AnonymBruker Skrevet 17. april 2011 #1 Skrevet 17. april 2011 Jeg er ei jente på 34 år som i hele mitt liv har vært sykelig opptatt av sex. Jeg hadde mitt første samleie som 16-åring (forsåvidt ikke så tidlig), men etter dette ble jeg som hva de fleste vil kalle som "løs". Før min første sexuelle erfaring var jeg veldig obskøn, dette begynte i svært ung alder. Det ble mange sexpartnere, så mange at jeg hadde mistet oversikten over hvor mange. Jeg prøvde å forstå hvorfor jeg vile meg selv så vondt, for jeg hadde det virkelig vondt etter hver gang. Jo mer en mann avviste meg, jo mer ville jeg by meg frem sexuellt. Jeg mistolket sex for kjærlighet, og en avvisning ville få meg til å tilby mer sex. Jeg nedverdiget meg selv til det ytterste. Det er først 2 år siden jeg innså hvor handlingene mine kom fra. Jeg begynte å få minner, og kort fortalt bestod disse minnene i at min egen far misbrukte meg da jeg var under 4 år gammel. Alt begynte å gi mening. Pappa har også vært følelsesmessig avvisende i hele mitt liv, vi har nesten ingenting med hverandre å gjøre. Jeg vil bare ha frem at dette ikke er noe jeg innbiller meg, handlingene har skjedd. Jeg har jobbet mye med meg selv etter jeg fant dette ut. Jeg har akseptert og tilgitt, men jeg har aldri konfrontert. Det jeg har problemer med, er at jeg ikke vet hvordan jeg skal stoppe handlingene. Jeg har blitt så vant til å bruke kroppen min for å få "kærlighet" at jeg ikke kjenner til noe annet. Jeg har blitt mye tryggere på meg selv er ikke på langt nær så ille som jeg var. Men likevel, så har jeg problemer med å sette grenser. Jeg kan tenke "denne mannen virker ikke særlig interessert i meg som person, han virker bare interessert i sex". Jeg vet at dette vil jeg ikke ha, men klarer ikke å sette grenser, og ligger med han likevel. Før brukte jeg ALDRI kondom, jeg tror egentlig jeg prøvde å ta sakte selvmord. Jeg dreit i det. Det er et under at holdt meg frisk. Nå bruker jeg kondom, så det er forsåvidt fremgang. Men likevel, jeg klarer ikke disse grensene. Har noen opplevd det samme? Hvordan kom dere ut av det? Dette er så livsødeleggende for meg
AnonymBruker Skrevet 17. april 2011 #2 Skrevet 17. april 2011 Dette er noe du må få hjelp til å jobbe deg gjennom , det er sværtfå av oss som klarer å bære alt dette alene.Snakk med legen din om henvisning til psykolog. Klem! 2
AnonymBruker Skrevet 17. april 2011 #3 Skrevet 17. april 2011 Dette er noe du må få hjelp til å jobbe deg gjennom , det er sværtfå av oss som klarer å bære alt dette alene.Snakk med legen din om henvisning til psykolog. Klem! jeg ønsker ikke at noen skal bære dette for meg, har allerede vært i terapi i en årrekke. Jeg ønsker bare å høre om noen andre har opplevd det samme.
AnonymBruker Skrevet 17. april 2011 #4 Skrevet 17. april 2011 Jeg tror ikke det er uvanlig at de som har blitt misbrukt som barn har problemer med å sette grenser for egen kropp og seksualisert som voksen. Vi har jo allerede opplevd å bli innvadert og ikke respektert. Vi har opplevd at andre har hatt "rett" til å bruke kroppen våres som de ønsket. Jeg opplever at jeg har litt vanskeligheter med å sette grenser når det gjelder sex. Sex er for meg oppmerksomhet, dog ikke av det rette slaget. Jeg kan løsrive sex fra følelser og bli med på det dersom jeg havner i en situasjon hvor det blir presset på meg. Jeg har ytterst sjeldent ons, men var vill en periode som ung. Er trofast i forhold. Er alene og har ikke hatt et ons på et par år. Den siste resten av bearbeidelse fikk jeg gjennom Tankefeltsterapi. Psykolog er jeg helt ferdig med etter flere år. Har en forhistorie med misbruk som barn.
Gjest Gjest Skrevet 17. april 2011 #5 Skrevet 17. april 2011 (endret) Sorry, men jeg kjøper den rett og slett ikke. Jeg tror heller problemet ligger i dårlig selvtillit. Bevisst eller ubevisst tror du at det eneste du kan tilby for å få en mann interessert i deg er sex, og det virker ofte motsatt. Begynn med å trene, få et sunt syn på egen kropp, selvhypnose og selvbildebygging blir neste steg. Deretter setter du deg som mål å snakke med menn uten å tilby deg selv seksuellt i f.eks 6 mnd, og fortsett etter dette med å kun tilby sex etter 3'dje daten eller noe slikt. Eneste jeg tror kan hjelpe. Kristin. Endret 17. april 2011 av Bond 2
Gjest Tjoms Skrevet 17. april 2011 #6 Skrevet 17. april 2011 (endret) Sorry, men jeg kjøper den rett og slett ikke. Jeg tror heller problemet ligger i dårlig selvtillit. Bevisst eller ubevisst tror du at det eneste du kan tilby for å få en mann interessert i deg er sex, og det virker ofte motsatt. Begynn med å trene, få et sunt syn på egen kropp, selvhypnose og selvbildebygging blir neste steg. Deretter setter du deg som mål å snakke med menn uten å tilby deg selv seksuellt i f.eks 6 mnd, og fortsett etter dette med å kun tilby sex etter 3'dje daten eller noe slikt. Eneste jeg tror kan hjelpe. Kristin. Ærlig talt? Det er en kjent sak at mange fortrenger slike opplevelser når de skjer i så ung alder, og at de det skjer med får store problemer med sin egen seksualitet senere i livet. Du burde skamme deg for dette innlegget. Endret 17. april 2011 av Bond 10
SkalNED Skrevet 17. april 2011 #7 Skrevet 17. april 2011 Hvis ikke Gjest Kristin tuller, håper jeg ærlig talt at du ikke kjenner noen som evt måtte ha blitt misbrukt. Du burde skamme deg. 2
AnonymBruker Skrevet 17. april 2011 #8 Skrevet 17. april 2011 Jeg tror ikke det er uvanlig at de som har blitt misbrukt som barn har problemer med å sette grenser for egen kropp og seksualisert som voksen. Vi har jo allerede opplevd å bli innvadert og ikke respektert. Vi har opplevd at andre har hatt "rett" til å bruke kroppen våres som de ønsket. Jeg opplever at jeg har litt vanskeligheter med å sette grenser når det gjelder sex. Sex er for meg oppmerksomhet, dog ikke av det rette slaget. Jeg kan løsrive sex fra følelser og bli med på det dersom jeg havner i en situasjon hvor det blir presset på meg. Jeg har ytterst sjeldent ons, men var vill en periode som ung. Er trofast i forhold. Er alene og har ikke hatt et ons på et par år. Den siste resten av bearbeidelse fikk jeg gjennom Tankefeltsterapi. Psykolog er jeg helt ferdig med etter flere år. Har en forhistorie med misbruk som barn. Jeg føler jeg er ferdig med selve bearbeidelsen. Jeg har akseptert og fått ut et tonn med følelser. Ingen lett ferd, men jeg føler meg for første gang i livet lettere til sinns, og jeg er mye tryggere på meg selv. Men jeg har problemer med å bryte ut av selve mønsteret (selv om det har blitt langt bedre). Kan TFT hjelpe mot nettopp dette?
Gjest HunterLady Skrevet 17. april 2011 #9 Skrevet 17. april 2011 (endret) Sorry, men jeg kjøper den rett og slett ikke. Jeg tror heller problemet ligger i dårlig selvtillit. Bevisst eller ubevisst tror du at det eneste du kan tilby for å få en mann interessert i deg er sex, og det virker ofte motsatt. Begynn med å trene, få et sunt syn på egen kropp, selvhypnose og selvbildebygging blir neste steg. Deretter setter du deg som mål å snakke med menn uten å tilby deg selv seksuellt i f.eks 6 mnd, og fortsett etter dette med å kun tilby sex etter 3'dje daten eller noe slikt. Eneste jeg tror kan hjelpe. Kristin. Det er veldig normalt at slike forferdelige opplevelser fortrenges og kommer tilbake til oss i voksen alder. Fortrengning er den mest brukte forsvarsmekanismen vi mennesker har. Du høres ut som et stykke uempatisk og ignorant menneske! Endret 17. april 2011 av Bond 3
AnonymBruker Skrevet 17. april 2011 #10 Skrevet 17. april 2011 Jeg føler jeg er ferdig med selve bearbeidelsen. Jeg har akseptert og fått ut et tonn med følelser. Ingen lett ferd, men jeg føler meg for første gang i livet lettere til sinns, og jeg er mye tryggere på meg selv. Men jeg har problemer med å bryte ut av selve mønsteret (selv om det har blitt langt bedre). Kan TFT hjelpe mot nettopp dette? AB #4 her Jeg følte også at jeg var ferdig med selve bearbeidelsen for mange år siden, men det satt igjen en liten rest. Blandt annet det her med seksuelle grenser. Kom tilfeldigvis borti TFT i en annen sammenheng. Den tok det aller siste.
AnonymBruker Skrevet 17. april 2011 #11 Skrevet 17. april 2011 AB #4 her Jeg følte også at jeg var ferdig med selve bearbeidelsen for mange år siden, men det satt igjen en liten rest. Blandt annet det her med seksuelle grenser. Kom tilfeldigvis borti TFT i en annen sammenheng. Den tok det aller siste. Da skal jeg prøve det! Det som er mest forferdelig er jo at det er min egen far det er snakk om. jeg klarer ikke bli enig med meg selv om jeg bør konfrontere han eller ikke. Jeg forstår at dette er årsaken til at vi har et anstrengt forhold. Han har et kjempefint forhold til alle andre i familien, men han vil aldri være alene med meg eller tilbringe tid sammen med meg. For min del er forholdet for lengst ødelagt, men oppnår jeg noe ved å fortelle han at jeg vet?
AnonymBruker Skrevet 17. april 2011 #12 Skrevet 17. april 2011 Du må se på hva du vil oppnå ved å eventuelt konfrontere ham. Du kan ikke forvente anger eller unskylding. Jeg slapp den biten da overgriperne ikke var en del av familie/omgangskrets. Jeg har også jobbet med psykolog på en annen ting som gjaldt en person i nær familie. Jeg valgte å ikke konfrontere for det ville ikke ha betydd noe for meg. Det viktigse var at jeg jobbet meg igjennom det og kunne skjønne hvorfor det skjedde. Da kunne jeg tilgi og gå videre.
Gjest Bond Skrevet 17. april 2011 #13 Skrevet 17. april 2011 Tråden ryddet for krenkende utsagn Bond, mod
AnonymBruker Skrevet 17. april 2011 #14 Skrevet 17. april 2011 Det man kanskje vil vite er "hvorfor". Jeg vet ikke. Jeg skal prøve TFT og se om det kan hjelpe meg med siste rest.
Gjest Gjest Skrevet 17. april 2011 #15 Skrevet 17. april 2011 Må huske at sex er ikke en gave som du gir til en mann. Mannen gir deg like mye sex. Sex er deilig og om du vil så må du ha så mange sexpartnere du vil ha. Stå på.
Sofiemor Skrevet 17. april 2011 #16 Skrevet 17. april 2011 Ærlig talt? Det er en kjent sak at mange fortrenger slike opplevelser når de skjer i så ung alder, og at de det skjer med får store problemer med sin egen seksualitet senere i livet. Du burde skamme deg for dette innlegget. Som jeg skulle ha skrevet det selv;)
Gjest Tjoms Skrevet 17. april 2011 #17 Skrevet 17. april 2011 Må huske at sex er ikke en gave som du gir til en mann. Mannen gir deg like mye sex. Sex er deilig og om du vil så må du ha så mange sexpartnere du vil ha. Stå på. Du har jo ikke skjønt noe av essensen i denne tråden. 3
per78 Skrevet 17. april 2011 #18 Skrevet 17. april 2011 Seksuelle overgrep kan prege et menneske i lang tid framover, i voksen alder. Og det du forteller om nå er forferdelig trist. Jeg anbefaler, deg som mange andre her, om å ta kontakt med fagpersonale. De vet hvordan de skal ta tak i dette. Det finnes ulike kontor som jobber direkte med kvinner som har blitt misbrukt. Du er ikke alene om å oppleve dette. Ønsker deg det beste. Lykke til.
Gjest Gjest Skrevet 17. april 2011 #19 Skrevet 17. april 2011 Du har jo ikke skjønt noe av essensen i denne tråden Jeg forstår godt essensen her. Jeg forstår til og med at livet ikke blir bedre av å pule rundt for å synes synd på seg selv. Det er bare en som kan gjøre noe, og det er ts selv. Ingenting skjer før du begynner. Få fineren ut. 1
Gjest Tjoms Skrevet 17. april 2011 #20 Skrevet 17. april 2011 Jeg forstår godt essensen her. Jeg forstår til og med at livet ikke blir bedre av å pule rundt for å synes synd på seg selv. Det er bare en som kan gjøre noe, og det er ts selv. Ingenting skjer før du begynner. Få fineren ut. Kjære vene. TS "puler ikke rundt" fordi hun syns synd på seg selv. Det at du tror det er jo et klart tegn på at du ikke forstår noe. Hun gjør jo noe med det, hun har gått i terapi i flere år. Du burde la være å svare mer med slike innlegg, det er vanskelig nok å være i en sliik situasjon om hun ikke skal få drittmeldinger i tillegg. Voks opp. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå