Gjest Gjest Skrevet 17. april 2011 #21 Skrevet 17. april 2011 For det første ville jeg kommet meg til en psykolog eller god sexolog. En vennine av meg gikk til Gro Isachsen og var veldig fornøyd. Jeg ville også godt til en eller annen form for kroppslig terapi slik som rosenterapi eller somatic experiencing. Poenget med det er at disse terapiene hjelper med å løsne opp i og helbrede gamle traumer som har satt seg i kroppen. Disse kan være vanskelige å nå følelsesmessig og å få ut ordenltlig med snakketerapi. Berøringsterapi kan også være svært gunstig for deg. Prøv å lære deg å meditere. Meditasjon har vist seg i mange stduier å gjøre folk mye lykkeligere og mere mentalt sterke. Meditasjon hjelper deg også å føle det som er i kroppen og å løsne opp i gamle traumer fordi du blir så avspent at spenningene som holder dem på plass løsner og. Sensitiviteten du får i meditasjon vil hjelpe deg å føle dine naturlige grenser. Jeg annbefaller at du tar et kurs hos acem.no som er en sekulær og respektert meditasjonsorganisasjon. Jeg annbefaller også sterkt qigong meditasjonene six healing sounds og inner smile. Begge er fantastiske for å jobbe med egenverd, kjærlighet til en selv og egen kropp, personlige grenser og utrensking av traumer. Å begynne å gjøre yoga, qigong, eller tai chi kan også være en glimrende måte å komme i kontakt med kroppen på en positiv måte på samtidig som det styrker psyken. Dans kan også være bra for det. Let opp noen bøker for folk som er blitt seksuelt misbrukt. Kle deg litt mindre utfordrende enn du gjør i dag. Hvis du får deg en kjæreste annbefaller jeg deg å lese en av tantra bøkene til Diane Richardson. Jeg tror det vil være helbredende for deg å ha sex på den måten hun lærer bort i bøkene sine.
Gjest Katten. Skrevet 17. april 2011 #22 Skrevet 17. april 2011 Sykelig opptatt av sex? Klarer ikke å sette grenser? Reagerer med sex når du blir avvist? ... How you doin?
Gjest Gjest Skrevet 17. april 2011 #23 Skrevet 17. april 2011 Jeg har hatt problemer med å sette grenser seksuelt selv og å i det hele tatt kjenne intimitet. Etterhvert som jeg begynte å bli i stand til å kjenne grenser og intimitet begynte jeg å merke at disse følelsene var sterkt knyttet til området i og rundt lungene. Det er liksom der jeg kjenner kjernen av disse følelsene når jeg kjenner etter. Det er også der tristhetsfølelsen sitter hos meg. Man ser jo gjerne at en som er deprimert synker litt sammen i brystet, mens når de føler seg bra igjen så åpner brystkassen seg og løftes litt opp.
AnonymBruker Skrevet 18. april 2011 #24 Skrevet 18. april 2011 For det første ville jeg kommet meg til en psykolog eller god sexolog. En vennine av meg gikk til Gro Isachsen og var veldig fornøyd. Jeg ville også godt til en eller annen form for kroppslig terapi slik som rosenterapi eller somatic experiencing. Poenget med det er at disse terapiene hjelper med å løsne opp i og helbrede gamle traumer som har satt seg i kroppen. Disse kan være vanskelige å nå følelsesmessig og å få ut ordenltlig med snakketerapi. Berøringsterapi kan også være svært gunstig for deg. Prøv å lære deg å meditere. Meditasjon har vist seg i mange stduier å gjøre folk mye lykkeligere og mere mentalt sterke. Meditasjon hjelper deg også å føle det som er i kroppen og å løsne opp i gamle traumer fordi du blir så avspent at spenningene som holder dem på plass løsner og. Sensitiviteten du får i meditasjon vil hjelpe deg å føle dine naturlige grenser. Jeg annbefaller at du tar et kurs hos acem.no som er en sekulær og respektert meditasjonsorganisasjon. Jeg annbefaller også sterkt qigong meditasjonene six healing sounds og inner smile. Begge er fantastiske for å jobbe med egenverd, kjærlighet til en selv og egen kropp, personlige grenser og utrensking av traumer. Å begynne å gjøre yoga, qigong, eller tai chi kan også være en glimrende måte å komme i kontakt med kroppen på en positiv måte på samtidig som det styrker psyken. Dans kan også være bra for det. Let opp noen bøker for folk som er blitt seksuelt misbrukt. Kle deg litt mindre utfordrende enn du gjør i dag. Hvis du får deg en kjæreste annbefaller jeg deg å lese en av tantra bøkene til Diane Richardson. Jeg tror det vil være helbredende for deg å ha sex på den måten hun lærer bort i bøkene sine. Jeg har som sagt gått i terapi i flere år. Jeg har trengt qigong, flere former for Yoga, og meditert like lenge. Hvis jeg skal kle meg mindre utfordrende må jeg gå i kjeledress... Dette dreier seg om at jeg må slutte å bruke kroppen min for å fortsette å straffe meg selv, og lære meg å sette grenser for meg selv. Sykelig opptatt av sex? Klarer ikke å sette grenser? Reagerer med sex når du blir avvist? ... How you doin? Hva er det med tråden du ikke forstår, siden du spør slik? 1
Gjest been there Skrevet 18. april 2011 #25 Skrevet 18. april 2011 Jeg forstår godt essensen her. Jeg forstår til og med at livet ikke blir bedre av å pule rundt for å synes synd på seg selv. Det er bare en som kan gjøre noe, og det er ts selv. Ingenting skjer før du begynner. Få fineren ut. Nei, du forstår overhodet ikke essensen her. Det handler ikke om å pule rundt for at man synes synd på seg selv. Jeg har vært misbrukt som barn, av to personer, en i familien og en familievenn. Den eneste oppmerksomheten jeg fikk var seksuell, jeg var tidlig utviklet og fikk høre at jeg var sexy og hadde deilig rumpe. I dag er sexy et negativt ladet begrep for meg, det verste komplimenten noen kan gi meg egentlig. Jeg "puler" ikke rundt for jeg har fått motsatt reaksjon, jeg liker ikke sex for når jeg har sex så kobler jeg ut, jeg er ikke der og sex gir meg ingen glede. For jeg lærte å koble meg ut da jeg var jente og den mekanismen er så sterk at ingen har klart å hjelpe meg med å løse det, og det er ikke bare å få fingeren ut som du sier. Jeg vet hva som er problemet og hvorfor jeg har det problemet, men når jeg får en finger i meg eller en penis i meg så kobles jeg ut og alle følelser er døde, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal løse det. Så vi som er misbrukt har forskjellige reaksjoner, noen gjør seksuelle ting eller har seksuelle forhold de ikke har lyst til delta i fordi de ikke har lært at de bestemmer over sin egen kropp. Når andre ikke respekterer kroppen din, hvorfor skal du gjøre det? Noen blir utagerende, mens andre blir "aseksuelle" men ingen av oss har den gleden av sex sånn som det burde være. 2
Gjest Katten. Skrevet 18. april 2011 #26 Skrevet 18. april 2011 Hva er det med tråden du ikke forstår, siden du spør slik? Hva er det med innlegget mitt du ikke forstår, siden du spør slik?
Gjest Kine Skrevet 18. april 2011 #27 Skrevet 18. april 2011 Noen her eier rett og slett ikke kunnskaper, eller empati ser jeg. Utrolig trist at noen føler for å slenge dritt til en som har opplevd nok vanskeligheter i livet. Håper dere har vett nok til å forlate denne tråden. Jeg har selv blitt misbrukt, av flere, men ikke i alvorlig grad om man kan kalle det for det. Jeg fikk motsatt reaksjon som deg, kanskje fordi det ikke var noen veldig nære relasjoner(foruten 1) som misbrukte meg. Startet da jeg var 7 år, og tragisk nok har jeg en evne til å tiltrekke meg slike menn den dag i dag. Jeg har valgt å ikke konfrontere et fam medlem, og vi lever i et relativt nært forhold den dag i dag. Jeg tror han angrer for dette, og håper vel at jeg har glemt alt sammen. Om du vil konfrontere din far med dette, bør du gjøre det. Om han angrer, vil du da klare å se. På samme tid kan du risikere at han skyver deg enda mer fra seg, og at dette kommer til å utløse en reaksjon fra hans side. Jeg ville iallefall ha passet på at han aldri hadde fått lov til å nærme seg mine barn!! Jeg har også hørt at mange har fått hjelp i form av tankefeltterapi. Håper du finner en løsning på dette, slik at du kan få ro i kroppen din. Du virker som en vldig sterk og klok dame ts, dette har sikkert hjulpet deg masse på veien. Klem 1
Gjest MorAase Skrevet 18. april 2011 #28 Skrevet 18. april 2011 Har ikke opplevt slik, heldigvis. Men har, og har hatt, en del venninner som har vert utsatt for overgrep, og som har samme reaksjonsmønster som deg. Du er hverken unormal eller på annet vis mindre verdt enn andre. For noen av mine venniner har det hjulpet med terapi og å lære å elske seg selv. "Teite" ting som å stå og se seg selv i speilet og si at DU, DU i speilet, du er ett flott menneske og er verdt å ta vare på. De har opplevd det som pinlig, teit og nesten ekkelt i starten. for det er ubehagelig å kjenne på dden gode følelsen det er å være oppriktig glad i og stolt av seg selv når en aldri har kjent på den følelsen. Men over tid så må en la seg selv like følelsen, lære seg å stole på den og leve med den som en lun og god venn
Cassiuss Skrevet 18. april 2011 #29 Skrevet 18. april 2011 Jeg er ei jente på 34 år som i hele mitt liv har vært sykelig opptatt av sex. Jeg hadde mitt første samleie som 16-åring (forsåvidt ikke så tidlig), men etter dette ble jeg som hva de fleste vil kalle som "løs". Før min første sexuelle erfaring var jeg veldig obskøn, dette begynte i svært ung alder. Det ble mange sexpartnere, så mange at jeg hadde mistet oversikten over hvor mange. Jeg prøvde å forstå hvorfor jeg vile meg selv så vondt, for jeg hadde det virkelig vondt etter hver gang. Jo mer en mann avviste meg, jo mer ville jeg by meg frem sexuellt. Jeg mistolket sex for kjærlighet, og en avvisning ville få meg til å tilby mer sex. Jeg nedverdiget meg selv til det ytterste. Det er først 2 år siden jeg innså hvor handlingene mine kom fra. Jeg begynte å få minner, og kort fortalt bestod disse minnene i at min egen far misbrukte meg da jeg var under 4 år gammel. Alt begynte å gi mening. Pappa har også vært følelsesmessig avvisende i hele mitt liv, vi har nesten ingenting med hverandre å gjøre. Jeg vil bare ha frem at dette ikke er noe jeg innbiller meg, handlingene har skjedd. Jeg har jobbet mye med meg selv etter jeg fant dette ut. Jeg har akseptert og tilgitt, men jeg har aldri konfrontert. Det jeg har problemer med, er at jeg ikke vet hvordan jeg skal stoppe handlingene. Jeg har blitt så vant til å bruke kroppen min for å få "kærlighet" at jeg ikke kjenner til noe annet. Jeg har blitt mye tryggere på meg selv er ikke på langt nær så ille som jeg var. Men likevel, så har jeg problemer med å sette grenser. Jeg kan tenke "denne mannen virker ikke særlig interessert i meg som person, han virker bare interessert i sex". Jeg vet at dette vil jeg ikke ha, men klarer ikke å sette grenser, og ligger med han likevel. Før brukte jeg ALDRI kondom, jeg tror egentlig jeg prøvde å ta sakte selvmord. Jeg dreit i det. Det er et under at holdt meg frisk. Nå bruker jeg kondom, så det er forsåvidt fremgang. Men likevel, jeg klarer ikke disse grensene. Har noen opplevd det samme? Hvordan kom dere ut av det? Dette er så livsødeleggende for meg Hvis du virkelig oppfatter det som livsødeleggende, så er vel kanskje psykolog eneste veien å gå. Selv tror jeg ikke jeg er misbrukt, iallefall har jeg ingen fornemmelse av akkurat det, men så er også den første delen av mitt liv ukjent for både meg og andre. Men jeg var veldig tidlig på seksuell lek, med en jente som var noen år eldre. Uansett kjenner jeg til følelsen av å "måtte" ha sex med den som vil. Men jeg er mann, og kanskje det ikke hjelper deg noe det jeg har opplevd, og kanskje er det også forskjellige årsaksforhold (jeg må være mann å bevise, du er jente og trenger kjærlighet) Iallfall var det litt kjent, så håper du kommer deg igjennom det og får nyte livet slik det er ment, og fortjent
Cassiuss Skrevet 18. april 2011 #30 Skrevet 18. april 2011 (endret) Måtte bare legge til da jeg leste innlegget av hun som kjente en som hadde gått til Frøken Isachsen; for all del gå til en psykolog. Går du til en sexolog så sørg iallefall for at vedkommende har spesialisert seg utifra en enten medisinsk og/eller psykologisk dokumenterbar utdannelse. Gro Isachsen er ingen av delene. Hun er en kvakksalver med endel over gjennomsnittelig interesse for andres sexliv. Endret 18. april 2011 av Cassiuss 1
Gjest MorAase Skrevet 18. april 2011 #31 Skrevet 18. april 2011 Hva er det med innlegget mitt du ikke forstår, siden du spør slik? Vedkommende forstod nok at du ikke forstod behovet for empati i svarene. Noe du nok heller ikke forstod at vedkommende hadde forstått. 1
AnonymBruker Skrevet 18. april 2011 #32 Skrevet 18. april 2011 Jeg er ei jente på 34 år som i hele mitt liv har vært sykelig opptatt av sex. Jeg hadde mitt første samleie som 16-åring (forsåvidt ikke så tidlig), men etter dette ble jeg som hva de fleste vil kalle som "løs". Før min første sexuelle erfaring var jeg veldig obskøn, dette begynte i svært ung alder. Det ble mange sexpartnere, så mange at jeg hadde mistet oversikten over hvor mange. Jeg prøvde å forstå hvorfor jeg vile meg selv så vondt, for jeg hadde det virkelig vondt etter hver gang. Jo mer en mann avviste meg, jo mer ville jeg by meg frem sexuellt. Jeg mistolket sex for kjærlighet, og en avvisning ville få meg til å tilby mer sex. Jeg nedverdiget meg selv til det ytterste. Det er først 2 år siden jeg innså hvor handlingene mine kom fra. Jeg begynte å få minner, og kort fortalt bestod disse minnene i at min egen far misbrukte meg da jeg var under 4 år gammel. Alt begynte å gi mening. Pappa har også vært følelsesmessig avvisende i hele mitt liv, vi har nesten ingenting med hverandre å gjøre. Jeg vil bare ha frem at dette ikke er noe jeg innbiller meg, handlingene har skjedd. Jeg har jobbet mye med meg selv etter jeg fant dette ut. Jeg har akseptert og tilgitt, men jeg har aldri konfrontert. Det jeg har problemer med, er at jeg ikke vet hvordan jeg skal stoppe handlingene. Jeg har blitt så vant til å bruke kroppen min for å få "kærlighet" at jeg ikke kjenner til noe annet. Jeg har blitt mye tryggere på meg selv er ikke på langt nær så ille som jeg var. Men likevel, så har jeg problemer med å sette grenser. Jeg kan tenke "denne mannen virker ikke særlig interessert i meg som person, han virker bare interessert i sex". Jeg vet at dette vil jeg ikke ha, men klarer ikke å sette grenser, og ligger med han likevel. Før brukte jeg ALDRI kondom, jeg tror egentlig jeg prøvde å ta sakte selvmord. Jeg dreit i det. Det er et under at holdt meg frisk. Nå bruker jeg kondom, så det er forsåvidt fremgang. Men likevel, jeg klarer ikke disse grensene. Har noen opplevd det samme? Hvordan kom dere ut av det? Dette er så livsødeleggende for meg Jeg kan i bunn og grunn kjenne meg igjen i det du skriver. Jeg er nesten på alder med deg, ble misbrukt av min stefar fra jeg var 2år til 5år...... Nå kan jeg skille fra kjærlighet og sex,men dessverre så har det for meg blitt til at jeg ikke vil ha mer oppmerksomhet enn akkurat det intime. Jeg hater klengete menn, og vil helst være singel så lenge som mulig. (jeg har vært singel i et år nå, men de lengste forholdene jeg har hatt har vart i ca 3 år hver )
Gjest Tjoms Skrevet 19. april 2011 #33 Skrevet 19. april 2011 Hvis du virkelig oppfatter det som livsødeleggende, så er vel kanskje psykolog eneste veien å gå. Selv tror jeg ikke jeg er misbrukt, iallefall har jeg ingen fornemmelse av akkurat det, men så er også den første delen av mitt liv ukjent for både meg og andre. Men jeg var veldig tidlig på seksuell lek, med en jente som var noen år eldre. Uansett kjenner jeg til følelsen av å "måtte" ha sex med den som vil. Men jeg er mann, og kanskje det ikke hjelper deg noe det jeg har opplevd, og kanskje er det også forskjellige årsaksforhold (jeg må være mann å bevise, du er jente og trenger kjærlighet) Iallfall var det litt kjent, så håper du kommer deg igjennom det og får nyte livet slik det er ment, og fortjent Det å "måtte" ha sex uten å være misbrukt kan vel ikke sammenlignes?? Det er veldig vanlig å være med på seksuell lek fra tidlig alder. Slik TShar sagt så mange ganger før i tråden her, så har hun jo gått i terapi i mange år. Det har ingenting med at hun er jente og trenger kjærlighet å gjøre, det har å gjøre med at hun ble MISBRUKT av sin egen FAR, slik at hun (sikkert ikke den logiske delen av henne) i hele sitt liv har misoppfattet sex for kjærlighet, og misbruker kroppen sin. Fordi hun lærte fra svært ung alder at misbruk var kjærlighet, så klarer hun ikke løsrive seg fra det, og klarer ikke sette grenser for sin egen kropp. 1
Cassiuss Skrevet 20. april 2011 #34 Skrevet 20. april 2011 Det å "måtte" ha sex uten å være misbrukt kan vel ikke sammenlignes?? Det er veldig vanlig å være med på seksuell lek fra tidlig alder. Slik TShar sagt så mange ganger før i tråden her, så har hun jo gått i terapi i mange år. Det har ingenting med at hun er jente og trenger kjærlighet å gjøre, det har å gjøre med at hun ble MISBRUKT av sin egen FAR, slik at hun (sikkert ikke den logiske delen av henne) i hele sitt liv har misoppfattet sex for kjærlighet, og misbruker kroppen sin. Fordi hun lærte fra svært ung alder at misbruk var kjærlighet, så klarer hun ikke løsrive seg fra det, og klarer ikke sette grenser for sin egen kropp. hvorvidt det kan sammenlignes vet jeg ikke, det er jo litt av poenget med innlegget mitt. Men symptompene er de samme. Så får hun evt. trekke utav det jeg skrev, det hun vil. Sikkert totalt bortkastet av meg å kommentere tråden hennes, men jeg gjenkjente noe i det hun skrev, og som jeg innledet med er jeg usikker på om det har skjedd meg noe i barndommen. Jeg vet ikke, det kan ha skjedd og det kan ikke ha skjedd. Det må være ok å kommentere uten dokumemtert barndom.
Gjest Gjest Skrevet 20. april 2011 #35 Skrevet 20. april 2011 Jeg har som sagt gått i terapi i flere år. Jeg har trengt qigong, flere former for Yoga, og meditert like lenge. Hvis jeg skal kle meg mindre utfordrende må jeg gå i kjeledress... Dette dreier seg om at jeg må slutte å bruke kroppen min for å fortsette å straffe meg selv, og lære meg å sette grenser for meg selv. Hva er det med tråden du ikke forstår, siden du spør slik? Siden du har trent qigong kjenner du vel røfflig til tenkingen de har om organer og følelser. INtimitetsfølelse og grensesetting det være seg av seksuell eller ikke seksuell art er knyttet til lungene sammen med tristhet/sorg, mot, følelse av styrke etc., sinne til leveren, frykt/angst/stress til nyrene, bekymring, men også tillitt, tryghet,åpenhet, god selvfølelse, tillitt til deg selv, følelse av tilknytning etc. knyttet til milten og pancreas. Kjærlighet, lykke, glede, men også hat mot andre og hat mot en selv og slemmhet, skadefrohet, arroganse++ til hjertet. Hvis du jobber med healing sounds og eller inner smile så vil du ganske fort begynne å kjenne hvor problemene dine ligger og så kunne fokusere ekstra på de organene som trenger det mest. I ditt tilfelle helt åpenbart lunger, men kanskje også andre. Mye annen qigong gjøre mere for ting som energinivå og konsentrasjon en healing sounds og inner smile, men de er langt mere effektive og direkte måter å jobbe med følelsesmessige problemer enn de fleste former for qigong. Bra, du har gått til psykolog, jeg overså vist det. Men, vurder å prøve enn eller annen form for kroppslig terapi. Det kan gjøre mye for å renske ut gruffet.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå