ung og gravid

[Gjest ne19]

Jeg er ei jente på 19år som ønsker å bli gravid.

Har vært sammen med typen i 3år og han har fast jobb.

Jeg har friår fra skolen så nå jobber jeg. Skal gå på skolen neste år også.

Har alltid likt barn og vil bli ung mor. mange sier jeg bør vente men føler meg klar.

De som har fått barn i ung alder har ikke angret et sekund! Og har bare 1år igjen på skolen før jeg skal begynne å jobbe. Noen som har noen råd om hva jeg burde gjøre?

[The Kitten]

Vente til du er ferdig med skolen.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg er ei jente på 19år som ønsker å bli gravid.

Har vært sammen med typen i 3år og han har fast jobb.

Jeg har friår fra skolen så nå jobber jeg. Skal gå på skolen neste år også.

Har alltid likt barn og vil bli ung mor. mange sier jeg bør vente men føler meg klar.

De som har fått barn i ung alder har ikke angret et sekund! Og har bare 1år igjen på skolen før jeg skal begynne å jobbe. Noen som har noen råd om hva jeg burde gjøre?

Sukk... Du har det ikke travelt. Whats the rush? Fullfør skolen først i det minste.

[Gjest fireflies]

Hvis du bare har ett år igjen av skolegangen, så sier det seg selv at du i det minste burde vente til du er ferdig med det. Jeg mener... Ett år altså! Hva gjør vel det fra eller til? Da har du jo i hvertfall en utdannelse å falle tilbake på når barnet begynner i barnehagen, osv

[Gjest Gjest]

Du skal vente med barn til du er istand til å forsørge deg selv uten en mann.

For når forholdet ryker er du dømt til en evig rundgang i NAV systemet.

Du ender som de aller fleste andre kvinner (!) som lavtlønt deltidsarbeidende i drittjobb som sliter deg helsemessig ut, og blir minstepensjonist. Veien er staka ut lenge før du får begynt.

[AnonymBruker]

Du skal vente med barn til du er istand til å forsørge deg selv uten en mann.

For når forholdet ryker er du dømt til en evig rundgang i NAV systemet.

Du ender som de aller fleste andre kvinner (!) som lavtlønt deltidsarbeidende i drittjobb som sliter deg helsemessig ut, og blir minstepensjonist. Veien er staka ut lenge før du får begynt.

Signerer!!

Skolen først. Alltid.

[Gjest Jente1990:)]

Fullfør skolen først du. Du er kun 19 år. Hvorfor sånt hastverk?

[Gjesten]

Denne minner mistenkelig om de 12'000 andre trådene om dette på KG. De er alle alt for unge, har friår fra skolen og føler seg såååå klare for barn.

TS: Hvis du ikke er et troll, så for all del ta til vettet og vent til du er ferdig med skolen.

Endret 29. april 2011 av Gjesten

[Vilali]

Kan ikke annet enn å signere de andre her. Du har et haaaaaav av tid, selv om det kanskje ikke virker sånn akkurat nå. Det er nok mye vanskeligere å fullføre skolen etter at babyen har kommet, og da ender du kanskje, som noen sier, i en dårlig betalt jobb, dessverre.

[Timseh]

Oida, du har absolutt ikke noe hastverk. Prøvd å passe et barn i en helg eller en uke? Det er ikke bare fryd og gammern. Selv om du er 25 når du får ditt første barn er du fortsatt en ung mor

[AnonymBruker]

vent til du blir eldre. Hvor har du det fra, at ingen som har fått barn i ung alder har angret? kjenner mange jeg, som skulle gitt mye for å vente. Det er nemlig en forskjell på de som fikk barn tidlig, som nå er i lavtlønnsyrker, alenemødre, lever på nav osv., og de som ventet og som sitter langt bedre i det økonomisk, sosialt og ellers i dag

[Tears.of.the.Sun]

Jeg skjønner ikke hvorfor jenter på min alder har så hastverk med å få barn. Jeg har passet barna til noen av venninnene mine med barn, og jeg må ærlig talt si at jeg ikke misunner situasjonen. Barn er skjønne, små mennesker, helt klart. Men det betyr ikke at de ikke er småjævler innimellom. Barn er en heltidsjobb tror jeg. Jeg har en hund og det er en deltidsjobb, så jeg bare trakk konklusjonen at barn er en heltidsjobb ( ). Hvorfor ikke vente med barn til du ihvertfall er ferdig med skolen? No offence, men hvis du trenger et friår fra skolen, så er det nok ikke sikkert du er klar for barn heller. Barn er nemlig noe du ikke kan ta deg fri fra. Barn er søte, og til og med jeg kjenner litt vibrering i eggstokkene når jeg er på barneavdelingen til H&M, men jeg kunne aldri levd med meg selv hvis jeg hadde blitt gravid nå og ikke kunne tilby det barnet alt.

Selv om at du og kjæresten din har vært sammen i 3 år, og han har fulltidsjobb så betyr ikke det at saken er biff. 3 år er kanskje lenge når man er 19 år, men i det lange løp så er et 3 år gammelt forhold et fortsatt ganske ferskt forhold. Og særlig når dere møttes så unge, så er det en stor fare for å vokse fra hverandre eller å ende på forskjellige steder av landet. En annen ting er nettopp det - hvis du får et barn kan du ikke velge og vrake mellom bosted, ferier, skole. Du binder deg til en bestemt plass med det barnet. Barnet skal trossalt gå i barnehagen, det skal gå på skole, det får venner på ett sted og du må forholde deg til at hvis plutselig du og faren går fra hverandre, så kan du ikke bare ta med deg barnet å flytte.

Nei, jeg vet ikke helt hvorfor noen velger selv å bli unge mødre. Jeg skjønner at hvis man nå blir gravid i ung alder så kan man velge å beholde hvis det passer godt. Men, å velge selv og å fysisk prøve å bli gravid når man er 19 år - det syns jeg er rart.

[Gjest Maneater?]

.

Endret 31. mai 2020 av Maneater?

[bambyb82]

Fikk selv barn som nittenåring... Forlovet.. student og fryktelig naiv!! Forholdet til mannen gikk opp i røyk da barnet ble 3,5 år.. Vi var for unge da vi traff hverandre og vokste fra hverandre...

Jeg ble alenemor, heldigvis flytett jeg til sørlige trakter nærme familien og fikk god hjelp

Traff jo en ny flott mann, og kunne selvsagt ikke vert foruten barnet mitt, men merker at jeg var for ung da jeg fikk ho. Ho ble selvsagt tatt godt vare på, var aldri snakk om at vi ikke klarte ansvaret..

Nå først når barnet mitt er 9 år får hun er lillesøster.. Og er vel ennå ikke helt klar for det.. men siden jeg nærmer meg de magiske tredve er det vel på tide Kan jo ikke vente til jeg er ferdig utdannet nå.. for da er jeg trolig 35... :o

Dette valget må du selvsagt ta selv i samråd med mannen din... Ja du klarer deg sikkert. Men er jo tungt å hoppe tilbake på skolen etterpå.. jeg er ennå under utdanning.. mye grunnet omskolering og høyrere utdannelse... men himmel å godt det hadde blitt om jeg hadde vert ferdig og hatt en godt betalt jobb!!!

Tenk deg godt om.. skaff dere en hund og dra på utstillinger eller noe.. de kan du og kle på og dulle med

[AnonymBruker]

Gjør ferdig utdannelsen først og jobb et år før du prøver å bli gravid.

Jeg har studert med og uten barn og må ærlig innrømme at det var mye lettere uten.

[pantora]

Har du et år igjen så gjør det ferdig, du vil sette så stor pris på det senere...

Endret 29. april 2011 av pantora

[AnonymBruker]

Jeg er 20 år, og har vært på samme sted som deg:) Tenkte at shit au, det ordner seg det. Vært sammen lenge med kjæresten og han har fast god jobb, men så har jeg faktisk skjønt at en utdannelse nå som vi lever i 2011 er utrolig viktig!!

3 år med kjæresten er ikke lenge, kos dere sammen kun dere to nå, for så fort dere får barn ++ kommer hverdagen og ting blir "vanskeligere"

Er ikke en utdannelse og selvstendighet viktig for deg? Voks opp:)

[Margrethe86]

Du skal vente med barn til du er istand til å forsørge deg selv uten en mann.

For når forholdet ryker er du dømt til en evig rundgang i NAV systemet.

Du ender som de aller fleste andre kvinner (!) som lavtlønt deltidsarbeidende i drittjobb som sliter deg helsemessig ut, og blir minstepensjonist. Veien er staka ut lenge før du får begynt.

Enig med de andre om å vente litt, men dette svaret var vel i meste laget negativt? Det er vel ingen garanti for at dette kommer til å gå galt? Jeg og mannen min har vært sammen (og er gift nå) i 7 år, og jeg er bare 25 år. Ingen kan komme å si at "det kommer til å gå galt"... "nei ung kjærlighet varer ikke" osv... Nå er jeg bare 25 år, men mine svigerforeldre var bare 18 da de ble gift, og holder enda sammen (med 4 barn), så det er ingen aldersfasit. Det kan gå begge veier, men man kan ikke alltid tenke negativt. Utdanning er heller ikke nødvendigvis garantert jobb. Og barn betyr ikke nødvendigvis null fremtid.

[Kittykat]

Jeg vil råde deg til å vente. Jeg tok meg også et friår fra skolen. Jeg var utrolig skolelei. Det er den største tabben jeg noen gang har gjort ( slutte skolen altså ). Jeg ble gravid og bodde fortsatt hjemme. Det endte godt for meg og barnefaren fordi vi fikk hjelp fra familie til leilighet, barneklær og barneting. Barnefaren hadde fast jobb. I dag har vi 3 barn mellom 7-11 år. Jeg fikk aldri fullført utdannelsen min og i dag, 11 år senere så sliter jeg med å komme meg ut i arbeidslivet etter å ha vært hjemmeværende mor siden vi fikk vårt første barn. Jeg har ikke noe å falle tilbake til.

Fullfør utdannelsen din, få deg en jobb, sånn at du har en fast inntekt og kan leie/kjøpe hus eller leilighet. Et fast forhold er heller ikke å forakte. Tro meg, du har ikke hastverk. Utdannelse kommer først og bør alltid gjøre det.

[Gjest Gjest]

Jeg er ei jente på 19år som ønsker å bli gravid.

Har vært sammen med typen i 3år og han har fast jobb.

Jeg har friår fra skolen så nå jobber jeg. Skal gå på skolen neste år også.

Har alltid likt barn og vil bli ung mor. mange sier jeg bør vente men føler meg klar.

De som har fått barn i ung alder har ikke angret et sekund! Og har bare 1år igjen på skolen før jeg skal begynne å jobbe. Noen som har noen råd om hva jeg burde gjøre?

Vent med å lage barn til du kan forsørge deg selv, og barn uten mann.

Alt annet er å være naiv.

Er sikker på jeg har dine medsøstre med meg i dette utsagn.

Hilsen

Mann.