/B-snitt også.

Dagens studenter er så LATE.

Tydelig at studiene ikke har gjort deg reflektert

[AnonymBruker]

Det er ganske få familier hvor begge jobber masse overtid OG har småbarn, i hvert fall hvor dette går helt fint...

Var jeg som skrev det innlegget om hverdagen med barn.

Vil poengtere at jeg slett ikke mente å jobbe mye overtid+barn, men en vanlig tilværelse med jobb 8-16 og barn, noe som er et helt normalt liv. Man må stå opp mye tidligere enn i studietiden for å lage frokost/matpakker. Etter jobben er ferdig kl 16 må man innom barnehagen og hente før man skal lage middag og eventuelt bli med på kveldsaktiviteter. Og det blir ikke mindre jobb når ungene blir større. Da er det fotballcup i helgene (der man må steke vafler), korpsøving man må kjøre til, lekselesing, foreldremøter, vasking av håndballhallen på dugnad osv osv.

Poenget mitt var at en vanlig hverdag består ikke av å jobbe 8-1 og så slappe av resten av dagen og i helgene. En vanlig hverdag i de 1000 hjem er langt mer pes enn som så. Derfor syns jeg det er veldig rart med studenter som ikke en gang skal greie å ha en liten ekstrainntekt.

[Gjest Anuket]

Var jeg som skrev det innlegget om hverdagen med barn.

Vil poengtere at jeg slett ikke mente å jobbe mye overtid+barn, men en vanlig tilværelse med jobb 8-16 og barn, noe som er et helt normalt liv. Man må stå opp mye tidligere enn i studietiden for å lage frokost/matpakker. Etter jobben er ferdig kl 16 må man innom barnehagen og hente før man skal lage middag og eventuelt bli med på kveldsaktiviteter. Og det blir ikke mindre jobb når ungene blir større. Da er det fotballcup i helgene (der man må steke vafler), korpsøving man må kjøre til, lekselesing, foreldremøter, vasking av håndballhallen på dugnad osv osv.

Poenget mitt var at en vanlig hverdag består ikke av å jobbe 8-1 og så slappe av resten av dagen og i helgene. En vanlig hverdag i de 1000 hjem er langt mer pes enn som så. Derfor syns jeg det er veldig rart med studenter som ikke en gang skal greie å ha en liten ekstrainntekt.

Syns det blir en litt feil sammenligning jeg da - når man vil ha barn har man innstilt seg på at dette blir hardt arbeid, etc. Man får høre mye fra andre som har erfaringen etc.

Mens utrolig mange kommer inn på høyere utdanning rett fra VGS og er fremdeles naive og umodne - dette gjelder ikke alle, men de fleste sløser vel litt penger bort når de flytter hjemmefra for første gang. Fester en del, blir kjent med folk og lærer å leve alene for første gang. Det er først etterpå man begynner å bli mer ansvarsfull og mer bevisst på pengebruk etc. Selvfølgelig er det en del som allerede er ganske ansvarsfulle - men når man flytter hjemmefra som 19 åring er det mye man vil gjøre uten å tenke konsekvensene, og da blir kanskje studiene litt mer krevende enn man hadde trodd. For å ikke nevne mengden pensum i forhold til VGS pensum er mye mer overveldende enn det man er "vandt" til.

[Rayanne]

Når det gjelder å bo i råtne gamle hull av hybler og dele kjøkken og/eller bad med andre, er det helt uaktuelt for min del. Det er umulig å finne en ok leilighet til under 4500 kr (og det er bare min halvpart. Samboeren min betaler den andre halvparten) i Akershus/Oslo, så det må bare prioriteres rett og slett. Å bo på kollektiv er for spesielt interesserte, som er over gjennomsnittet sosiale og forståelsesfulle for andres rot og støy. Dessverre er ikke jeg slik. Dessuten har jeg hund, noe som selvsagt begrenser ytterligere.

Har hund selv også, så kjenner til det. Ikke får man ha dyr på studenthybel, og man blir uglesett av mange utleiere, i tillegg til at det medfører en del utgifter. Allikevel er det mitt valg å skaffe meg utgifter som hund og bil, og da må jeg jobbe ekstra mye for å dekke opp for dette. Synes ikke Lånekassa har noe ansvar for dette.

Når det gjelder boligsituasjonen i Oslo overdriver du litt, OK leiligheter finnes noe billigere, hvis man leter, og kollektiv er ikke ensbetydende med å dele kjøkken med partysvensker og 19-åringer. Da jeg bodde i kollektiv delte jeg med rolige folk på min egen alder, som hadde noenlunde samme krav til renhold, og respekterte andres eiendeler. Og betalte 2500 i måneden, midt i byen. Min erfaring er at de som klager mest over boutgifter er de som forventer å kunne bo alene , innenfor ring2.

Jeg synes også det er helt ok at folk velger å ikke jobbe i skoleåret, dersom de har muligheten, det jeg reagerer på er de som bortprioriterer jobb, og så syter over at de har lite penger. Da får man enten slutte å klage, eller skaffe seg jobb.

Men at folk ikke jobber noe på sommeren skjønner jeg ikke. Om man så bare jobber halve sommeren får man fortsatt lengre ferie enn folk i jobb, og det går ikke ut over studiene på noen som helst måte. Man vil i så fall ikke måtte betale noe i skatt, så det blir likevel en grei slump penger av det, i tillegg til at det ser utrolig slapt ut på CV'en å ikke hatt sommerjobb.

Ser noen nevner vgs, det vurderer jeg litt annerledes i forhold til deltidsjobb. Når man går på vgs er man ikke myndig store deler av perioden, og det begrenser det noe hva slags jobber man kan få. Mange bor også på små steder, hvor det er lite jobber for ungdom. I tillegg har jo foreldrene fortsatt forsørgerplikt. Men synes jo at foreldre bør oppmuntre og tilrettelegge for at også de har noe sommerjobb. Både fordi det er en nyttig erfaring å se hvor penger kommer fra, og fordi man kan knytte kontakter man kan bruke til å få seg jobb senere, mens man holder på med høyere utdanning.

Endret 9. mai 2011 av Rayanne

[Hvitdrøm]

Så hvis man ikke har samme kapasitet som deg, så er man lat?

Hmm, kanskje jeg skal begynne å se på alle dem som ikke oppnår samme karaktersnitt som meg som dumme? Må jo være herlig å kun se verden svart/hvitt, fra sitt eget perspektiv! Bidrar neppe til noen konstruktive løsninger eller ideer, men hvem bryr seg vel om det, så lenge man slipper å tenke over at folk er forskjellige? :D

Late studenter finnes, ja, men jeg har inntrykk av at de fleste late studentene jeg kjenner også jobber. De er ikke late studenter fordi de jobber, men fordi de bare ikke bryr seg nok om studiene. Så man kan fint jobbe, og være lat student.

Det er ikke nødvendigvis positivt å ha strålende karakterer, og ingen arbeidserfaring. Det avhenger selvsagt av hvilket studium man går, men jeg har inntrykk av at selv innenfor juss/økonomi bør man ha traineestillinger for å være blant "toppen." En av venninnene mine har for øvrig en far som er partner i et av landets mest velrenomerte advokatfirmaer. Han sier at gode karakterer er viktig, men det er også personlighet. For mange arbeidsgivere er det utelukket å ansette studenter som kun har sittet med nesa i bøkene i mange år, uten å vise at de har tatt deltidsjobber eller engasjert seg i frivillige verv ved siden av. Akademisk kunnskap er meget viktig, men det er også evner som å kunne ha flere baller i lufta, og å vise engasjement for andre ting enn det man interesserer seg mest for.

[lillemia]

Man velger selv hva man vil studere, ja, men da bør man vel få lov til å velge å la være å jobbe dersom man har valgt etarbeidskrevende studium, og har råd til det?

Nettopp. Man har selv tatt et valg, og om noen velger å la være å jobbe, så er det deres valg. Jeg syns bare det blir for dumt å klage og syte etterpå, når man tross alt kunne valgt (og fortsatt kan) velge annerledes.

[AnonymBruker]

Nettopp. Man har selv tatt et valg, og om noen velger å la være å jobbe, så er det deres valg. Jeg syns bare det blir for dumt å klage og syte etterpå, når man tross alt kunne valgt (og fortsatt kan) velge annerledes.

Og igjen, studenter er forskjellige:

Noen så kanskje ikke for seg at studiet var såpass arbeidskrevende.

Rådgiverne på videregående har kanskje ikke vært flink nok til å veilede den kommende studenten inn på rett studium.

Andre trenger lengre tid for å ta inn kunnskap.

Noen velger å engasjere seg i organisasjoner selv om de ikke får betalt.

Noen blir fortere slitne enn andre.

En annen student igjen var ikke så heldig i boligjakten og må ta til takke med en hybel til 5500,- og etårskontrakt.

Og det finnes studier som faktisk er meget tidkrevende.

Studenter kan også gå på en smell, og med disse supermenneskekravene er det ikke rart at flere og flere gjør det.

Enig med covarvi (?) om at denne holdningen til flere her inne er kvalm. Er dere studenter håper jeg virkelig dere er i begynnelsen av studiet så det er et håp om at dere blir mer reflekterte.

[lillemia]

Og igjen, studenter er forskjellige:

Noen så kanskje ikke for seg at studiet var såpass arbeidskrevende.

Rådgiverne på videregående har kanskje ikke vært flink nok til å veilede den kommende studenten inn på rett studium.

Andre trenger lengre tid for å ta inn kunnskap.

Noen velger å engasjere seg i organisasjoner selv om de ikke får betalt.

Noen blir fortere slitne enn andre.

En annen student igjen var ikke så heldig i boligjakten og må ta til takke med en hybel til 5500,- og etårskontrakt.

Og det finnes studier som faktisk er meget tidkrevende.

Studenter kan også gå på en smell, og med disse supermenneskekravene er det ikke rart at flere og flere gjør det.

Enig med covarvi (?) om at denne holdningen til flere her inne er kvalm. Er dere studenter håper jeg virkelig dere er i begynnelsen av studiet så det er et håp om at dere blir mer reflekterte.

1. At studiet var mer arbeidskrevende enn forventet, er noe de aller fleste opplever.

2. Dersom noen har valgt feil studium pga dårlig rådgivning, er vel det eneste fornuftige å bytte studium?

3. At folk er forskjellige og lærer på ulike måter helt vanlig. Men jeg vil tro at det er i svært få tilfeller der noen bruker hver eneste dag/kveld og alle helgene til å lese pensum. Ofte er det sånn ukene før eksamen, men ikke hele året.

4. Om noen velger å arbeide frivillig, er dette deres eget valg. Sliter man med økonomien, blir det tåpelig å klage på at man har dårlig råd, fordi man ikke har tid til å jobbe når all fritid går til frivillig arbeid.

5. Dersom noen er så sliten at de ikke kan gjøre noe som helst i helgene og feriene, burde de kanskje oppsøke lege. Helgen brukes som regel til å koble av, gjerne med venner og fest, men de aller fleste klarer helt fint å jobbe èn helg i måneden.

6. Når det gjelder boligmarkedet, er det alltid noen som er heldigere enn andre. Men om man er villig til å fire på krav, feks å bo sammen med noen, dele bad, bo usentralt etc, er det ikke umulig å finne et sted å bo til en overkommelig pris. De jeg kjenner som bor dyrt, gjør det fordi de ikke vil bo sammen med andre, men helst midt i sentrum.

7. Åhh, finnes det studier som er tidkrevende? Det var nytt for meg. Så alle de jeg kjenner, som jobber deltid ved siden av studiene, går tydeligvis på et latterlig enkelt studium. I så fall har jeg noen tips til enkle, og lite tidkrevende studier: fysikk, farmasi, nanoteknologi, medisin, juss + siviløkonom (jada, hun tar to studier samtidig og får toppkarakterer i begge), veterinær and the list goes on.

Poenget mitt er at man på forhånd vet at det å studere kan være tøft økonomisk, og man kan dermed ta en del forholdsregler. Jeg valgte å jobbe masse om sommeren, så jeg hadde en buffer i forkant av studietiden, og skaffet meg også en deltidsjobb ganske raskt. De årene jeg kun levde på studielånet, måtte jeg selvsagt kutte utgifter og leve sparsommelig. Litt hjelp fra foreldrene får vel de fleste, i form av litt penger til bursdag og jul, istedenfor gave.

Selv om studietiden var preget av dårlig økonomi, lite fritid og masse stress, har jeg utrolig mange gode minner likevel. Det er viktig å fokusere på det positive med å være student også

[lillemia]

Dobbelpost..

Endret 10. mai 2011 av lillemia

[Gjest Coarvi]

1. At studiet var mer arbeidskrevende enn forventet, er noe de aller fleste opplever.

(For det første tviler jeg på at det er noe de aller fleste opplever, men la oss nå ta påstanden din for god fisk: ) Hva så? Hvis omså alle studentene synes det er hardere enn forventet betyr jo ikke det at noen kan synes det var enda hardere.

2. Dersom noen har valgt feil studium pga dårlig rådgivning, er vel det eneste fornuftige å bytte studium?

Jepp, men kanskje man vil fullføre semesteret likevel, uten å stryke?

3. At folk er forskjellige og lærer på ulike måter helt vanlig. Men jeg vil tro at det er i svært få tilfeller der noen bruker hver eneste dag/kveld og alle helgene til å lese pensum. Ofte er det sånn ukene før eksamen, men ikke hele året.

Svært få som bruker alle ledige timer til å studere ja, men det er flere som er for slitne til å jobbe i de andre ledige timene. Kanskje de er syke, eller kanskje de bare har lavere kapasitet enn meg og deg - er det ikke da flott at de likevel velger å studere i stedetfor å få seg en jobb de mistrives i og bruke resten av livet på å sutre over at de ikke studerte?

5. Dersom noen er så sliten at de ikke kan gjøre noe som helst i helgene og feriene, burde de kanskje oppsøke lege. Helgen brukes som regel til å koble av, gjerne med venner og fest, men de aller fleste klarer helt fint å jobbe èn helg i måneden.

Kanskje de har vært hos legen? Noen mennesker har rett og slett lavere kapasitet enn andre, eller har en sykdom som gjør at de trenger mer hvile. Leger er ikke mirakelmennesker som kan stappe et hvert menneske fulle av energi bare de finner ut hva problemer er (og ofte finner de ikke ut hva problemet er en gang).

6. Når det gjelder boligmarkedet, er det alltid noen som er heldigere enn andre. Men om man er villig til å fire på krav, feks å bo sammen med noen, dele bad, bo usentralt etc, er det ikke umulig å finne et sted å bo til en overkommelig pris. De jeg kjenner som bor dyrt, gjør det fordi de ikke vil bo sammen med andre, men helst midt i sentrum.

Som regel er det ikke umulig, men av og til er det det, for eksempel hvis man er sent ute (kom sent inn på studiet kanskje?). I tillegg, hvis man allerede sliter med lav kapasitet eller en sykdom er det forståelig at man ikke ønsker å dele hus med 5 rotehuer som ikke vet hvordan en vaskeklut brukes.

7. Åhh, finnes det studier som er tidkrevende? Det var nytt for meg. Så alle de jeg kjenner, som jobber deltid ved siden av studiene, går tydeligvis på et latterlig enkelt studium. I så fall har jeg noen tips til enkle, og lite tidkrevende studier: fysikk, farmasi, nanoteknologi, medisin, juss + siviløkonom (jada, hun tar to studier samtidig og får toppkarakterer i begge), veterinær and the list goes on.

Det er akkurat denne holdningen som er så forbanna patetisk! "Åååh, men JEG kjenner jo folk som greier det ene og det andre og JEG får det til, da må jo ALLE få det til!" Hva så om de DU kjenner går på krevende studier og greier å studere både til siv.øk og juss og jobbe og få toppkarakterer??? Hvordan i pokker hjelper det den studenten som virkelig BRENNER for å studere nanoteknologi, og som får det til med greie karakterer, men som likevel sliter med lavere kapasitet enn dine supervenner og derfor ikke har energi til å jobbe utover de 60 timene hun/han bruker på studiene i uka? Det er jo det noen av oss prøver å si her, at man IKKE kan sammenligne alle mennesker med sine egne fantastiske evner. Man må da av og til kunne prøve å se ting fra et litt annet perspektiv, uten å oppmuntre dem som er litt annerledes enn supervennene sine til å slutte å studere???

Å studere siv.øk. og juss og få toppkarakterer i begge, samtidig, er ganske unormalt og ikke noe de fleste ville greid. Det tror jeg både du og vennen din vet!

Selv om studietiden var preget av dårlig økonomi, lite fritid og masse stress, har jeg utrolig mange gode minner likevel. Det er viktig å fokusere på det positive med å være student også

Min studietid er verken preget av dårlig økonomi, lite fritid eller stress (med unntak av eksamensperioden). Så du må jo ha gjort noe galt, som ikke greier å gjøre det samme som meg??? *vifte med ironiflagget*

Selv jobber jeg ved siden av studiene, men greide meg fint første studieår uten jobb også, økonomi er ikke noe problem for meg. Jeg jobber for å kunne ha råd til å reise, nå mens jeg ennå har tid. Gode karakterer har jeg også. Og ikke synes jeg at Lånekasse-beløpet burde økes noe særlig (men jeg mener andre tiltak bør gjennomføres). Men likevel greier jeg å forstå at noen studenter har et helt annet utgangspunkt enn jeg har, og at hverdagen deres kan være utrolig vanskelig. Jeg forventer ikke at alle skal oppleve studiehverdagen og økonomien på samme måte som meg. Jeg synes det er herlig å være student, men jeg forstår veldig, veldig godt at noen ikke har det på samme måte. Og som jeg har sagt før - jeg har STOR respekt for alle dem som sliter i studiehverdagen sin pga ting du og jeg ikke har peiling på, men som likevel velger å gjennomføre på tross av det ene og det andre. At de klager eller desperat ber om råd innimellom er det, for meg, en selvfølge at de skal få lov til!

[liv]

Jada, jeg har som sagt søkt og fått meg sommerjobb. Men dere forstår visst ikke helt hvordan dette fungerer: I mai har man eksamen. Det betyr at denne måneden må gå med til lesing, lesing og atter lesing. I juni får man ingenting fra lånekassen. For å få lønn i juni, må man ha jobbet i mai. Så sommerjobb hjelper fint lite den første måneden av sommeren (og for mitt vedkommede heller ikke i juli, da det ikke var mulig å finne jobb for annet enn i juni - og da får jeg utbetalt i august).

Men det du får utbetalt 15 mai holder jo til 15 juni, ink husleie i juni. Så jobber du store deler av juni og ber om en lite forskudd så du får betalt husleien

[AnonymBruker]

Det jeg får utbetalt 15 mai dekker husleie fra 15 mai til 15 juni. Å få forskudd på den type sommerjobb jeg har fått meg tror jeg neppe er mulig, og som sagt var det ikke mulig å finne seg noen annen jobb enn denne.

[Nalla]

Jeg synes det er herlig å være student, men jeg forstår veldig, veldig godt at noen ikke har det på samme måte. Og som jeg har sagt før - jeg har STOR respekt for alle dem som sliter i studiehverdagen sin pga ting du og jeg ikke har peiling på, men som likevel velger å gjennomføre på tross av det ene og det andre. At de klager eller desperat ber om råd innimellom er det, for meg, en selvfølge at de skal få lov til!

Min erfaring er at de som er plaget av et eller annet fysisk, psykisk eller hva det måtte være ofte er de som klager minst. De er ofte smertelig klare over at de går en kjempetøff tid i møte, og biter tennene sammen og er forberedt på det som møter dem. Dette står det selvfølgelig stor respekt av!

Men flertallet av studentene er friske, vanlige mennesker og når enkelte av disse sutrer over at de ikke får nok penger av lånekassen fordi de velger f.eks å feste istedet for å jobbe irriterer jeg meg litt.

Når tråden ikke handler om studenter med spesielle behov o.l. synes jeg det blir litt unødvendig å fokusere så mye på de og dermed gjøre det "greit" at alle andre (friske og opplagte) studenter skal få syte og klage så mye de bare vil.

Fremfor å øke studielånet er nok heller veien å gå å f.eks bygge flere studentboliger (dette vil lette presset på det private markedet også slik at prisene der muligens synker).

I tilegg synes jeg at man burde utviklet et nasjonalt system eller noe for å kjøpe og selge brukte pensumbøker, for her tror jeg nok det går utrolig mange unødvendige kroner ut for studentene!

Tannlegen har jeg jo nevnt tidligere (ikke alle høgskolene som har tannlegestudenter tilgjengelig ).

Og så hadde det kanskje vært nyttig å fått inn privatøkonomi i grunnskolen/videregående slik at det for alle hadde blitt naturlig å sette opp budsjett før de begynner å studere f.eks!

[Porcelain]

Jøss, er dette den store skrytetråden over hvor vanvittig flink og strukturert man selv er? Da kan jo jeg komme med et litt annet syn..

Jeg har jobbet (på dagtid, i barnehage) ved siden av studiene i alle år - unntatt dette året. Vi ble anbefalt å ikke ha jobb på infomøte ved opptak til studiet, og det er et studie med en mildt sagt krevende praksis ca halve semesteret. Har tidligere år hatt masse problemer med visdomstenner, og det offentlige har ikke gjort noe godt for meg - når man kommer til tannlegen og ikke kan åpne munnen pga visdomstann så hjelper det ikke mye å få time til operasjon 7 mnd etterpå. Da ble privat tannlege alternativet. Og det koster.. (men det er verdt det.)

Jeg har vært heldig dette studieåret, fordi mamma og pappa har sagt at de kan hjelpe meg. Jeg lever nå på lånekassen + at jeg får støtte dersom jeg trenger det. Tidligere år har jeg jobbet såpass at jeg har klart å spare opp penger til å reise på ferie i løpet av året (med billigbilletter og så billig hotell som mulig - (og en standard deretter).

Jeg er tydeligvis av en litt annen type enn dere andre - for meg handler livet om mer enn å overleve. Jeg vil ha råd til å leve også. Jeg vil ha råd til å gå på resturant på bursdagen min (om enn bare på peppes) , jeg vil ha råd til å ta en tur på kino eller gå ut og ta en øl med seminargruppa mi. Studietiden skal være en kjekk tid, det blir tidsnok nok å gjøre med barn + jobben jeg skal ut i (som er av den typen som man aldri får lagt fra seg...). Om sommeren har jeg jobbet litt på hjemstedet mitt, alle vennene mine istudiebyen reiser hjem og jeg orker ikke være en hel sommer her alene. Vi har hytte et stykke unna hjemstedet mitt, og mamma og pappa har vært mye der om sommeren. Har blitt mer og mer glad i å være sammen med de, så de siste årene har jeg ikke jobbet hele sommeren, for å ha tid til å være sammen med familien min. Kall meg gjerne lat som prioriterer familien

Skal innrømme at jeg også er nokså kresen på jobber, jobber bare med ting som har en relevans til det jeg utdanner meg til. Men herregud så glad jeg er for at jeg prioriterer å ha det bra.

edit: oi, svare på det opprinnelige også kanskje. Julihusleia blir dekke med feriepenger, skattepenger, lønn hvis jeg har mulighet til å jobbe eller støtte fra han far.

Endret 10. mai 2011 av Porcelain

[lillemia]

(For det første tviler jeg på at det er noe de aller fleste opplever, men la oss nå ta påstanden din for god fisk: ) Hva så? Hvis omså alle studentene synes det er hardere enn forventet betyr jo ikke det at noen kan synes det var enda hardere.

Jepp, men kanskje man vil fullføre semesteret likevel, uten å stryke?

Svært få som bruker alle ledige timer til å studere ja, men det er flere som er for slitne til å jobbe i de andre ledige timene. Kanskje de er syke, eller kanskje de bare har lavere kapasitet enn meg og deg - er det ikke da flott at de likevel velger å studere i stedetfor å få seg en jobb de mistrives i og bruke resten av livet på å sutre over at de ikke studerte?

Kanskje de har vært hos legen? Noen mennesker har rett og slett lavere kapasitet enn andre, eller har en sykdom som gjør at de trenger mer hvile. Leger er ikke mirakelmennesker som kan stappe et hvert menneske fulle av energi bare de finner ut hva problemer er (og ofte finner de ikke ut hva problemet er en gang).

Som regel er det ikke umulig, men av og til er det det, for eksempel hvis man er sent ute (kom sent inn på studiet kanskje?). I tillegg, hvis man allerede sliter med lav kapasitet eller en sykdom er det forståelig at man ikke ønsker å dele hus med 5 rotehuer som ikke vet hvordan en vaskeklut brukes.

Det er akkurat denne holdningen som er så forbanna patetisk! "Åååh, men JEG kjenner jo folk som greier det ene og det andre og JEG får det til, da må jo ALLE få det til!" Hva så om de DU kjenner går på krevende studier og greier å studere både til siv.øk og juss og jobbe og få toppkarakterer??? Hvordan i pokker hjelper det den studenten som virkelig BRENNER for å studere nanoteknologi, og som får det til med greie karakterer, men som likevel sliter med lavere kapasitet enn dine supervenner og derfor ikke har energi til å jobbe utover de 60 timene hun/han bruker på studiene i uka? Det er jo det noen av oss prøver å si her, at man IKKE kan sammenligne alle mennesker med sine egne fantastiske evner. Man må da av og til kunne prøve å se ting fra et litt annet perspektiv, uten å oppmuntre dem som er litt annerledes enn supervennene sine til å slutte å studere???

Å studere siv.øk. og juss og få toppkarakterer i begge, samtidig, er ganske unormalt og ikke noe de fleste ville greid. Det tror jeg både du og vennen din vet!

Min studietid er verken preget av dårlig økonomi, lite fritid eller stress (med unntak av eksamensperioden). Så du må jo ha gjort noe galt, som ikke greier å gjøre det samme som meg??? *vifte med ironiflagget*

Selv jobber jeg ved siden av studiene, men greide meg fint første studieår uten jobb også, økonomi er ikke noe problem for meg. Jeg jobber for å kunne ha råd til å reise, nå mens jeg ennå har tid. Gode karakterer har jeg også. Og ikke synes jeg at Lånekasse-beløpet burde økes noe særlig (men jeg mener andre tiltak bør gjennomføres). Men likevel greier jeg å forstå at noen studenter har et helt annet utgangspunkt enn jeg har, og at hverdagen deres kan være utrolig vanskelig. Jeg forventer ikke at alle skal oppleve studiehverdagen og økonomien på samme måte som meg. Jeg synes det er herlig å være student, men jeg forstår veldig, veldig godt at noen ikke har det på samme måte. Og som jeg har sagt før - jeg har STOR respekt for alle dem som sliter i studiehverdagen sin pga ting du og jeg ikke har peiling på, men som likevel velger å gjennomføre på tross av det ene og det andre. At de klager eller desperat ber om råd innimellom er det, for meg, en selvfølge at de skal få lov til!

Jeg forventer overhodet ikke at andre skal kunne greie akkurat det samme som jeg eller mine venner har klart, det har jeg heller aldri sagt. Som Nalla så fint poengterer under her, så handler dette først og fremst om flertallet av studenter, som stort sett er friske og som ikke har spesielle behov. Mennesker som sliter med sykdom eller er svakere av andre grunner, bør selvsagt få tilrettelegging.

Min erfaring er at de som er plaget av et eller annet fysisk, psykisk eller hva det måtte være ofte er de som klager minst. De er ofte smertelig klare over at de går en kjempetøff tid i møte, og biter tennene sammen og er forberedt på det som møter dem. Dette står det selvfølgelig stor respekt av!

Men flertallet av studentene er friske, vanlige mennesker og når enkelte av disse sutrer over at de ikke får nok penger av lånekassen fordi de velger f.eks å feste istedet for å jobbe irriterer jeg meg litt.

Når tråden ikke handler om studenter med spesielle behov o.l. synes jeg det blir litt unødvendig å fokusere så mye på de og dermed gjøre det "greit" at alle andre (friske og opplagte) studenter skal få syte og klage så mye de bare vil.

Fremfor å øke studielånet er nok heller veien å gå å f.eks bygge flere studentboliger (dette vil lette presset på det private markedet også slik at prisene der muligens synker).

I tilegg synes jeg at man burde utviklet et nasjonalt system eller noe for å kjøpe og selge brukte pensumbøker, for her tror jeg nok det går utrolig mange unødvendige kroner ut for studentene!

Tannlegen har jeg jo nevnt tidligere (ikke alle høgskolene som har tannlegestudenter tilgjengelig ).

Og så hadde det kanskje vært nyttig å fått inn privatøkonomi i grunnskolen/videregående slik at det for alle hadde blitt naturlig å sette opp budsjett før de begynner å studere f.eks!

[AnonymBruker]

(For det første tviler jeg på at det er noe de aller fleste opplever, men la oss nå ta påstanden din for god fisk: ) Hva så? Hvis omså alle studentene synes det er hardere enn forventet betyr jo ikke det at noen kan synes det var enda hardere.

Jepp, men kanskje man vil fullføre semesteret likevel, uten å stryke?

Svært få som bruker alle ledige timer til å studere ja, men det er flere som er for slitne til å jobbe i de andre ledige timene. Kanskje de er syke, eller kanskje de bare har lavere kapasitet enn meg og deg - er det ikke da flott at de likevel velger å studere i stedetfor å få seg en jobb de mistrives i og bruke resten av livet på å sutre over at de ikke studerte?

Kanskje de har vært hos legen? Noen mennesker har rett og slett lavere kapasitet enn andre, eller har en sykdom som gjør at de trenger mer hvile. Leger er ikke mirakelmennesker som kan stappe et hvert menneske fulle av energi bare de finner ut hva problemer er (og ofte finner de ikke ut hva problemet er en gang).

Som regel er det ikke umulig, men av og til er det det, for eksempel hvis man er sent ute (kom sent inn på studiet kanskje?). I tillegg, hvis man allerede sliter med lav kapasitet eller en sykdom er det forståelig at man ikke ønsker å dele hus med 5 rotehuer som ikke vet hvordan en vaskeklut brukes.

Det er akkurat denne holdningen som er så forbanna patetisk! "Åååh, men JEG kjenner jo folk som greier det ene og det andre og JEG får det til, da må jo ALLE få det til!" Hva så om de DU kjenner går på krevende studier og greier å studere både til siv.øk og juss og jobbe og få toppkarakterer??? Hvordan i pokker hjelper det den studenten som virkelig BRENNER for å studere nanoteknologi, og som får det til med greie karakterer, men som likevel sliter med lavere kapasitet enn dine supervenner og derfor ikke har energi til å jobbe utover de 60 timene hun/han bruker på studiene i uka? Det er jo det noen av oss prøver å si her, at man IKKE kan sammenligne alle mennesker med sine egne fantastiske evner. Man må da av og til kunne prøve å se ting fra et litt annet perspektiv, uten å oppmuntre dem som er litt annerledes enn supervennene sine til å slutte å studere???

Å studere siv.øk. og juss og få toppkarakterer i begge, samtidig, er ganske unormalt og ikke noe de fleste ville greid. Det tror jeg både du og vennen din vet!

Min studietid er verken preget av dårlig økonomi, lite fritid eller stress (med unntak av eksamensperioden). Så du må jo ha gjort noe galt, som ikke greier å gjøre det samme som meg??? *vifte med ironiflagget*

Selv jobber jeg ved siden av studiene, men greide meg fint første studieår uten jobb også, økonomi er ikke noe problem for meg. Jeg jobber for å kunne ha råd til å reise, nå mens jeg ennå har tid. Gode karakterer har jeg også. Og ikke synes jeg at Lånekasse-beløpet burde økes noe særlig (men jeg mener andre tiltak bør gjennomføres). Men likevel greier jeg å forstå at noen studenter har et helt annet utgangspunkt enn jeg har, og at hverdagen deres kan være utrolig vanskelig. Jeg forventer ikke at alle skal oppleve studiehverdagen og økonomien på samme måte som meg. Jeg synes det er herlig å være student, men jeg forstår veldig, veldig godt at noen ikke har det på samme måte. Og som jeg har sagt før - jeg har STOR respekt for alle dem som sliter i studiehverdagen sin pga ting du og jeg ikke har peiling på, men som likevel velger å gjennomføre på tross av det ene og det andre. At de klager eller desperat ber om råd innimellom er det, for meg, en selvfølge at de skal få lov til!

Kan ikke unngå å legge merke til at du bruker hersketeknikker når du ikke har gode argumenter. Lite sjarmerende.