Depresjon sykmelding

[AnonymBruker]

NÅ har det seg sånn at jeg begynte i ny jobb for 2 dager siden på ett gatekjøkken etter å ha gått arbeidsledig i 1 år..

Men problemet er det at jeg er så deprimert,hadde en abort for en måned siden og tar det fortsatt veldig tungt,å det å begynne å jobbe hjalp virkelig ikke. Jeg blir så sliten og ender med å gå på toalettet å gråte.

Jeg har alltid slit med depresjon,selvom jeg bare er 21 år..

Å nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre,jeg kan jo ikke sykmelde meg etter å ha jobbet der så lite?

Jeg kan ikke si opp heller,for trenger virkelig pengene.,,

Dette er så vanskelig (

[AnonymBruker]

Slutt

[AnonymBruker]

Ingen forslag fra noen?

Lignende erfaringer?

[Gjest]

Om du blir sykemeldt nå påvirker vel det veldig inn på prøvetiden din tenker jeg, og det er jo neppe en positiv ting. Har du pratet med legen din om det? Det er jo såklart første steg!

[AnonymBruker]

Mm. Men hva kan legen gjøre?

Det virker så dumt at når jeg endelig har fått jobb så 'blir jeg dårlig',men jeg har jo vært dette mens jeg har gått hjemme også,men ingen har jo merket det da,får hjemme får jeg slapper av og gjort ting i mitt eget tempo...

[Britt Banditt]

Husk på at du ikke har rett på sykepenger med mindre du har jobbet i minst 4 uker.

[Gjest MrsTux]

Du har bare jobbet i to dager, etter å ha gått hjemme i ett år. Kanskje det tar litt tid å venne seg på å jobbe igjen, og bli vant til at det stilles krav? Kanskje det er en kneik du må komme over, uavhengig av din depresjon?

Legen kan kanskje hjelpe deg å finne ut av om du har en behandlingstrengende depresjon, om det er noe som vil komme seg med tiden til hjelp, eller om du kanskje må "ta deg sammen" litt. Du må jo ha en plan for hvordan du skal bli bedre, tenker jeg. Legen kan kanskje også hjelpe deg i forhold til hva du har rett på dersom du er totalt ute av stand til å jobbe.

[AnonymBruker]

Ja jeg tenker at du ikke må gi opp nå. Dette er nok en blanding av litt av hvert, også det faktum at du ikke er vant til å jobbe lenger.. Du skriver jo at hjemme er du vant til å ta ting i ditt eget tempo, dette er faktisk egentlig ikke bra. Det blir en slags dårlig vane.

Ta gjerne kontakt med legen din, kanskje du kan få noen medisiner, men å slutte i jobben er det siste du bør gjøre akkurat nå. Selv om du kanskje ikke klarer å se dette selv. Jeg er enig med MrsTux om at dette er sikkert en kneik du må komme over. Gi deg selv litt tid, så får du heller gråte litt på jobben (har gjort det selv).

[M0niq]

Vil egentlig si det samme som de over her. Ta deg tid til å prøve å venne deg til å være i jobb igjen. Kanskje det hjelper å se på at en jobb faktisk gir deg noe i hverdagen som; noe å gå til hver dag, en rutine, kollegaer du kan bli kjent med etc. Prøv å fokusere på det positive en jobb kan gi deg.

[Sandin]

Det er tungt de første dagene, ja tilogmed også de første ukene. Du må bli vant til å jobbe igjen rett og slett. Etter hvert vil det bli lettere, og da vil det også bli lettere mentalt. Du har igrunn ingen alternativer som er ok økonomisk.

[AnonymBruker]

Klart du blir sliten av å jobbe hvis du har gått arbeidsledig ett år! Men det vil gå over etterhvert. Og at du fortsatt er lei deg etter aborten er heller ikke så rart, ei heller at den økte aktiviteten trigger tristheten. Men syns virkelig du skal sette alt inn på å klare dette. Du får gi deg selv litt tid, være ekstra snill med deg selv og sove og hvile mye når du ikke er på jobb. Så får du heller leve med at du innimellom må en tur på do for å gråte. Det er slett ikke uvanlig å gråte litt på jobb når man har vært gjennom noe tungt, men jeg tror ikke det er lurt å tenke sykemelding etter to dager. Du blir vel ikke mindre trist av å sitte hjemme? Lykke til, jeg heier på deg!