Barnefar flytter!

[AnonymBruker]

Faren til barna mine flytter så mange mil unna at nå må barna ta fly når de skal dit. Dette mener han at jeg skal betale halvparten av. De skal fremdeles dit annenhver helg.

I tillegg vil han å ha dem en ekstra uke på sommeren pga avstanden. Nå har han dem to.

Kan han forlange dette?

[AnonymBruker]

Sånn jeg har forstått det kan han ikke kreve at du skal betale halvparten, men det å få en ekstra uke hadde i mine øyne antagelig vært en grei deal både for han og barnas skyld!

[Løvetanten]

Etter den nye barneloven har han krv på tre uker i sommerferien.

Når det gjelder kostnader til samvær skal du være med å betale ja, uavhengig av hvem av dere som flyttet. Dere deler etter samme prosent som bidraget regnes ut fra eller etter annen avtale.

Dere skal dele alle kostnadene dør til dør.

Prinsippet er at det er til barnas beste å ha kontakt med begge foreldrene, og dette godet oppveies av ulempen reisekostnadene medfører. Et godt forhold til både mor og far er en investering som ikke måles i penger eller reisekostnader.

[AnonymBruker]

Nå er det ikke min skyld at han flytter og dette vil bli veldig dyrt for meg. Fatter ikke at det kan stemme.

Greit at samvær med ungene er viktig, men da kunne han vel holdt seg i nærheten av barna....

TS

[Løvetanten]

Nå er det ikke min skyld at han flytter og dette vil bli veldig dyrt for meg. Fatter ikke at det kan stemme.

Greit at samvær med ungene er viktig, men da kunne han vel holdt seg i nærheten av barna....

TS

(Jeg trykket plussknappen i stedet for svar, derfor har du fått en grønt poeng)

Du har i utgangspunktet ikke noe med at han flytter, og om han hadde daglig omsorg og du flyttet så hadde han på samme måte ikke hatt noe å si der. Han velger selv hvor i landet han vil bo.

Klart du føler at det er urettferdig, men sånn er det en gang. Du kan jo nekte og gjøre det vanskelig for han ved å unnlate å betale din del av reisene, men de som det går ut over er ungene.

Hvorfor skal han måtte bo der du bor om han mener han vil ha det bedre et annet sted? Det kan være hensyn til jobb, familie, kjæreste, nettverk etc som gjør andre steder mer egnet for han.

Han har heller ikke ungene full tid, så hva annet har han på hjemplassen i mellomtiden?

Han har rett til å forsøke å bygge opp en ny hverdag et annet sted, og din følelse av rettferdig/ikke rettferdig handler kun om penger.

(Gjør meg rimelig irritert, sorry)

[Gjest regine]

Dersom far flytter så langt som dette er det ikke gitt at samværsavtalen skal fortsette som nå. Tviler på at ungene - etterhvert - syns det er stor stas å reise langt annenhver helg!

Avhengig av hvor gamle barna er så skal det også hensyntas hva de selv mener. Grensen for det er 7 år, så de bør få ha en mening i saken de og.

Var jeg deg, ts, ville jeg innkalt til mekling for å få reforhandlet samværsavtalen. Når far velger å flytte så langt unna, da må han også regne med at det blir endringer i samværet.Litt avhengig av barnas alder kan det f.eks. være naturlig at HAN er den som tar belastningen med å reise, iallfall deler av tiden. Da kan også det økonomiske gjennomgås. Det er riktig at reisekostnader skal deles forholdsmessig, men det betyr også at annenhver helg kan bli for dyrt.

[AnonymBruker]

Problemet er at to flybilletter hver 14 dag vil blakke meg såpass at jeg får mindre å rutte med både til meg selv og barna. Han vil heller ikke sette opp bidraget siden han mener han betaler mer enn nok.

Jeg mener det til syvende og sist går utover barna her.

TS

[AnonymBruker]

Du skal i utgangspunket betale reiseutgifter etter bidragsbrøk. Jeg må ærlig talt si at dersom far hadde flyttet så langt unna og jeg overhode ikke hadde hatt økonomi til den ekstra kostnaden så hadde jeg bare satt meg på bakbeina.

Skjønner godt at han vil ha unger ekstra i ferier og det burde da være ok?

[Gjest gjest]

Problemet er at to flybilletter hver 14 dag vil blakke meg såpass at jeg får mindre å rutte med både til meg selv og barna. Han vil heller ikke sette opp bidraget siden han mener han betaler mer enn nok.

Jeg mener det til syvende og sist går utover barna her.

TS

Jeg vet om en far som ønsket omsorgen for barna da han skulle flytte til andre siden av landet til sin nye kjæreste. Han tok det til retten og ikke bare fikk han beskjed om at barna ikke skulle flyttes. Han fikk også beskjed om at reiseutgifter til samvær måtte han stå for selv. Om en ikke har råd har en ikke råd.

Når en flytter langt unna er det naturlig minke samværet, og heller ha sjeldnere men lengre samvær.

[AnonymBruker]

Jeg syns dette er veldig urettferdig, men vil ikke ta det til retten. Problemet er at jeg skylder han en god del penger. Han lånte meg egenkapital så jeg kunne kjøpe noe større til meg og barna. Dette trekker han av bidraget hver mnd. Hvis jeg tar han til sak så er jeg redd for at han forlanger å få hele lånet tilbake. Da får jeg problemer siden jeg ikke får lån i banken.

Den ekstra uka er jo grei. Syns bare det blir litt lenge med tre uker i strekk. Barna vil gjerne dit. De har vært på besøk i den byen mange ganger og liker seg godt.

TS

[Gjest regine]

Man begynner ikke med å ta saken til retten - man begynner med mekling. Det har jeg allerede anbefalt en gang - der kan dere få hjelp til å sette opp en realistisk samværsplan gitt at forusetningene endres på den måten de gjør.

[Gjest regine]

Man begynner ikke med å ta saken til retten - man begynner med mekling. Det har jeg allerede anbefalt en gang - der kan dere få hjelp til å sette opp en realistisk samværsplan gitt at forusetningene endres på den måten de gjør.

[Knitcat]

Jeg mener det til syvende og sist går utover barna her.

Det går jo ut over barna. Dere voksne har valgt at dere ikke vil leve sammen, men det er barna som skal kastes frem og tilbake mellom dere. Hvor mange voksne synes at det er utrolig artig å skulle på flyrreise hver annen helg? Jeg tipper at det ikke er mange.

Endret 4. mai 2011 av Knitcat

[Løvetanten]

Det vil være naturlig å "samle" samværet i lengre bolker og følge skolens ferier og planleggingsdager i større grad.

At du personlig synes tre uker er lenge hos far handler vel ikke om ungene, gjør det vel? Hva med all den tiden han er uten ungene sine? Er det for lenge for noen av de synes du?

Du kan ikke avgjøre saken her utfra hva du synser om økonomi og hvor lenge du mener at du kan være uten ungene, for da får du sjelden en god avgjørelse.

Du legger grunnlaget for konflikt ved å i utgangspunktet stille deg negativ uten å forsøke å komme til en løsning som passer dere alle.

Det vil si at du må gi og ikke bare ta...

Nå har han 4-5 dager hver måned ikke sant? Dette kan lett tilpasses en annen samværsturnus med ikke så hyppige, men til gjengjeld lengre samvær. Flere uker i sommerferien, annehver jule- og påskeferie. Langhelger, vinter- og høstferie.

At en eller annen her kjenner noen som har vært i retten og fått beskjed om å betale sier ingenting om annet enn akkurat den saken.

Du er ikke noe offer her. Det er ikke synd på deg om faren til ungene flytter til en annen by og du må omprioritere litt på pengene dine.

[AnonymBruker]

Faren til barna mine flytter så mange mil unna at nå må barna ta fly når de skal dit. Dette mener han at jeg skal betale halvparten av. De skal fremdeles dit annenhver helg.

I tillegg vil han å ha dem en ekstra uke på sommeren pga avstanden. Nå har han dem to.

Kan han forlange dette?

Du er pliktig å spleise med faren på barnas reiseutgifter, ja. Det dere kanskje bør gjøre, er å vurdere om en flytur annenhver helg blir for slitsomt for barna, og heller gå for en langhelg hver 3. eller 4. uke.

Synes det er rimelig at sommerferien utvides med én uke.

Her har vi det slik at barna reiser torsdag - søndag (eller fredag - mandag) til far én gang i måneden (med fly). Noen ganger legger vi på enda en dag, i hvertfall om det er fridager rundt den aktuelle helga. I tillegg er de hos ham nøyaktig halvparten av alle ferier.

[AnonymBruker]

Du er pliktig å spleise med faren på barnas reiseutgifter, ja. Det dere kanskje bør gjøre, er å vurdere om en flytur annenhver helg blir for slitsomt for barna, og heller gå for en langhelg hver 3. eller 4. uke.

Synes det er rimelig at sommerferien utvides med én uke.

Her har vi det slik at barna reiser torsdag - søndag (eller fredag - mandag) til far én gang i måneden (med fly). Noen ganger legger vi på enda en dag, i hvertfall om det er fridager rundt den aktuelle helga. I tillegg er de hos ham nøyaktig halvparten av alle ferier.

Langhelger fungerer helt til barna begynner på skolen. Så fungerer ikke det lenger.

[Gjest Gjest]

Etter den nye barneloven har han krv på tre uker i sommerferien.

Når det gjelder kostnader til samvær skal du være med å betale ja, uavhengig av hvem av dere som flyttet. Dere deler etter samme prosent som bidraget regnes ut fra eller etter annen avtale.

Dere skal dele alle kostnadene dør til dør.

Prinsippet er at det er til barnas beste å ha kontakt med begge foreldrene, og dette godet oppveies av ulempen reisekostnadene medfører. Et godt forhold til både mor og far er en investering som ikke måles i penger eller reisekostnader.

Forstår det omtrent som dette, se også nav.no

Legger ved en linker:

http://www.regjeringen.no/upload/BLD/reisekostnader/Reisekostnader.pdf

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/foreldre_og_barn/barn_og_samlivsbrudd/reisekostnader_ved_samvar/vanlige-sporsmal-og-svar-om-de-nye-regle.html?id=411908

[AnonymBruker]

Du skal i utgangspunket betale reiseutgifter etter bidragsbrøk. Jeg må ærlig talt si at dersom far hadde flyttet så langt unna og jeg overhode ikke hadde hatt økonomi til den ekstra kostnaden så hadde jeg bare satt meg på bakbeina.

Skjønner godt at han vil ha unger ekstra i ferier og det burde da være ok?

Nytter nok ikke å sette seg på bakbeina.

Dersom barna reiser til samværsforelder, skal foreldrene dele på utgiftene. Også dersom barna trenger følge, da skal denne utgiften fordeles mellom foreldrene.

Dersom samværsforelder reiser til barna, er i utgangspunktet bostedsforelder ikke pliktig til å bidra økonomisk til reise.

[Løvetanten]

Langhelger fungerer helt til barna begynner på skolen. Så fungerer ikke det lenger.

Jo, det gjør det med litt fleksibilitet og samarbeidsvilje fra begge foreldrene.

[skruf]

Jo, det gjør det med litt fleksibilitet og samarbeidsvilje fra begge foreldrene.

Og fleksibilitet fra skolen.....foreldrene må be fri ungene.