Å finne tilbake gleden

[alida09]

Poster dette her inne og håper noen leser og kan komme med gode tilbakemeldinger

Skal prøve å gjøre dette kort og oversiktlig ...

Vært igjennom mye de siste årene, alt fra en tøff skillsmisse til flere år med bulimi.

Sitter nå som alenemamma og ikke der jeg trodde jeg skulle være.

På veien har jeg mistet all livsgnist, selvbilde og synet på mange ting. Jeg har mistet meh selv, vet ikke hvem jeg er lenger.

Jeg var jo den livsglade jenta ... Nå føler jeg meg stygg, deppa og trist.

Forholdet til mat er ikke bra, men nettopp fortalt det til legen, så hjelp er på vei

Det tok lang tid å tørre å innrømme det til andre enn meg selv ...

Men jeg er så ulykkelig selv om jeg har gode venner, nær kontakt med verdens beste familie rundt meg og har værdens nydeligste sønn!

Hver dag er en kamp!

Sover dårlig, spiser dårlig, lite mosjon ..... ALT er tungt!

Har dere noen gode råd som vil lysne på dagene mine?

Jeg er IKKE deprimert eller på medisiner eller andre sykdommer ..

Jeg har bare mista gnisten min, mista meg selv en plass ...

Hvor finner jeg meg??

Takk for at du leste .......

[AnonymBruker]

Jeg er IKKE deprimert

Jo, det virker sånn og det er ingen skam. Jeg vil anbefale å snakke med en psykolog en periode, for å få noen fine verktøy til å finne gnisten igjen. Det er ingen grunn til å gå alene med problemene. Tøffe tak i livet kan stjele mye energi og det tar tid å komme seg igjen, og det trenger man ikke gjøre helt alene.

Lykke til!

[alida09]

Jo, det virker sånn og det er ingen skam. Jeg vil anbefale å snakke med en psykolog en periode, for å få noen fine verktøy til å finne gnisten igjen. Det er ingen grunn til å gå alene med problemene. Tøffe tak i livet kan stjele mye energi og det tar tid å komme seg igjen, og det trenger man ikke gjøre helt alene.

Lykke til!

Tror du?

Vel ,det kan jo være saken ....

Har nevnt ting for legen, men det tar jo ukesvis til neste time ...

Klarer så vidt å ha hodet over vannet og hele tia late som ovenfor andre at ting går helt fint ........

[Gjest Serena]

Det er bedre å søke hjelp når begret er en dråpe unna å renne over ,enn etter at det har sagt klikk. Tenker da spesielt på at spiseforstyrrelsen kan bikke over til det langt verre. Virker litt som du går å venter på at det skal si pang! før du syns du kan gjøre noe med situasjonen.

[lille_lam]

Hei,

Først en klem

Må også si at det minner meg om depresjon, men det er veldig fint av deg og klokt å ta tak i det før det går for langt..

Dette kan løses tenker jeg, men det vil bare ta litt tid.

Snakk med fastlegen din (viktig at du tar vare på deg selv helsemessig), snakk med psykologen, snakk med en venn/vennine du stoler på.

Også, tenkt som om alt er bra slik du ønsket at det var, hva ville du ha gjort? Reist, lært deg noe nytt, begynt å trene, gått på et kurs. Selv om det virker vanskelig prøv å presse deg litt til å tenke på en aktivitet som du tror hadde gitt deg glede. Finn litt mer ut om den, hør med noen i familien din eller venner om de vil være med. Om du "tvinger" deg litt til å gjøre ting som du vet er positive for deg så vil du få flere ting i livet å sette pris på/glede deg over. Og etterhvert som du ser at du klarer det, vil motivasjonen, stoltheten og troen på deg selv vokse og du vil begynne å føle deg bedre.

Dette er noe som kan hjelpe, men husk å ta godt vare på helsen din.

Gjør det for sønnen din og den livsglade jenta du en gang var

Endret 28. april 2011 av lille_lam

[PepsiMax]

Så bra at du har klart å fortelle det til legen og be om hjelp! Regner med at det da er snakk om psykolog? Vil tro at alle disse tingene henger veldig sammen og at du ikke kan jobbe med en og en ting men at alt blir litt bedre da du får jobbet deg gjennom ting. Depresjon og spiseforstyrrelser er jo veldig ofte to sider av samme sak, og de samme problemene i bunn som er grunnen til begge deler.

Vet ikke hvordan ventetiden på hjelp er hos deg, men den er jo ofte desverre ganske lang. Vil du får oppfølgning av legen frem til du får annen hjelp?

Vil bare tipse deg om hjelpetlf som mange organisasjoner har feks har iks en hjelpetelefon der alle som svarer selv har hatt spiseforstyrrelser. Det kan jo være veldig godt å snakke med noen som forstår!

Ellers har mental helse en hjelpetlf som er døgnåpen Kan være litt godt å vite at det er et tilbud som alltid er der og alltid er åpent

har dere snakket noe om medisiner da du har vært hos legen? Finnes forskjellige medisiner som kan hjelpe mot å bulimien. Både på tvangstankene rundt det og for å dempe suget både mot overspising og oppkast.

Grunnen til at jeg henger meg opp i spiseforstyrrelsen din er fordi det er et utrykk for at du ikke har det bra og at jeg mener at du dermed må få hjelp med den og at etterhvert som du får hjelp så vil alt føles bedre på sikt. Ting må ryddes opp i i tanker og følelser før man vil føle ekte glede og ha det bra over tid!

ønsker deg masse lykke til!!

[alida09]

Takker for svar og skal følge råd som blir gitt her ...

Har ikke vært hos psykoloig, har bare fått nevnt problemene for legen siste jeg var der for 2 uker sia, men hun skal hjelpe meg videre og da eventuelt henvise meg til psykolog.

Finnes det medisiner mot bulimien? Aldri hørt om ... Det gav meg et lite håp.

Skal undersøke det litt mer.

Jeg har ikke noen grunn til å ha spiseforstyrrelser, men har det likevel ...

Jeg har det bra, men samtidig ikke, vankelig å forklare ...

[Gjest Gjest]

Så bra at du har klart å fortelle det til legen og be om hjelp! Regner med at det da er snakk om psykolog? Vil tro at alle disse tingene henger veldig sammen og at du ikke kan jobbe med en og en ting men at alt blir litt bedre da du får jobbet deg gjennom ting. Depresjon og spiseforstyrrelser er jo veldig ofte to sider av samme sak, og de samme problemene i bunn som er grunnen til begge deler.

Vet ikke hvordan ventetiden på hjelp er hos deg, men den er jo ofte desverre ganske lang. Vil du får oppfølgning av legen frem til du får annen hjelp?

Vil bare tipse deg om hjelpetlf som mange organisasjoner har feks har iks en hjelpetelefon der alle som svarer selv har hatt spiseforstyrrelser. Det kan jo være veldig godt å snakke med noen som forstår!

Ellers har mental helse en hjelpetlf som er døgnåpen Kan være litt godt å vite at det er et tilbud som alltid er der og alltid er åpent

har dere snakket noe om medisiner da du har vært hos legen? Finnes forskjellige medisiner som kan hjelpe mot å bulimien. Både på tvangstankene rundt det og for å dempe suget både mot overspising og oppkast.

Grunnen til at jeg henger meg opp i spiseforstyrrelsen din er fordi det er et utrykk for at du ikke har det bra og at jeg mener at du dermed må få hjelp med den og at etterhvert som du får hjelp så vil alt føles bedre på sikt. Ting må ryddes opp i i tanker og følelser før man vil føle ekte glede og ha det bra over tid!

ønsker deg masse lykke til!!

Ser ut som du har vært borti dette tidligere. Har samme problemet, og lurte på hvordan du takler disse tingene i forhold til kjæreste? Hvis du har kjæreste. Jeg mistet nettopp min, pga min sykdom....

[PepsiMax]

Ja, jeg har stått midt oppe i det i endel år selv. Hadde ikke kjæreste da jeg var på det sykeste. Men tenker at det er viktig å være åpen om ting og ta imot den hjelpen man kan få. Tenker også at det er viktig å vise hvor mye man kjempe i mot og forklare ting så folk som er nære kan forstå litt mer.

Ang medisiner så har du fluexentin. Det er anti dep som gjør at humør svingningene ikke går så langt ned i tillegg til at det hjelper på trangen mot å overspise og kasteopp! Absolutt verdt å prøve ut for å få en Dytt i riktig retning