Vidreføre arvelige sykdommer?

[Gjest Reproductivist]

Jeg har dessverre MS, men ønsker meg barn i fremtiden for det. Det er en alvorlig sykdom i den grad at den er uhelbredelig og at personer med diagnosen kan få eller har diverse plager, men det stopper ikke meg fra å ønske meg barn for det. Jeg har ingen plager med sykdommen (foruten at jeg vet at den er i kroppen min og at den kan utvikle seg på sikt), jeg er i 100% jobb og du kan ikke se på meg at jeg er syk. Jeg har ingen begrensninger i livet. og arveligheten er der, men den er ikke så stor. Ingen i helsevesenet fraråder meg å få barn.

Jeg skriver dette for å få fjernet fordommer folk har. Jeg blir trist av å lese om at folk kommer til å ha fordommer mot meg den dagen jeg får barn.

Du burde nok kjappe deg litt for det blir vel iallefall vanskelig å ta seg av barne og, dermed, ha glede av dem hvis det er en aggressiv variant iallefall.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke redd for å få ett sykt barn. Og jeg er fullt klar over at adopterte barn også kan ha sykdommer, men de barna er kommet til verden uansett, og trenger noen for de. Så de barna vil være syke uansett hvem de ender hos.

Jeg kommer heller ikke til å la være å få barn pga de tingene jeg nevner, men som sagt prøver jeg bare å tenke litt høyt her

[Gjest Reproductivist]

Jeg er ikke redd for å få ett sykt barn. Og jeg er fullt klar over at adopterte barn også kan ha sykdommer, men de barna er kommet til verden uansett, og trenger noen for de. Så de barna vil være syke uansett hvem de ender hos.

Jeg kommer heller ikke til å la være å få barn pga de tingene jeg nevner, men som sagt prøver jeg bare å tenke litt høyt her

Å adoptere barn er helt teit, iallefall hvis det er fra folk man ikke er i slekt med eller ligner på deg.

Sykdommer er overvurdert imm fordi medisin har elendige metoder som i tillegg er vanskelig og/eller dyrt å få tilgang på for å behandle de faktiske plagene. Naturmedisin er mer praktisk for vanlige plager hvis man har litt peiling.

Ville heller tatt meg av syke barn som var mine egne enn friske som var fremmedes iallefall. Regner med at hvis jeg selv hadde samme sykdom, vil det være et meget sterkt trekk på at jeg var faren og noe jeg kunne identifisere meg med og dermed bry meg mer om barnet. Ikke at jeg gidder ta meg av barn. Det er for kvinner (flertall per barn).

[AnonymBruker]

Og jeg er fullt klar over at adopterte barn også kan ha sykdommer, men de barna er kommet til verden uansett, og trenger noen for de. Så de barna vil være syke uansett hvem de ender hos.

Det blir litt feil å tenke sånn, at du heller kan hjelpe et barn som uansett er kommet til verden. Det er nemlig mange, mange flere voksne som ønsker å adoptere enn det er barn som kan adopteres. Adopsjonskøene er lange, og de barna som er tilgjengelig for adopsjon vil garantert få en adoptivforelder, fordi det er så mange som ønsker å adoptere. "Hjelper" ikke du et av disse barna er det uansett mange, mange andre som ønsker å gjøre det samme (mest sannsynlig fordi de ikke kan få barn, eller fordi de har en alvorlig arvelig sykdom).

[Gjest Ditt navnenavn]

Du burde nok kjappe deg litt for det blir vel iallefall vanskelig å ta seg av barne og, dermed, ha glede av dem hvis det er en aggressiv variant iallefall.

Jeg vil ha meg frabedt uttalelser fra mennesker som deg. Som sitter bak en skjerm og uttaler seg om ting de 1) ikke har peil på og 2) ikke forstår konsekvensene av å si.

[Gjest Reproductivist]

Jeg vil ha meg frabedt uttalelser fra mennesker som deg. Som sitter bak en skjerm og uttaler seg om ting de 1) ikke har peil på og 2) ikke forstår konsekvensene av å si.

1) Jeg sitter foran en skjerm og du vet ikke hva jeg har peril på og 2) du vet ikke om jeg forstår konsekvensene og 3) jeg snakka ikke til deg og du kan bare ignorere med istedet for å sutre som en liten unge om det.

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt samme tankene som TS. Jeg har selv ADHD og unner ikke barnet mitt å slite med det samme som jeg har slitt med. Jeg vil si at livskvaliteten min på mange måter har vært nedsatt, og ofte lurt på hvorfor jeg bør født. Likevel er jeg glad jeg lever, tross alt. Jeg er villig til å ta denne sjansen, men når jeg en gang får barn kommer jeg til å være veldig forberedt på problemene som kan oppstå og ha de i bakhodet fra dag en, så jeg kan oppsøke hjelp før problemene oppstår.

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt samme tankene som TS. Jeg har selv ADHD og unner ikke barnet mitt å slite med det samme som jeg har slitt med. Jeg vil si at livskvaliteten min på mange måter har vært nedsatt, og ofte lurt på hvorfor jeg bør født. Likevel er jeg glad jeg lever, tross alt. Jeg er villig til å ta denne sjansen, men når jeg en gang får barn kommer jeg til å være veldig forberedt på problemene som kan oppstå og ha de i bakhodet fra dag en, så jeg kan oppsøke hjelp før problemene oppstår.

Fint å høre at det ikke er bare meg som har tenkt på dette.. Følte at denne diskusjonen kom litt ut av proposjoner, da jeg skjønner at allergi, astma eksem ikke er noe livstruende, og at når man får barn uansett må være forberedt på mye rart. Men er greit å tenke igjennom ting uansett

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lyst på barn en gang i tiden, men jeg har begynt å tenke på at det kanskje er egoistisk, med tanke på at jeg har kraftig atopisk eksem, astma, allergi og i tillegg har andre ufarlige, men plagsomme sykdommer bakover i familien. Jeg vet hvor slitsomt og kjedelig jeg selv har syntes at alt dette har vært, og lurer på om jeg har lyst til å vidreføre dette.. Noen andre som har noen tanker om dette?

Veldig dumt å tenke sånn, da burde ihvertfall jeg la være å få barn med tanke på at jeg har gener med astma, diabetes, kreft, alzheimer, fedme, og hjertefeil. Skal man tenke sånn så burde få mennesker få barn.

[AnonymBruker]

Kanskje heller litt flere burde tenke sånn?

[AnonymBruker]

Jeg hadde fått egne barn hvis plagene bare er "milde somatiske" som dine.

Min mening hadde vært en annen hvis du hadde hatt en personlighetsforstyrrelse. Jeg jobbet sammen med en ADHD jente, som slet fælt med bivirkninger på medisinene, og valgte samtidig å bære fram et barn. Stakkers jente og stakkars barn.

[Mixelite]

Jeg vil ha meg frabedt uttalelser fra mennesker som deg. Som sitter bak en skjerm og uttaler seg om ting de 1) ikke har peil på og 2) ikke forstår konsekvensene av å si.

MS i "full blomst" legger jo en del begrensninger på hverdagen. På den andre siden synes jeg ikke det å få barn er noe man skal kjappe seg med samme om man har en sykdom eller ikke.

[cupcake90]

Om du ønsker kan du jo adoptere

[Gjest imli]

Om du ønsker kan du jo adoptere

Det er jo ikkje så heilt lett å adoptere, og folk med kroniske sjukdommar står nok ikkje fyrst i køen for å få adoptere. Mange har fått avslag på adopsjonssøknad fordi dei har ein kronisk sjukdom. Så viss ein vil ha barn og har ein kronisk sjukdom, er det nok betydeleg lettare med eigenproduserte...

[AnonymBruker]

Kanskje heller litt flere burde tenke sånn?

Så du mener man skal la være å få barn fordi man har sykdommer i familien? Med tanke på hvor syke "vi" er, så kommer jo verden nesten til å stoppe oppe. Kanskje heller stoppe og stille seg spørsmålet om hvor denne sykdommen kommer fra istedet?

[AnonymBruker]

Jeg hadde fått egne barn hvis plagene bare er "milde somatiske" som dine.

Min mening hadde vært en annen hvis du hadde hatt en personlighetsforstyrrelse. Jeg jobbet sammen med en ADHD jente, som slet fælt med bivirkninger på medisinene, og valgte samtidig å bære fram et barn. Stakkers jente og stakkars barn.

Hvorfor er det stakkars jente og stakkars barn?

[AnonymBruker]

Ungen får sikkert ADHD den også, og ofte blir barna sterkere rammet.

[Gjest Fikira]

Er ærlig talt litt usikker hva jeg synes.

Eksem er en ting...

Jeg bor nær en familie hvor begge foreldrene har bærer et gen som gir en 70% sjanse at avkommet deres kommer til å ha et smertefullt liv og dø ung.

De har fått 5...FEM unger så langt, ingen av de levde til de nådde en alder av 8.

At de eksperimenterer slik syns jeg er forkastelig og jævla egoistisk.

Men det blir liksom en HELT annen side av skalaen enn eksem ; D

*haugevis av skrivefeil..

Endret 2. mai 2011 av Fikira