Gjest luri Skrevet 30. april 2011 #21 Skrevet 30. april 2011 Jeg legger fort merke til om jeg synes de er falske eller overfladiske. Da "bestemmer" jeg meg raskt for å ikke orke å prøve å bli kjent heller. For brølende og bråkette/pågående ("her kommer jeg!!") gir heller ikke meg noe godt inntrykk. Normal høflighet og vennlighet setter jeg pris på Men det skal sies at jeg er ikke lengre så rask å dømme folk. Feks en av mine beste venninner kunne jeg ikke fordra da jeg møtte henne på VGS, jeg prøvde å overse henne totalt (hun kom inn i samme venninnegjeng). Det er veldig sjeldent jeg er så avvisende, men hun hadde jeg virkelig funnet ut at jeg ikke likte i det hele tatt! Men tok i mot henne etter hvert. Og i dag er hun en som ALLTID stiller opp når det virkelig gjelder. 1
Gjest Gjest Skrevet 30. april 2011 #22 Skrevet 30. april 2011 Men jeg har også opplevd meget dårlige vibrasjoner; at jeg knapt klarer å gå dit den personen er, og at jeg blir redd bare jeg snakker med han i telefonen. Der har imidlertid magefølelsen spilt meg et puss og jeg har senere elsket personen og følt meg tryggere enn noen gang. Jeg trekker tilbake dette. Jeg ER en god menneskekjenner. Han var og ER fortsatt en jævel. Han slo meg etter en uke, og om han ikke har slått meg fysisk etterpå så bedriver han psykisk terror. Så magefølelsen min var faktisk helt rett. 1
HiCog Skrevet 30. april 2011 #23 Skrevet 30. april 2011 Hei! Hva vil det egentlig si å være en god menneskekjenner? Synes du at du er en god menneskekjenner? Hva er evt dine taktikker/hva legger du merke til hos folk du ikke kjenner så godt? En god menneskekjenner kan bety mye forskjellig. De første kvalitetene jeg tenker på er høy emosjonell og intellektuell empati. Deretter En kritisk tenkende personlighet med god faktakunnskap om en/flere sosiale grupper og ellers generell interesse og kunnskap innen sosial tolkning. Før jeg sier noe hva jeg merker meg og om mine taktiker vil jeg kommentere noen av de andre innleggene og intuisjon i sosial tolkning. Når det gjelder magefølelsen/intuisjon har det seg slik at sannsynligvis grunnet den kompleksiteten som det innebærer å tolke ansiktsuttrykk som først og fremst består i ulike muskeltrekninger rundt øyne og munn, (øyne alene kommuniserer ingenting annet enn hva personen tilsynelatende retter oppmerksomhet mot i motsetning til det mange tror) er det underbevissthetens ferdige systemer som tolker dem best. Analyse i ettertid leder i gjennomsnitt til flere feilaktige konklusjoner. Når man leser ansiktsuttrykk har første intuitive inntrykk som oftest mest validitet. Dette er dog en av de veldig få situasjonene hvor den overapplauderte intuisjonen er noe en bør basere avgjørelser på. Det er veldig mange feilkilder i sosial tolkning generelt, vettuge personer er derfor forsiktige i sine tolkninger med rette. Jeg vet ikke om jeg er en god menneskekjenner generelt sett, men jeg har en veldig velutviklet magefølelse, det har jeg etterhvert fått med meg. Hvis man ser på bilder av mange overgrepmenn, drapsmenn, gjerningspersoner i incest-saker etc. så ser man ofte at det er "noe" med ansiktet og uttrykkene deres. Mange har en magefølelse når de ser slike personer. Flere som har lagt merke til det? En velutviklet magefølelse vil vel si at du har en høy emosjonell empati, for de som ikke vet er empati forståelse. Det er ingen nødvendig link mellom denne forståelsen og etterfølgene sympati eller enhver annen form for reaksjon. Empati står utenfor dette og er bare evnen til selve forståelsen. Jeg nevner dette i forbifarten, (altså ikke en direkte respons til innlegget) fordi det er en av disse feilaktige mytene som mange tror på. Ofte tenker folk at de med få venner eller mennesker som ikke følger normer like fult som andre har lite sosiale antenner eller empati. Dette kan dog ha å gjøre med at noen personer har annerledes verdier som de retter seg etter. Det blir dermed feil å anta at en person ikke forstår en situasjon om de ikke reagerer slik som forventet. Kanskje har de en annerledes kan tenkes til og med bedre forståelse som de retter seg etter. Det var tidligere i psykologien en teori om at man kunne finne forbrytere basert på ansiktstrukturer. Denne er lagt død for lengst som synsing uten grunnlag. Hjernen er veldig lettmanipulert av seg selv og miljøet det er et hav av ulike bias som de fleste ikke engang er klar over og ikke forsøker å kontrollere eller ta rede for før de tolker seg frem til en konklusjon. Det kan også nevnes at for eksempel erfarne løgnere er ofte gode til å te seg på en måte som gjør at de blir tolket som ekstra ærlige. Dette er sannsynligvis et gjennomgående fenomen og en kan dermed ikke regne med å reliabelt skille ut folk med dårlige intensjoner basert på magefølelser når man ser på dem. Når du ser på en ungdomsgjeng som åpenbart viser aggressive ansiktsuttrykk faller det seg naturlig å være litt forsiktig. Men en enkeltperson du møter som kanskje har langsiktige mål med å lure eller skade deg er det liten kjangs for at du kan plukke ut uten flere hjelpemidler. Jeg synes ikke det likte svaret ditt.. enkelte folk liker å kritisere osv ikke bry deg At folk liker å kritisere innlegg eller at noen personer liker et innlegg er ganske irrelevant for kritikkens validitet. Kritikk bør aldri overses om den ikke har en totalt urelevant angrepsform som åpenbart ikke inneholder råd/sannhet, men istede bare gjør skade. En hovedårsak til at folk gjør dårlige valg er at de ikke er flinke til å ta kritikk og at folk som kritiserer blir oversett eller sett ned på av personer som mener de gjør noe positivt ved å forsvare den kritiserte selv når de ikke relaterer forsvaret til saken under diskusjon. Dette er en total missmanøver i samfunnet og leder bare til utbredelse av inkompetanse. Hvilket vi daglig ser resultatene av i verdens mange ulike problemer. Det kritiske innlegget til gjestlol var overtolkende og unødvendig provoserende men hadde et poeng som det ikke på noe vis er positivt å overse. leser alle som en åpen bok. ingen taktikk, ser bare alt. Regner med at dette er en humoristisk kommentar, men det er ikke alltid tilfelle så jeg har noe å si her også. Nylig fikk jeg høre en personkarakteristikk om meg selv som på de fleste nivåer er helt feilaktig. Denne fordommen ble fulgt opp med kommentaren, "Jeg leser deg som en åpen bok". Nei dessverre det gjorde vedkomne ikke i det hele tatt. Et av de viktigste trekkene ved en person som er intelligent enten generelt eller innen et spesifikt felt er at de har litt kunnskap om alt fordi de vet når de ikke vet noe. Det er folk som er forsiktige og analytiske som oppnår en god forståelse. Folk som overkonkluderer går rundt med en utrolig mengde falsk kunnskap som selvfølgelig skader dem selv og andre over tid. Jeg ser det er flere i tråden her som har fått med seg det. Jeg trekker tilbake dette. Jeg ER en god menneskekjenner. Han var og ER fortsatt en jævel. Han slo meg etter en uke, og om han ikke har slått meg fysisk etterpå så bedriver han psykisk terror. Så magefølelsen min var faktisk helt rett. Å få en magefølelse en eller fler ganger for deretter å fortsette et forhold til man blir utsatt for vold ville jeg muligens tatt som en oppvekker som viste mine svakheter i sosial tolkning og hvor lett det er å bli lurt. Det er ihvertfall slik jeg tolket det når tilfeller av lignende alvorlige karakter skjedde meg selv. Å gjøre en god jobb som menneskekjenner innebærer som oftest at man trekker unna før det går alvorlig galt. Det betyr selvfølgelig ikke at en god menneskekjenner ikke kan begå feil. En kan også ha forstått hva som var galt, men ikke handlet deretter på grunn av andre former for dårlige slutninger så jeg dømmer ikke bastant her. Men jeg synes den denne plutselige konklusjonen tilsynelatende basert på bare et tilfelle hvor det faktisk ikke gikk så bra er dårlig grunnlag for å kalle seg en god menneskekjenner. Jeg er en god menneskekjenner. Det kjipe er at mange vil stemple meg som fordomsfull. Vel, for å sid et lsik så har jeg aldri tatt feil angående folk. Et eksempel på total overkonkludering som indikerer at AB ikke egentlig er noen god menneskekjenner. På den annen side får man lett lyst til å formulere seg slik om man er god i noe som få andre erkjenner. Det kan også være mange andre grunner til at en formulerer seg slik uten at det er representativt for personenes egentlige evnenivå. Dette er fra min side et eksempel på å være forsiktig å ikke overtolke i mine konklusjoner. Det faller som oftest ganske lett for de som har interesse av å tolke folk riktig. Det som er verdt å ha i tankene er at denne interessen forsvinner når man i en diskusjon legger æren i sin konklusjon og dermed for følelsene innblandet gjennom et behov for å "vinne" diskusjonen. Det er ekstremt hvor dårlig folk blir til å ta andres poenger når de begynner å blande inn følelsene i diskusjonen, det er sjeldent lett å hindre at dette skjer og man legger ikke merke til prosessen om man ikke er veldig observant. Det er et såpass kraftfullt fenomen at de fleste mennesker når det kommer til et vist hetenivå i diskusjonen bruker utallige feilargumenter av typen adhominem strawman o.l. som ødelegger debatten. I slike tilfeller vil personen som har en feilaktig oppfattelse nesten aldri erkjenne dette før i ettertid når de kan komme fram til det selv uten å måtte innrømme det til andre at de tok feil. Når disse situasjonene oppstår kan det være lurt å ta en pause fra diskusjonen. Men dette er litt offtopic så jeg beveger meg nå videre til mine evalueringstaktiker i det sosiale. Jeg mener det faller seg naturlig å begynne med et klassifikasjonssystem og deretter visse til hvordan det brukes. Altså hva jeg ser etter i folk jeg møter og deretter hvordan jeg undersøker dem. Jeg bruker tre hovedskalaer: Intelligent – dum, altruistisk – egoistisk, mye makt - lite makt. Intelligent kommer først og måles fra minst viktig til viktigst: Generell kunnskap (type: hvem er statsminister, lysets hastighet, hvor ofte lyver mennesker). Emosjonell empati (evne til å tolke ansiktsuttrykk, føle hva den andre føler o.l.). Moral (en grunnlegende forståelse av moral og de ulike perspektivene). Intellektuell empati (kunnskap om hvordan det sosiale fungerer på et dypere intellektuelt plan). IQ (skriftlig forståelse, hukommelse og resonersingsevner o.l). Kritisk tenkning (evne til å analysere og gjenkjenne feilkilder så en kan skille rett fra galt). Det er verdt og merke at dette er et hjemmelaget system som kan ha visse mangler og feil selv om jeg er interessert i emne. Det første som er verdt og notere seg fra mitt synspunkt er at de fleste scorer greit på IQ, emosjonell empati og generell kunnskap. De fleste scorer derimot svakt på intellektuell empati og veldig svakt på kritisk tenkning og moral. For meg er det viktig å teste folk på disse områdene. Nettopp fordi jeg ikke skorer lavt der (tror jeg da) og som vi vet leker like mennesker best. En naturlig følge av at uenighet er selve opphavet til krangel i alle dets betydninger og det trengs neppe forklaring på hvorfor krangel er negativt. Spørsmål og ulike formuleringer som bør erverve visse former for svar er den beste fremgangmåten for å finne ut om folk har disse kvalitetene tenker jeg. En kritisk tenker analyserer og må derfor være spørrende og åpen. Kommer du med en konklusjon de fleste vil være uenige i vil du raskt oppdage om de vil forsøke å finne ut hva du mener eller om de bare har interesse av å fortelle deg at du er dum som ikke tenker som dem. Uten at de tenker på at du kanskje spiller djevelens advokat med dem. Dette sier i tillegg noe om moral såklart da et velfungerende samfunn krever forståelse og ønske om forbedring noe som ikke er konsistent med den egoistiske holdningen som ligger til grunn for ignoranse og fordommer uten konsistent og saklig grunnlag. Også intellektuell empati testes godt når man spør spørsmål det er mye uenighet om. Fordi intellektuell empati handler blant annet om å forstå ulikhet i sosial fremgangmåte og hvordan og når man bære være saklig og ikke ty til fordommer. Jeg bruker bare dette ene eksemplet selv om det såkalrt er mange andre metoder. Når det kommer til ego – altruisme skalaen vil jeg nevne at moral i intelligens skalaen er noe annet, du kan vite mye om moral uten å følge den spesielt konsistent. Men for å faktisk være moralsk må du være konsistent med og følge moralen det krever altruisme som jeg går litt lettere gjennom. Det sentrale er hvor langt folk går i å bry seg om andre. Jeg tror de fleste går mye kortere en vi liker å tro. Om en person sender penger til en hjelpeorganisasjon gjør h*n det fordi h*n bryr seg om verdens beste eller fordi det er norm og gir god selvfølelse? Om en person har lagt arbeid i å undersøke hvordan pengegaver best kan brukes indikerer dette genuin altruisme. Å bare legge penger i en bøtte er ikke en spesielt reliabel karakteristikk på altruistiske mennesker. Et viktig emne er evnen til å tilgi når personen har emosjonelt grunnlag for å ikke tilgi. Når noen gjør noe galt er det gjort. Å straffe dem basert på behov for gjengjeldelse som er pur emosjon er ikke noe annet en å handle på lik linje med den som første gjorde noe galt. Mennesker som vil forandre atferden til den umoralske aktøren er mennesker som bryr seg om det felles beste ikke sine egne behov for å tilfredsstille irrasjonelle egoistiske emosjoner. Det er slik dagens rettsapparat og kriminalomsorgen (fengselssystemet) fungerer i Norge . Selv om man fortsatt åperer med fri vilje som grunnlag i rettsystemet. Maktskalaen sier jeg enda mindre om den ser man i personens innflytelse, økonomi og kvaliteter. Det er noe man finner ut ved å spørre seg frem eller gjøre bakgrunnsjekk på personen i alle ulike metoder som jeg ikke gidder å si så mye om. Disse skalene er også relatert til en skala som går fra god til ond. Det er ikke slik at jeg ser på ond og god som kvaliteter ved en person det er heller hvordan handlinger påvirker samfunnet. Generelt sett jo dummere og mer egoistisk jo mer ondt kommer ut og omvendt. Makt har såklart noe å si på hvor stor konsekvens de andre kvalitetene kan få. Det bør nevnes at visse sider av det å være intelligent kan sameksistere fint med andre sider som tilrettelegger dem for å gjøre mye ondt. Den verste kombinasjonen er såklart en person med mye makt egoisme og dumhet på områder som har med moral, egenkritikk o.l. Å gjøre. Samtidig som personen er intelligent på områder som har med kun har med evne til å oppnå mål å gjøre. De fleste tenker da på Hitler. Jeg tror det er viktig å innse at han bare var et menneske med visse kvaliteter i en viss tid og situasjon som tilrettela. Alle har dette potensialet og i forskning etter krigen har man sett mye av hvor slemme folk kan bli når situasjonen legger til rette for det. Hvilket er en av grunnen til min konklusjon om at folk flest scorer veldig lavt på moral og også ganske lavt på altruisme. Så over til et lite utvalg generelt nyttige kunnskaper å være klar over i det sosiale. Kvinneguiden cosmopolitan og andre lignende blader både de med fokus på menn og kvinner har ofte et utall sosial og samlivsråd, hvor dating og andre temaer gjennomgås. Disse guidene er som oftest veldig enkle råd som de fleste kan tenke seg til eller helt feilaktige råd med 90%+ humbug som ikke har noen som helst rot i virkeligheten. Et værstingeksempel er denne artikkelen fra cosmo: http://www.cosmopolitan.com/sex-love/body-language/#/category1 En ganske utbredt myte er at du kan se om folk lyver på øynene. Dette er ikke sant. Øyne avslører ikke løgn. Folk blir ikke mer urolige av seg (faktisk er det omvendt, men i lite signifikant grad). Derimot viser det seg at til og med personer i profesjoner som psykologi eller operering av løgndetektorer scorer ofte rundt 57% riktig når de blir testet på om de kan se forskjell på folk som lyver og ikke. Med ren gjetting scorer du 50% som tilsier at evnen til å oppdage løgn veldig svak altså ikke noe du bør basere deg ukritisk på. En annen ting som er verdt å være klar over er selvoppfyllende profetier. Om du går inn i samtale med en fordom om personen du sosialiserer med kan dine måter å oppføre deg på påvirke den andre parten i retning av de fordommene du kom med. Ellers er det en selektivitetsbias i oppmerksomhet tolkning og hukommelse som tilrettelegger for feiloppfatning om du har en emosjonell grunn til å være selekterende i tolkningen din. Når folk er rundt venner støtter de som oftest vennene sine i argumenter selv når vennen tar feil, sannsynligvis mye oftere enn de er klar over. Dette er moralsk forkastelig gruppeegoisme. Jeg vil avslutte med et svar til det første spørsmålet. Å være en god menneskekjenner har å gjøre med det å bry seg om og forsøke å være en god menneskekjenner samtidig som man har flaks med arv og miljø ved at man har en godt fungerende hjerne og et miljø som gir god veiledning mot kunnskap og læring på de rette områdene. De viktigste områdene er blant annet interesse av sosial tolkning, dyktighet i kritisk tenkning og kunnskaper innen samfunnsfag som psykologi. Dette innlegget kunne vært mye mer detaljert, men spørsmålet er om dette ikke allerede er et vel langt innlegg for denne typen forum. 2
Gjest Gjest Skrevet 30. april 2011 #24 Skrevet 30. april 2011 hei! Dette var meget interessant lesestoff. Jeg liker dine tolkninger, samt måter å tenke på. Kunne du vært så vennlig å henvist til noen av dine "mest likte" kilder? Jeg vil gjerne lese mer 1
HiCog Skrevet 1. mai 2011 #25 Skrevet 1. mai 2011 hei! Dette var meget interessant lesestoff. Jeg liker dine tolkninger, samt måter å tenke på. Kunne du vært så vennlig å henvist til noen av dine "mest likte" kilder? Jeg vil gjerne lese mer Takk for hyggelig tilbakemelding. Mye av det jeg skrev kom jo fra egentenkning. Sammensetting av læring fra diverse mindre og større kilder. De større er ofte fylt med masse stoff som er mindre relevant, mens de mindre for korte til å ha noen større verdi. Endel husker jeg ikke så godt heller. Først og fremst innføringsbøker i generell psykologi, kognitiv og sosial psykologi beskriver mye av det jeg skrev. Om du er interessert i moral kan du lese en innføringsbok der også. Selv forenkler jeg gjerne til en skala fra pliktetikk til utilitarisme. Fra generelt fungerende regler generelt til gjør det beste alltid. Mennesker flest beveger seg på en skala mellom de to mer eller mindre bevist. Jo mer intelligent du er jo mer utilitaristisk kan du være. Som er positivt så lenge du kan ta de rette avgjørelsene, altså de som leder til optimalt godt. Godt måler jeg i menneskers dype preferanser og deretter hva som følger logisk fra disse preferansene som blir aksiomene. Folk liker ikke å dø er et grunnlegende eksempel. Jeg er vel enig i mye av det Sam Harris sier: Angående kritisk tenkning som alltid er viktig så har denne youtube kanalen noen fine videoer angående kritisk tenkning om du er interessert i det. Søk også på vitenskapelig metode. http://www.youtube.com/user/QualiaSoup?blend=1&ob=5#p/u Ellers kan du søke litt på tema. Les gjerne om fallacy argumenter og kognitive biaser. http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_cognitive_biases http://en.wikipedia.org/wiki/Fallacy Viktig å kunne om en vil skjønne andre og en selv bedre, samtidig som en vil bli generelt flinkere til å plukke ut god informasjon og legge vekk dårlig. Jeg gjør mye egentenking og diskusjon så det er ikke en haug spesifikk artikler eller bøker jeg har lest relatert til akkurat det jeg skrev om her som jeg kan henvise deg til. Det blir mer til at jeg viser til mine interesser. Du må gjerne spørre om mer detaljer kanskje for hva du spesifikt så etter. Men jeg tror det ville vært best å gjøre på PM gjennom en bruker fordi dette blir offtopic i forhold til tråden.
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2016 #26 Skrevet 24. februar 2016 Jeg prøver å føle på følelsene andre utsonderer for å få en følelse på hvem de er. Ellers ser jeg på ansiktene deres og finner ut hvordan ansiktet deres har formet seg gjennom livet, folk har ofte visse følelser som setter seg som kartpunkter i ansikter. De fleste ruger på en eller to og kanskje flere følelser gjennom livet, som definerer dem, tror jeg, som gir utslag i utseendet. Ellers har vi mange muskler og nerver i ansiktet som hele tiden er i bevegelse, og det er ikke mange som har kontroll over dem. Lurer på om det er noen ytterst få som klarer å kontrollere "løgnmimikken" i ansiktet, de fleste av oss klarer det ikke i det hele tatt. Synes dette er veldig spennende! En annen ting som er spennende er hvor mye vi tar med av vår egen personlighet når vi bedømmer andre. Hvor mye vi lurer oss selv og pynter på sannheten slik at den er fordelaktig for oss. Anonymkode: 82e5a...962 1
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2016 #27 Skrevet 24. februar 2016 Jeg innrømmer at jeg er en dårlig menneskekjenner, og på grunn av det er det bare noen få jeg stoler på. Anonymkode: a5cea...7ec 1
hjertesukka Skrevet 24. februar 2016 #28 Skrevet 24. februar 2016 Tror jeg er en middels menneskekjenner. Har gått fem på- begge veier. Men erfaring gjør en klokere, sies det. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå