Råd til bedre selvtillit og psykisk helse

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en jente på 22 som har utrolig dårlig psykisk helse, og fysisk. Jeg er 169 cm høy, og veier 63 kg, så jeg er ikke feit. Jeg begynte å røyke for litt siden, og den må kuttes ut.

Men ellers, begynne å trene? Hvordan skal jeg makte å begynne å trene når alt annet i livet mitt er kaos? Det å sette opp en plan, og struktur i hverdagen.

Noen enkle råd fra noen som har slitt med struktur og rutine i hverdagslivet sitt?

Jeg trenger også fysisk trening, som en gårtur. Men det er så kjedelig, og jeg har ingen å gå på tur med heller. Har ikke noe særlig av venner. Selvtilliten er på bånn, og jeg må virkelig komme meg oppover. Jeg må forandre hele tenkemåten, og forstå at jeg er god nok. Men er ikke bare bare, det vil kreve enormt mye av meg.

Er mye mer, men tror dette er godt nok utdypet, men hvis det skulle være noen detaljer som er viktige for å forstå "puslespillet", så kan jeg fortelle mer.

Noen som har gode råd, eller tips? Eller kanskje noen som sitter i samme båt?

[Gjest m]

Da jeg var som mest deprimert fikk jeg to formaninger av legen min: vær i aktivitet (gåtur osv) minst en halv time hver dag, og vær sosial i minst en halvtime hver dag. Det var fryktelig vanskelig, men med tiden så hjalp det faktisk. Å være sosial er i denne sammenhengen ikke å sitte på facebook eller diverse forum, men å faktisk snakke med og treffe andre mennekser. Noen dager kan det være vanskelig, og da er det lov å si at ok, i dag er det ikke noe greit, jeg orker ikke. Men det må ikke få lov til å bli det du sier hver dag. Lag avtaler med deg selv, går jeg en liten tur nå, skal jeg få lov til å se på et favorittprogram på tv eller noe sånt.

Jeg vil også anbefale deg å ta kontakt med noen du kan prate med dette om. Å være deprimert bør ikke være noe man gjør alene!

[AnonymBruker]

Det var en periode når jeg også var veldig lei meg. Jeg hadde nylig flyttet, så jeg hadde ikke venner, og det var vinter også, så det fristet ikke akkurat med gåturer i -25.

Det ble verre og verre, så jeg dro til legen etter utallige runder med å overbevise meg selv om at jeg MÅTTE ta kontakt med lege. Når jeg kom inn, og han spurte hva han kunne hjelpe meg med, så begynte jeg å gråte, og klarte ikke å stoppe. Til slutt, klarte jeg å få ut noen ord. Legen sa ikke mye,så jeg tenkte at det her var bare en bomtur. MEN han henviste meg til en psykiatrisk sykepleier, og ga meg 3 ukers sykemelding. DET var redningen for meg. Det tar jo utrolig lang tid å få time hos psykolog, men ikke hos psyk. sykepl. Han var utrolig flink! På denne måten hadde jeg noen å snakke med, selv om jeg ikke hadde venner. Han motiverte meg også å gå noen turer i uka, og lot meg ikke bebreide meg selv hvis ikke jeg fikk til 3 turer i uka.

Gradvis kjente jeg at jeg fikk mer energi, og alt var ikke et ork.

Hvis ikke du har vært hos lege ennå,så anbefaler jeg at du gjør det. Jeg vet at det er vanskelig, men det kan være av stor hjelp! Du har ingenting å tape på det. Lykke til!