30 og singel i Oslo.

[Gjest Belle Gunnes]

Ja jeg har mitt liv med mine venner. Men det betyr ikke dermed at jeg ikke lytter så godt jeg kan på mine venner. Synes du har en veldig "låst" holdning til dette med livet generelt. Se deg om litt og prøv å se hva dine venner gjør for DEG og se om de faktisk bryr seg. Tror du vil bli overrasket over hvor mange som egentlig bryr seg. Men mange er nok redde for å tråkke over den intimsonen du har satt opp rundt deg. Jo tettere og mer lukket denne er, jo vanskeligere gjør du det for dine venner å nå igjennom.

Det er forresten veldig trist å lese at du føler det slik Ingen skal føle seg ensom om det ikke er ønskelig. Alle har nok godt av å være ensomme i ny og ne for å bli ekstra godt kjent med seg selv. Men hverdagen skal alikevel ikke være tomt og ensomt.

[AnonymBruker]

Ja jeg har mitt liv med mine venner. Men det betyr ikke dermed at jeg ikke lytter så godt jeg kan på mine venner. Synes du har en veldig "låst" holdning til dette med livet generelt. Se deg om litt og prøv å se hva dine venner gjør for DEG og se om de faktisk bryr seg. Tror du vil bli overrasket over hvor mange som egentlig bryr seg. Men mange er nok redde for å tråkke over den intimsonen du har satt opp rundt deg. Jo tettere og mer lukket denne er, jo vanskeligere gjør du det for dine venner å nå igjennom.

Det er forresten veldig trist å lese at du føler det slik Ingen skal føle seg ensom om det ikke er ønskelig. Alle har nok godt av å være ensomme i ny og ne for å bli ekstra godt kjent med seg selv. Men hverdagen skal alikevel ikke være tomt og ensomt.

Jeg tror du vil bli overrrasket over hvor få som egentlig bryr seg.

Jeg er ikke en låst person. Jeg er skikkelig, skikkelig lei meg, nettopp fordi ingen brydde seg.

Men la oss la det ligge. Dette er ikke min tråd.

[Steinar40]

Jeg tror du vil bli overrrasket over hvor få som egentlig bryr seg.

Jeg er ikke en låst person. Jeg er skikkelig, skikkelig lei meg, nettopp fordi ingen brydde seg.

Men la oss la det ligge. Dette er ikke min tråd.

Det er rimelig åpenbart at du ikke kan få det du føler at du trenger igjennom en venninne eller venn.

En sjelevenn kan du bare få igjennom kjærligheten. Og da er det selvfølgelig kritisk viktig å velge riktig person. Ellers gjør du bare vondt verre. Glem ikke det.

Men det blir altså helt håpløst å kreve eller forvente at venner skal bry seg i en altfor stor grad.

Venner vil alltid være mer eller mindre overfladiske bekjentskaper. Dette er helt normalt. Og har også sine fordeler.

[AnonymBruker]

Det er rimelig åpenbart at du ikke kan få det du føler at du trenger igjennom en venninne eller venn.

En sjelevenn kan du bare få igjennom kjærligheten. Og da er det selvfølgelig kritisk viktig å velge riktig person. Ellers gjør du bare vondt verre. Glem ikke det.

Men det blir altså helt håpløst å kreve eller forvente at venner skal bry seg i en altfor stor grad.

Venner vil alltid være mer eller mindre overfladiske bekjentskaper. Dette er helt normalt. Og har også sine fordeler.

Jeg er helt enig i det du sier.

Men selv om en kjærlighetsrelasjon og en vennskapsrelasjon er ulike, så knytter jeg meg til mennesker. Mennesker som kommer inn under huden på meg, betyr enormt mye for meg, enten det er venner, familie eller kjæreste. Og jeg vet at det ikke er sånn for alle. Og det er litt sårt for meg. For i en vennskapssituasjon, vil alltid "du" bety mer for "meg", enn "jeg" gjør for "deg".

Jeg vet at man ikke skal forvente mer ut av en relasjon enn relasjonen kan bære, jeg synes bare det er så fryktelig få av de relasjonene som tåler noe som helst. Jeg liker ikke bruk- og kast forhold.

[Gjest Belle Gunnes]

Du er et sånt energisluk. Dvs en person, som du prøver å gi noe, men det forsvinner i sluket og blir fortært i bitterhet/ensomhet.

Min erfaring er at slike mennesker er vanskelig å støtte, fordi de stjeler all din energi uten at det hjelper på noen. Det er ikke verdt det.

[Steinar40]

Jeg er helt enig i det du sier.

Men selv om en kjærlighetsrelasjon og en vennskapsrelasjon er ulike, så knytter jeg meg til mennesker. Mennesker som kommer inn under huden på meg, betyr enormt mye for meg, enten det er venner, familie eller kjæreste. Og jeg vet at det ikke er sånn for alle. Og det er litt sårt for meg. For i en vennskapssituasjon, vil alltid "du" bety mer for "meg", enn "jeg" gjør for "deg".

Du må nok bli litt mer kynisk i slike forhold, for din egen del.

Jeg vet at man ikke skal forvente mer ut av en relasjon enn relasjonen kan bære, jeg synes bare det er så fryktelig få av de relasjonene som tåler noe som helst. Jeg liker ikke bruk- og kast forhold.

Vennskap dreier seg også om gjensidighet. Man skal ikke gi veldig mye mer enn det man får tilbake selv. Da blir det fort utnyttelse. På den måten ser man på hvilket nivå vennskapet egentlig ligger.

[AnonymBruker]

Du er et sånt energisluk. Dvs en person, som du prøver å gi noe, men det forsvinner i sluket og blir fortært i bitterhet/ensomhet.

Min erfaring er at slike mennesker er vanskelig å støtte, fordi de stjeler all din energi uten at det hjelper på noen. Det er ikke verdt det.

Jeg vil ikke ha noe mer enn det mennesker har lyst til å gi. Jeg vil ikke ha støtte. Jeg vil ha gode opplevelser og kvalitetstid. Både alene, og med mennesker jeg bryr meg om. Og som bryr seg om meg.

Men for deg er jeg helt sikkert et energisluk, og det tipper jeg, fordi jeg føler meg overhodet ikke sett av deg - og det er også slitsomt for meg. Så vi ville nok ikke kommet så godt overens, du og jeg

Du må nok bli litt mer kynisk i slike forhold, for din egen del.

Vennskap dreier seg også om gjensidighet. Man skal ikke gi veldig mye mer enn det man får tilbake selv. Da blir det fort utnyttelse. På den måten ser man på hvilket nivå vennskapet egentlig ligger.

Jeg vet at du har rett i det du sier, Steinar40. Tror det er derfor jeg føler meg ensom om dagen, fordi jeg nettopp har innsett akkurat det du sier. Takk skal du ha

[Gjest Belle Gunnes]

Men om DU føler deg ensom og missrabel, så det kun DIN følelse og ditt ansvar. Det er ingen andres ansvar hvordan DU føler deg. Ditt liv ditt ansvar. Men det er fult mulig å endre denne holdningen.

Om du anser alle dine rundt deg, som lukket, ja så er de det for deg. Men om du åpner opp for de, så merker du endringene også.

Ikke krev at andre skal ta ansvar for ditt liv og dine følelser. Men ta ansvar selv og la andre få komme til med sine kvalifikasjoner. Først da kan andre være der for deg og først da vil du kunne se hva som bor i menneskene rundt deg.

[AnonymBruker]

Men om DU føler deg ensom og missrabel, så det kun DIN følelse og ditt ansvar. Det er ingen andres ansvar hvordan DU føler deg. Ditt liv ditt ansvar. Men det er fult mulig å endre denne holdningen.

Om du anser alle dine rundt deg, som lukket, ja så er de det for deg. Men om du åpner opp for de, så merker du endringene også.

Ikke krev at andre skal ta ansvar for ditt liv og dine følelser. Men ta ansvar selv og la andre få komme til med sine kvalifikasjoner. Først da kan andre være der for deg og først da vil du kunne se hva som bor i menneskene rundt deg.

Belle Gunnes, les hva jeg har skrevet i tidligere innlegg, om at det er mitt ansvar å takle min egen ensomhet.

Jeg klarer tydeligvis ikke å forklare for deg hva jeg mener, så la oss bare la det ligge der ok? Jeg ser at du prøver å nå gjennom til meg, og det setter jeg pris på, men vi snakker litt forbi hverandre. Ikke så rart heller, man får så lite å basere ting på på et forum. La oss bare legge misforståelsene til den gode viljen og ønske hverandre en god påske?

[Gjest Belle Gunnes]

Oki den er grei No hard feelings fra meg

[AnonymBruker]

Ingen hard feelings fra meg heller