snart ferdig utdannet

[chottn]

Hei

jeg er ferdig utdannet sykepleier om 6uker ( om jeg står på hovedoppgaven min). jo mer jeg nærmer meg ferdig jo mer panikk får jeg.. hehe kunne nok blitt stresset av mindre.. men jeg føler at jeg ikke er klar for dette enda.. tror kanskje at det vi har hatt opp på skolen no er ting som ikke bør skje men skjer likevel.

noen som har noe råd på hvordan jeg kan forberede meg til hverdagen som kommer ( alt for fort etter min mening). er det bare meg som har det sånn når jeg skal begynne med noe som er nytt??

[Tears.of.the.Sun]

Hvis jeg var deg ville jeg bare gått etter min livsfilosofi: Hopp i det. Som regel er det best. I hvert fall jeg blir mer nervøs av å tenke på ting og å planlegge.

[Cata]

Hopp i det! Første gangen jeg skulle ut i jobb etter endt utdannelse så hadde jeg samme panikk: "Herregud, dette kan jeg ikke", men jeg søkte nå jobb likevel og fikk en også. De første tre månedene hadde jeg mageknip av skrekk, men så roet det seg .

Det er jo faktisk sånn at for de fleste av oss så skal vi jobbe sammen med noen som har mer erfaring, så en god del av det vi lurer på kan vi rett og slett bare spørre om. Og så har vi faktisk lært et og annet i løpet av utdannelsen også, så når vi kombinerer det vi har lært med det vi spør oss til, samt en god porsjon sunt vett i tillegg, så blir det faktisk ikke så aller verst resultat. Beste tipset jeg har er å ikke være redd for å spørre når man er i tvil. Så snart de første tre månedene er over, så har man faktisk begynt å få taket på det uansett hva man driver med.

[chottn]

Hvis jeg var deg ville jeg bare gått etter min livsfilosofi: Hopp i det. Som regel er det best. I hvert fall jeg blir mer nervøs av å tenke på ting og å planlegge.

takker for svar skal prøve på det.. det er ikke det at jeg planlegger noe, mer det at jeg ikke klarer å tenke på noe annet. spesielt disse to ukene som jeg nå har hatt på skolen. men er livredd for at jeg skal gjøre feil som får store konsekvenser for pasienten..

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg tror ikke du er alene om den følelsen. Er snart ferdig utdannet jeg også, og er veldig usikker på hvordan det virkelige arbeidslivet blir.

Men i alle stillinger er det en opplæringstid. Og som sykepleier jobber du sjeldent alene og du kan alltid spørre noen andre. Eller ringe noen av medstudentene dine, for å rådføre deg med de.

Så lenge du har bestått alle eksamnene dine, og blir offentlig godkjent er du så klar som du kan bli, og du er ikke den første som er nervøs i denne situasjonen. Er jo greit å sørge for at du kommer godt overens med kollegaene dine, så du får deg noen støttespillere der. Det er bedre å spørre en gang for mye, en å gjøre feil. Det er lettere å be om tillatelse enn tilgivelse i slike situasjoner, og jeg tror det lønner seg å være noe ydmyk og ærlig.

Lykke til! Det kommer til å bli utrolig spennende, gled deg til det og prøv å tenke positivt

[chottn]

Hopp i det! Første gangen jeg skulle ut i jobb etter endt utdannelse så hadde jeg samme panikk: "Herregud, dette kan jeg ikke", men jeg søkte nå jobb likevel og fikk en også. De første tre månedene hadde jeg mageknip av skrekk, men så roet det seg .

Det er jo faktisk sånn at for de fleste av oss så skal vi jobbe sammen med noen som har mer erfaring, så en god del av det vi lurer på kan vi rett og slett bare spørre om. Og så har vi faktisk lært et og annet i løpet av utdannelsen også, så når vi kombinerer det vi har lært med det vi spør oss til, samt en god porsjon sunt vett i tillegg, så blir det faktisk ikke så aller verst resultat. Beste tipset jeg har er å ikke være redd for å spørre når man er i tvil. Så snart de første tre månedene er over, så har man faktisk begynt å få taket på det uansett hva man driver med.

takker for svar jobb har jeg fått har jobbet der for som hjelpepleier. tror det kan være til hjelp. med tanke på at jeg har arbeidet med en del av dem før. med tanke på å spørre om ting, er jeg redd de skal tenke at dette burde du nå virkelig vite.. om du skjønner hva jeg mener??

men kjenner at det å ta det opp her og høre at det ikke bare er meg, og at det går over hjelper litt så igjen tusen takk :)

[Cata]

med tanke på å spørre om ting, er jeg redd de skal tenke at dette burde du nå virkelig vite.. om du skjønner hva jeg mener??

Ja, jeg kjenner følelsen, men nå, etter mange år i arbeidslivet, så har jeg sett det fra den andre kanten også, for nå er jeg ofte den som blir spurt . Da tenker jeg som regel: "Så godt hun har vett til å spørre når det er noe hun lurer på."

Det som kan gjøre meg irritert er når gamle, erfarne, godt utdannede medarbeidere spør for 6. gang om noe jeg har forklart dem minst like mange ganger. Da tenker jeg at det er viljen som streiker og ikke vettet.

[chottn]

Hei!

Jeg tror ikke du er alene om den følelsen. Er snart ferdig utdannet jeg også, og er veldig usikker på hvordan det virkelige arbeidslivet blir.

Men i alle stillinger er det en opplæringstid. Og som sykepleier jobber du sjeldent alene og du kan alltid spørre noen andre. Eller ringe noen av medstudentene dine, for å rådføre deg med de.

Så lenge du har bestått alle eksamnene dine, og blir offentlig godkjent er du så klar som du kan bli, og du er ikke den første som er nervøs i denne situasjonen. Er jo greit å sørge for at du kommer godt overens med kollegaene dine, så du får deg noen støttespillere der. Det er bedre å spørre en gang for mye, en å gjøre feil. Det er lettere å be om tillatelse enn tilgivelse i slike situasjoner, og jeg tror det lønner seg å være noe ydmyk og ærlig.

Lykke til! Det kommer til å bli utrolig spennende, gled deg til det og prøv å tenke positivt

takker for svar

jeg har fått jobb på et sykehjem, så jeg kan risikere å være aleine sykepleier.. men de må bare godta at det må jeg være klar for selv, før de kaster meg ut i det. jeg har også jobbet med en del av dem før jeg vet jeg kommer til et godt arbeidsmiljø så det hjelper litt om det er samme opplæring som jeg fikk som hjelpepleier er det ikke noe å skryte av.. det var 3 vakter det så skulle jeg liksom kunne det.. hehe men det gikk nå seg til den gangen.. så håper på det beste

Endret 5. mai 2011 av chottn

[chottn]

Ja, jeg kjenner følelsen, men nå, etter mange år i arbeidslivet, så har jeg sett det fra den andre kanten også, for nå er jeg ofte den som blir spurt . Da tenker jeg som regel: "Så godt hun har vett til å spørre når det er noe hun lurer på."

Det som kan gjøre meg irritert er når gamle, erfarne, godt utdannede medarbeidere spør for 6. gang om noe jeg har forklart dem minst like mange ganger. Da tenker jeg at det er viljen som streiker og ikke vettet.

det er godt å høre for selv om vi lærer om tingene på skolen.. blir det aldri helt sånn i praksis. det har jeg sett. og det er ikke alltid du kan handle etter bøkene da er det greit med noen som har erfaring og du kan lære av de

ser at det kan skape irritasjon når det blir spurt om det samme hele tiden

[Wildy]

Gratulerer som snart ferdig sykepleier! Og velkommen!

Den første tiden "ute" er tøff, og læringskurven er bratt.Og du bør være forberedt på å lese mer det neste året enn hva du muligens har gjort de tre siste årene tilsammen.......;-)

For det er når du kommer ut i praksis du virkelig lærer, og ikek minst, ser alt du ikek kan etter endt grunnutdanning. Jeg har knapt lest en skjønnliterær bok de siste årene, med unntak av på ferie; det er fag, fag og atter fag. Men så er det også utrolig spennende,og jo mer man lærer jo mer vil man vite.

Du er kjent med Helsebiblioteket? Når du får helsepersonellnummeret ditt ( kan hende du har ett allerede om du er hjelpepleier) kan du registrere deg der, og få tilgang på mengder av databaser og fagstoff. Kjempenyttig side! HEr finner du det meste av det du trenger; bruk den flittig.

Og gi deg selv tid til å lære. Det første året som sykepleier er kanskje litt sånn ut av kroppen og tidvis nær døden opplevelse; kanskje spesielt på sykehjem hvor du ofte er alene som spl på flere avdelinger og må takle det som måtte komme. Ikke vær redd for å spørre, bruk det du har av personal rundt deg ( takk gud for dyktige hjelpepleiere, de har lært meg mye!), og tørr å hive deg ut i det. Lag deg gode rutiner for å dobbeltsjekke deg selv, f.eks når du legger opp eller kontrollerer dosetter, deler med osv. Bruk tilsynslegen; spør og grav!

Det er ingen som forventer at du som blodfersk sykepleier skal kunne alt, grunnutdanningen er en verktøykiste; men verktøyene må du i stor grad legge oppi selv etterhvert....;-)

[chottn]

Gratulerer som snart ferdig sykepleier! Og velkommen!

Den første tiden "ute" er tøff, og læringskurven er bratt.Og du bør være forberedt på å lese mer det neste året enn hva du muligens har gjort de tre siste årene tilsammen.......;-)

For det er når du kommer ut i praksis du virkelig lærer, og ikek minst, ser alt du ikek kan etter endt grunnutdanning. Jeg har knapt lest en skjønnliterær bok de siste årene, med unntak av på ferie; det er fag, fag og atter fag. Men så er det også utrolig spennende,og jo mer man lærer jo mer vil man vite.

Du er kjent med Helsebiblioteket? Når du får helsepersonellnummeret ditt ( kan hende du har ett allerede om du er hjelpepleier) kan du registrere deg der, og få tilgang på mengder av databaser og fagstoff. Kjempenyttig side! HEr finner du det meste av det du trenger; bruk den flittig.

Og gi deg selv tid til å lære. Det første året som sykepleier er kanskje litt sånn ut av kroppen og tidvis nær døden opplevelse; kanskje spesielt på sykehjem hvor du ofte er alene som spl på flere avdelinger og må takle det som måtte komme. Ikke vær redd for å spørre, bruk det du har av personal rundt deg ( takk gud for dyktige hjelpepleiere, de har lært meg mye!), og tørr å hive deg ut i det. Lag deg gode rutiner for å dobbeltsjekke deg selv, f.eks når du legger opp eller kontrollerer dosetter, deler med osv. Bruk tilsynslegen; spør og grav!

Det er ingen som forventer at du som blodfersk sykepleier skal kunne alt, grunnutdanningen er en verktøykiste; men verktøyene må du i stor grad legge oppi selv etterhvert....;-)

Takk for det

Takk for gode råd setter virkelig pris på det, skal absolutt ta det med meg videre kjenner det var godt å bare lufte tankene mine her inne

[AnonymBruker]

"med tanke på å spørre om ting, er jeg redd de skal tenke at dette burde du nå virkelig vite.." (Vet ikke hvordan man bruker sånn sitat, informer meg gjerne:))

Alle tenker sånn, selv lærere som messer til elevene sine om at det "finnes ingen dumme spørsmål" Jeg stiller meg bak det Cata sa. Min mor som er sykepleier, og har hatt utallige sykepleierstudenter og nye sykepleiere med seg rundt på jobb og i opplæring, sier hun blir mer bekymret for folk som ikke spør enn de som spør om ting. Selv de "enkle, åpenbare" tingene. Du er våken, følger med og setter deg inn i situasjonen. De som ikke spør blir hun lettere utrygg og usikker på; hvis du ikke spør nå, hva skjer i vanskeligere situasjoner eller når det oppstår en krise?

Selv spør jeg til jeg føler meg trygg. Dvs ofte to ganger, først en gang for å få informasjonen og så en gang til for å bekreftelse (om informasjonen og meg selv).

Lykke til som sykepleier! Stå på (krava)!