30 og singel i Oslo.

[AnonymBruker]

Hvor går man i Oslo hvis man er en singel og ensom jente på snart 30?

Jeg skal begynne å studere ra høsten av, og håper jeg blir kjent med noen på studiet mitt da ... men jeg er redd for at det bare er folk i begynnelsen av 20-årene som er der.

Har søkt på medisin, og er ganske sikker på at jeg kommer inn der.

[AnonymBruker]

det er vel noen greie folk på medisin-studiet? Er redd for at jeg kommer til å gå der i 6 år uten å kjenne noen ...

[AnonymBruker]

Hvor går man i Oslo hvis man er en singel og ensom jente på snart 30?

Jeg skal begynne å studere ra høsten av, og håper jeg blir kjent med noen på studiet mitt da ... men jeg er redd for at det bare er folk i begynnelsen av 20-årene som er der.

Har søkt på medisin, og er ganske sikker på at jeg kommer inn der.

Hva liker du å drive med bortsett fra å studere? Jeg håper du ikke har tenkt å bruke all din våkne tid på studier, du blir ikke noen bra lege av sånt.

Hvis du liker å danse så kan du jo finne en danseklubb du kan begynne i. Der er det folk i de fleste aldersgrupper. Oslo er Norges største by, og følgelig er det størst utvalg av alt mulig her, også danseklubber. Selv går jeg på Bårdar Swingclub, www.bardarswingclub.no, der danser vi Lindy Hop og Boogie Woogie. Fasting-swing er en vannskapning! :gjeiper: Hovedtyngden av medlemmer er mellom 25 og 40 år, der skulle du ha muligheter til å bli kjent med folk av begge kjønn. Nybegynnerkurs starter i september.

Før den tid kan du f. eks. gå på quizkvelder, der skulle det også være mulig å bli kjent med folk. Gå rundt på puber og sjekk om/når de har quiz, eller søk det opp på nettet.

Det fins mange andre måter å bli kjent med folk i Oslo, så bruk fantasien.

[AnonymBruker]

Den enkleste måten å bli kjent med nye folk i Oslo har jeg alltid syntes har vært gjennom frivillige organisasjoner. I Oslo finnes det organisasjoner for det aller aller meste, så det er bare å velge seg en.

[AnonymBruker]

Den beste måten å bli kjent med folk er å flytte ut av Norge. Nordmenn er kalde, selvhøytidelige og opptatte og snakker ikke med fremmede. Enten har du en klikk, eller så er du utenfor.

[FrøkenJosefine]

Det er også ganske lett å finne seg venner på nettet igrunn! er mange helt normale mennesker som er ensomme og iallefall når mange av vennene faller fra med samboere, barn, karriere og diverse...

[Gjest Belle Gunnes]

Den beste måten å bli kjent med folk er å flytte ut av Norge. Nordmenn er kalde, selvhøytidelige og opptatte og snakker ikke med fremmede. Enten har du en klikk, eller så er du utenfor.

Bare om man selv er kald og lite imøtekommende.

Det er lett å få venner i Oslo for møter du først en eller to, så kjenner de flere, som igjen kjenner andre osv.

Men første bud er jo å bli med på noe sosialt. Frivillighet, interesser, sport osv. Heng med på konserter og utesteder og voila - du treffer folk.

[AnonymBruker]

Bare om man selv er kald og lite imøtekommende.

Det er lett å få venner i Oslo for møter du først en eller to, så kjenner de flere, som igjen kjenner andre osv.

Men første bud er jo å bli med på noe sosialt. Frivillighet, interesser, sport osv. Heng med på konserter og utesteder og voila - du treffer folk.

Tull.

[FrøkenJosefine]

Tull.

Nei det er faktisk ikke det... Greit at mennesker er litt "skeptiske" i begynnelsen, men de aller fleste er positive til mennesker som er kontaktsøkende, blide og interesante... i bunn og grunn vil vi alle bli sett og likt selvom det noen ganger tar litt tid å innlede et godt vennskap!

Har du noen personlige erfaringer som er negative siden du er så veldig negativ til nordmenn? er jo litt merkelig å skjære alle under en kam her! Jeg bruker iallefall alltid være hyggelig, smile og kanskje slå av en prat med mennesker rundt meg og har enda til gode og møte noen som ikke har smilt tilbake eller svart meg på en negativ måte! Tror det har mye med instilling å gjøre gitt!

[AnonymBruker]

Nei det er faktisk ikke det... Greit at mennesker er litt "skeptiske" i begynnelsen, men de aller fleste er positive til mennesker som er kontaktsøkende, blide og interesante... i bunn og grunn vil vi alle bli sett og likt selvom det noen ganger tar litt tid å innlede et godt vennskap!

Har du noen personlige erfaringer som er negative siden du er så veldig negativ til nordmenn? er jo litt merkelig å skjære alle under en kam her! Jeg bruker iallefall alltid være hyggelig, smile og kanskje slå av en prat med mennesker rundt meg og har enda til gode og møte noen som ikke har smilt tilbake eller svart meg på en negativ måte! Tror det har mye med instilling å gjøre gitt!

Man kommer ikke inn under huden på nordmenn. Man kan finne på ting med nordmenn, når det passer for dem, men man kan ikke regne med dem. Man finner ingen ordentlig venn i en nordmann. Nordmannen bryr seg om seg selv.

Ellers kan jeg si at jeg er en person med "mange" venner, og ingen ville trodd meg om jeg hadde sagt hvor ensom jeg er.

Poenget er ikke om man er litt hyggelig der og da. Poenget er at når nordmenn går hjem til seg selv, er det ikke plass til flere. Det stikker aldri dypt. Det er overfladisk.

[Gjest Belle Gunnes]

Man kommer ikke inn under huden på nordmenn. Man kan finne på ting med nordmenn, når det passer for dem, men man kan ikke regne med dem. Man finner ingen ordentlig venn i en nordmann. Nordmannen bryr seg om seg selv.

Ellers kan jeg si at jeg er en person med "mange" venner, og ingen ville trodd meg om jeg hadde sagt hvor ensom jeg er.

Poenget er ikke om man er litt hyggelig der og da. Poenget er at når nordmenn går hjem til seg selv, er det ikke plass til flere. Det stikker aldri dypt. Det er overfladisk.

Voldsomt så bitter du hørtes ut da

Jeg har helt andre erfaringer en deg. Jeg har møtt så mye kjærlighet, varme og omtanke. Folk bryr seg og viser det hele tiden. Jeg er selv en åpen person og deler gjerne av meg selv også og får igjen i bøtter og spann. Nordmenn er virkelig fantastiske mennesker med et stort hjerte. De liker bare å vurdere litt før de åpner seg helt. Men når de først har åpnet seg, så er det ingen bunn i givergleden.

[FrøkenJosefine]

Voldsomt så bitter du hørtes ut da

Jeg har helt andre erfaringer en deg. Jeg har møtt så mye kjærlighet, varme og omtanke. Folk bryr seg og viser det hele tiden. Jeg er selv en åpen person og deler gjerne av meg selv også og får igjen i bøtter og spann. Nordmenn er virkelig fantastiske mennesker med et stort hjerte. De liker bare å vurdere litt før de åpner seg helt. Men når de først har åpnet seg, så er det ingen bunn i givergleden.

Enig med deg!

Høres litt ut som holdningen til denne personen kanskje er litt problemet i forhold til nære relasjoner til andre mennesker!

[AnonymBruker]

Mennesker som ikke har vært i andre mennesker situasjon sier alltid at det har med den andre personens holdninger å gjøre. Det er jo regel nummer 1....

Vel.. Dere tar feil...

[Gjest Belle Gunnes]

Mennesker som ikke har vært i andre mennesker situasjon sier alltid at det har med den andre personens holdninger å gjøre. Det er jo regel nummer 1....

Vel.. Dere tar feil...

Nei jeg tror det er du som tar feil. Ikke før man er åpen for andre menneskers livssituasjon, kan man utvikle sine empatiske kvaliteter. Og med empati, så lærer man seg også såpass mye om seg selv at man vet at man må være åpen for å kunne motta fra andre. Jo mer empati jo større egenforståelse også og jo mer åpen blir man og mer mottagelig for andes livssituasjon.

[FrøkenJosefine]

Mennesker som ikke har vært i andre mennesker situasjon sier alltid at det har med den andre personens holdninger å gjøre. Det er jo regel nummer 1....

Vel.. Dere tar feil...

Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan ta feil når jeg har bodd i Norge i 25 år og har hatt nordmenn rundt meg like lenge...

Har også følt meg ensom og alene, men har da tatt en skikkelig titt på meg selv og hvordan jeg virker på andre mennesker og hvordan JEG kan forandre meg for å få et bedre liv... Man kommer jo ingen vei med å legge skyld og dårlige egenskaper hos andre mennesker..

Bare godt ment fra min side, slik at du kanskje kan få det litt bedre i livet ditt..

Kan jo bare si hvordan du har virket på meg på de få kommentarene jeg har lest, og det er jo ikke veldig imøtekommende, ydmykt eller en spesielt hyggelig tone du legger an... igjen ikke vondt ment, men mest for å gi deg en liten vekker i forhold til hvordan du fremstår...sier ikke at du ER sånn, men sånn du virker for meg....

[AnonymBruker]

Nei jeg tror det er du som tar feil. Ikke før man er åpen for andre menneskers livssituasjon, kan man utvikle sine empatiske kvaliteter. Og med empati, så lærer man seg også såpass mye om seg selv at man vet at man må være åpen for å kunne motta fra andre. Jo mer empati jo større egenforståelse også og jo mer åpen blir man og mer mottagelig for andes livssituasjon.

Les hva jeg skriver: Du tar feil.

Jeg forstår hvorfor du trekker den slutningen, men prøv å huske på at livet er sammensatt og den stereotypien du ser for deg av meg, basert på de få setningene jeg har skrevet her, ikke gir et fullstendig bilde av hvorfor jeg føler det jeg føler når jeg skriver det jeg skriver.

For alt du vet, er jeg din aller beste venn, som du tror du kjenner inn og ut, men som i virkeligheten er utrolig ensom. Verden er ikke alltid sånn som den virker.

[AnonymBruker]

Må forresten si at jeg, AB, i innlegg #5, 8, 10, 13 og 16 ikke er ts. Jeg kjente meg bare veldig igjen i fortvilelsen til ts.

Beklager til ts hvis du føler at jeg har kuppet tråden din, jeg trekker meg unna.

Håper du finner noen gode mennesker, som ser deg for den fantastiske personen som du er

[Gjest Belle Gunnes]

Les hva jeg skriver: Du tar feil.

Jeg forstår hvorfor du trekker den slutningen, men prøv å huske på at livet er sammensatt og den stereotypien du ser for deg av meg, basert på de få setningene jeg har skrevet her, ikke gir et fullstendig bilde av hvorfor jeg føler det jeg føler når jeg skriver det jeg skriver.

For alt du vet, er jeg din aller beste venn, som du tror du kjenner inn og ut, men som i virkeligheten er utrolig ensom. Verden er ikke alltid sånn som den virker.

Om jeg føler at noen av mine venner føler seg ensom og uttafor, så prøver jeg å gjøre noe med dette. Ikke alltid jeg ser den enkelte person, da kanskje andre i min omgangskrets trenger meg mer der og da, men jeg prøver ihvertfall. Jeg er bare ett menneske og rekker ikke å nå over alle. For det er alltid noen som har det hakket værre og trenger mer. Ja kanskje du er en venn - du er anonym og jeg skriver med et nick. Men om du vet hvem jeg er, så håper jeg heller du tar kontakt og sier ifra. Noen er "flinkere" til å skjule sin sinnstilstand en andre og defor vanskeligere å se i det daglige livet.

[AnonymBruker]

det er vel noen greie folk på medisin-studiet? Er redd for at jeg kommer til å gå der i 6 år uten å kjenne noen ...

Medisinstudenter er vel kjedelige og pugger hele tiden, de går ikke ut. Men kanskje du møter en hyggelig person der

Da kan dere danse ute på Palace grill

[AnonymBruker]

Om jeg føler at noen av mine venner føler seg ensom og uttafor, så prøver jeg å gjøre noe med dette. Ikke alltid jeg ser den enkelte person, da kanskje andre i min omgangskrets trenger meg mer der og da, men jeg prøver ihvertfall. Jeg er bare ett menneske og rekker ikke å nå over alle. For det er alltid noen som har det hakket værre og trenger mer. Ja kanskje du er en venn - du er anonym og jeg skriver med et nick. Men om du vet hvem jeg er, så håper jeg heller du tar kontakt og sier ifra. Noen er "flinkere" til å skjule sin sinnstilstand en andre og defor vanskeligere å se i det daglige livet.

Og hva skal du gjøre da? Du har ditt liv, med alle dine, ditt program, dine drømmer og dine planer. Vi kunne tatt en kaffe en dag, og det hadde vært hyggelig, men for meg ville det fortsatt vært på overflaten. Ikke den dype kontakten, som du har i ditt liv.

Det er ikke din oppgave å løse min ensomhet, men når alle mennesker allerede har funnet sine sjelefrender, som de fleste i 30-årene faktisk har, så vil den kontakten du har med meg ikke være tilstrekkelig, i forhold til hva jeg har behov for. Det betyr ikke at jeg krever å få det behovet dekket av deg, men at det er vondt for meg at jeg aldri vil være viktig nok for deg, fordi det allerede er noen andre som er på 1., 2. og 3. prioritet.

Og for å klargjøre, så snakker jeg ikke om deg og meg spesifikt, jeg vet ikke hvem du er, jeg mener å uttale meg generelt. Grunnen til at jeg kom med eksempelet om at jeg kunne vært din beste venn, er fordi jeg faktisk er en person med mange venner, og med det å illustrere at selv gode venner kan være veldig ensomme, uten at vi noensinne ville gjettet det.

Og det handler ikke om å skjule noe som helst, for som jeg sa, det er jo ikke noen andres oppgave enn ens egen å løse sin egen ensomhet. Men det blir liksom desto mer ensomt..

Men nå har jeg kuppet denne tråden nok. Beklager ts!