Vil i militæret!

[Gjest Ts]

Hei! Har en kjæreste på 21 år som sluntret seg unna militæret pga hans daværende kjæreste overbeviste han om dette.. I dag angrer han svært mye på dette og vil meget gjerne i førstegangstjenesten. Og jeg vil gjerne ha en mann med stor M, noe jeg tviler på at han klarer å bli uten siden alle rundt oss behandler han som en baby...

Er det noen sjangs for at dette går? Kan han ta sesjon på nytt??

[Niennas]

Aner ikke.

Men... hvis han skal bli en mann med stor M, så burde han kanskje prøve å finne ut av dette selv, enn at kjæresten han skal prøve å fikse dette? Som du selv sier, så behandler alle rundt dere han som en baby..

[sequin]

hahaha gøy innlegg

men det spørs vel litt på grunnen til at han slapp unna forrige gang. Om han løy på seg alvorlige lidelser elelr fobier for å slippe kommer han neppe inn igjen.

Samboeren min slapp pga "mine" psykiske lidelser og siden det ikke var han det gjaldt så fikk han beskjed om at han bare kunne si ifra og han ville få førstegangstjeneste når han ville det.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Er det ikke bedre at dere rundt han begynner å behandle han som en voksen? Eller mener dere militæret skal oppdra han for dere?

[Gjest Ts]

Jojo, selvsagt. Men tenkte at siden jeg har tid til overs kunne jeg like gjerne hjelpe han litt på vei da han er midt i eksamenstida nå..

[Gjest Ts]

Jeg får ikke styrt hva familien hans gjør... Men både jeg og min familie prøver så godt vi kan. Det handler ikke om at noen skal oppdra han, men han har aldri hatt noen siden hans egen familie sviktet... Nok om det. Ønsker svar på det jeg spurte om, ikke spekulasjoner rundt noe annet.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Dersom du vil ha han til militæret kun fordi familien hans har sviktet, så er det feil grunnlag. Har han derimot skikkelig lyst selv, så synes jeg han skal ta kontakt md Forsvaret og høre. De sier nok ikke neitakk til veldig motiverte folk, så sant han ikke før slapp unna pga. alvorlige ting.

[Gjest nabojenta]

Har hørt at det kun går an å gjennomføre sesjon en gang, men du kan jo ringe VP for sikkerhets skyld og høre med de.

[Gjest Ts]

Nei. Jeg vil at han skal siden jeg mener mange(les: ikke alle) menn her i landet har godt av å bli skikkelig mannfolk, ikke bortskjemte babyer... Samtidig som jeg tror det vil gjøre han sikker og trygg på seg selv og at han vil vokse enormt på dette. Han har drømt om det siden han var guttunge. Og ønsker det fortsatt.

[Gjest Gjest]

Hvis han ble dimmitert første gang han skulle i militæret tviler jeg på at de har brukt for han nå.

[Gjest mann]

Nei. Jeg vil at han skal siden jeg mener mange(les: ikke alle) menn her i landet har godt av å bli skikkelig mannfolk, ikke bortskjemte babyer... Samtidig som jeg tror det vil gjøre han sikker og trygg på seg selv og at han vil vokse enormt på dette. Han har drømt om det siden han var guttunge. Og ønsker det fortsatt.

Greit nok at man kan ha godt av å være i militæret og kan få et fint år med nye venner/bekjentskaper samt opplevelser etc. men jeg lurer litt på hvor du har det fra at menn blirr menn i militæret. Jovisst lærer man visse ting, samt klare seg litt mer på egen hånd, men man kan lære like mye av å f. eks jobbe et annet sted enn man bor til daglig eller å gjøre noe annet i et års tid.

For min del vil jeg si jeg lærte følgende i militæret som det viktigste:

-Bli litt mer tålmodig i forhold til venting (for man venter utrolig mye, spesielt i starten når ting skal på plass etc.)

-litt bedre fysisk form

-litt mer om samarbeid og hvordan bo tett på andre.

-Sette litt mer pris på ting

På den annen side er militærets Norske største barnehage. Ting drives ofte etter utrolig tunggrodde rutiner og/eller systemer, og jeg opplevde mye rot og administrativt tull i mange avdelinger. I tillegg gjør andelen som rett og slett ikke gidder og stadig prøver å gjennomføre kun minimum av aktiviteter -eller i verste fall ikke i det hele tatt- til at opplevelsen blir dårligere enn den kunne ha vært dersom alle hadde vært tålelig motivert. en liten trøst er det jo at det er enklere å fremstå som seriøst og "flink" selv, dersom det er målet, når mange andre rundt deg er useriøse. Så det kreves ofte ikke så mye jobb å få et godt tjenestebevis dersom man tar det litt seriøst, noe som igjen kan være nyttig dersom man skal på politiskolen aller i andre sikkerhetsyrker.

Men at man blir så veldig mye mer "mann", det tviler jeg ganske sterkt på. Karakter bygges for det meste gjennom utdannelse og/eller jobb, ikke førstegangstjeneste. (Selvsagt bortsett fra befalsskole o.l., men da sikter man jo på en karriere i militæret - ergo jobb).

Og så lurer jeg på hvilken definisjonsrett du mener du har som kan bestemme hvem som er "mann" og hvem som ikke er det.

[Gjest Gorgonzola]

Er det ikke bedre at dere rundt han begynner å behandle han som en voksen? Eller mener dere militæret skal oppdra han for dere?

Amen!

Dersom han lykkes så kan vel brukerne på KG se fram til frustrasjonsinnlegg om hvor fælt det er når kjæresten er i militæret, avstandsforhold og manglende fokus på "meg-meg-meg" :gjeiper: