Master

[Capricorn]

Jeg teller på knappene om jeg skal ta masterstudiet (økonomi) Det blir i tilfelle ved siden av full jobb.

Må innrømme at jeg er litt skremt av hvor mange som sier det er beinhardt. Ser for meg blodslit og et lite sosialt liv fremover.

Er det verdt det? Med tanke på at jeg er i fast, trygg jobb så er ikke dette noe jeg føler jeg MÅ gjøre. Grunnen til at jeg eventuellt vil gjøre det er å være bedre faglig sett og stå sterkere ved lønnsforhandlinger og eventuell bytte av arbeidsplass.

Hvor stort lønnshopp må man regne med etter bestått master?

[AnonymBruker]

Lønnsnivået avhenger helt av hva slags fordypning du har på mastergraden og hva slags bransje du arbeider i. Men generelt er mastergrad den nye normen, og jeg kjenner flere som opplever at opprykksmulighetene forsvinner fordi ikke har den formelle kompetansen som etterhvert blir forventet. Som du sier gjelder det spesielt ved bytte av arbeidsplass. Tidligere var det greit med cand.mag og hovedfag, nå har det blitt mastergrad og phd som teller.

[Gjest Nadezhda]

Jeg tenker at så lenge du har fast jobb uansett, så er jo det bare å forsøke? Om det ikke går, så har du det samme utgangspunktet som du har i dag.

[Capricorn]

Jeg tenker at så lenge du har fast jobb uansett, så er jo det bare å forsøke? Om det ikke går, så har du det samme utgangspunktet som du har i dag.

Jeg tenker vel litt sånn selv. Samtidig er det et nederlag å ikke klare det.

Om jeg begynner så får jeg heller se om jeg tar det over lengre tid hvis det blir for mye. Vet ikke helt hva jeg går til her. Det er lenge siden diplomen......

[Gjest Nadezhda]

Jeg ser den, men det er bare inni hodet ditt. Si at du ikke får det til med full jobb, da vet du jo ihvertfall "ka det går i", og kan fatte en avgjørelse basert på det om du vil droppe det, eller hva.

[Pastill]

Har selv tatt en master ved siden av full jobb (MBA), og jeg mener helt klart at forventingen om et kraftig lønnshopp etter utdannelse ikke alltid blir innfridd. Ser det også blant mine klassekamerater; selv de som har gjort det aller best studiemessig bytter ikke automatisk jobb, får ikke automatisk en kjempeforfremmelse osv. Vil tipse deg om å ikke først og fremst motiveres av det, du kan bli skuffet....

Men det er likevel verdt det!

Hvorfor? Fordi man flytter seg enormt både faglig og personlig, og får langt høyere tilfredshet med det livet man lever, både på jobb og privat. Med fare for å høres helt evangelistisk ut... men for mange av oss var og er det tilfelle at man endres enormt underveis i studiene.

Og jeg kan skrive under på at det var både morsomt og til tider hardt å holde på med videreutdannelse ved siden av mitt "vanlige" liv.

...og så er det mange som får flotte jobber og lønnsforhøyelse også etterpå - det er bare ingen selvfølge. Selv et par av dem som ikke fullførte kom over i noen sabla gode jobber!

Så jeg vil si: Gjør det! Har selv aldri angret et sekund.

[AnonymBruker]

Mitt råd er å ikke høre på andres syting! Hva så om andre syntes dette studiet er hardt, det er ikke sikkert du syntes det selv om andre gjøre det..

[lillemia]

Du klarer det hvis du vil, spørsmålet er vel om du er motivert nok.

Skal du ta mastergrad må du regne med at store deler av fritiden din ryker, du kan komme til å føle at du alltid ligger på etterskudd, og bli frustrert, stresset og få dårlig samvittighet på grunn av dette.

Om du er forberedt på disse tingene, og likevel fortsatt er giret på å ta mastergrad, syns jeg du skal hoppe i det. Hvis ikke, kan det kanskje være lurt å vente et år eller to, til motivasjonen er på plass.