Deperimert

[auto]

Du som er bipolar: hvordan fortoner hverdagen din seg, altså de dårlige dagene? Låser du deg inne og unngår kontakt med andre mennesker, eller prøver du og være sosial alikevel. Merker andre folk rundt deg at du er "annerledes" når du er deprimert?

Personlig blir jeg nesten litt paranoid på mine dårlige dager. Jeg føler at alle ser rart/stygt på meg og jeg tør nesten ikke å bevege meg utenfor døren. Det kan være alt fra butikkdama til personer jeg passerer på gata. Jeg føler meg sjelløs, fullstendig tom inni meg, verken kald eller varm, bare tom. Jeg har heller ingen å støtte meg til. Jeg hater dette livet

[b0blitez]

du skal ihvertfall vite at du ikke er den eneste. sliter selv med depresjon, og kan sitte innesperret på rommet mitt i flere dager, men det er flere ganger jeg har tvunget meg selv til å gå ut med venner. Jeg merker også når jeg ute blant folk, så tror jeg at alle tenker om utseende mitt, kroppen min osv og atmosfæren rundt meg blir ubehagelig. Jeg spiser veldig mye også når jeg virkelig er nede, og har heldigvis bare gått opp 2 kg og ikke mer. Depresjon kan være noe dritt.

[AnonymBruker]

Kan man være deprimert uten å være trist og melankolsk?

Jeg har diagnosen bipolar 1, men har aldri klart å identifisere noen depresjon, men jeg er ikke alltid så munter når jeg tenker på noe av det jeg gjorde når jeg var manisk...

Jeg ble mishandlet etter alle kunstens regler i oppveksten av min far og utviklet nokså invalidiserende angst, særlig sosial angst, som forsvant i tre måneder i 1998. Jeg visste det ikke da men det var hypomani, dette fjerner angsten og er bedre en 100 glass valium.

Litt interessant hvis angst og depresjon er så nært beslektet at som bipolar kan man svinge mellom hypo/manisk og angstfull.