Starten på den lange veien...

[Shiry]

Da har vi funnet ut at vi skal starte på veien mot å bli foreldre... Jeg forventer lykkelig stunder og triste stunder, travle stunder og frustrende stunder. Veien for oss vil garantert ikke bli lett, ei heller kort. Jeg har vært så heldig å få begynne med utredning pga habituell abort allerede før vi har blitt prøvere. Dette fordi jeg har hatt 3 uplanlagte graviditet de siste 4 årene som alle har endt i ma/sa. Etter siste sa ble vi henvist til en spesialist i fødselshjelp uten faktisk å be om det fra overlegen fra gyn på sykehuset. Det var en positiv overraskelse, og satt også litt fart i sambo som har hatt ønske om å prøve men samtidig vært litt reservert de siste mnd. Han er redd skuffelsen, og innvirkningen abortene har hatt på meg. Uavhengig av ma/sa så takler kroppen min dårlig aborter. Det går mange uker fra det er blitt konstatert ma/sa til kroppen er fysisk tilbake i god form. Den takler ikke store hormonforandringer over kort tidsperspektiv. Det er også så klart en psykisk påkjenning, men på et eller annet vis har jeg klart å forberede meg på at det kan gå galt hver gang så "fallet" har ikke blitt så stort.

Fra før utredning har jeg jo problemer med at blodet mitt koagulerer seg alt for fort og har tidligere hatt en blodpropp som gjør at jeg ikke kommer utenom medisiner svangerskapet igjennom. Ved neste positive test vil jeg får sprøyter fra den dagen og utover, hvis det heller ikke går bra må jeg belage meg på å gå på det frem til jeg blir og helt til 6 uker etter fødsel. Nå håper jeg at de ikke finner noe annet feil under utredningen, men jeg er fortsatt nervøs.

Jeg skal tilbake til gynekolog spesialisten for svar på prøver i juni, det er ikke så lenge til samtdig som det føles langt frem i tid. Jeg er i prossessen av å ta blodprøver på faste tider i syklusen om dagen. Og skal begynne på syklus to med dette om to uker. Klarte heldigvis å gå unna påsken akkurat.

Er også en liten utfordring å holde det skjult for jobben. Jeg og sambo jobber begge samme plass, og da er litt mistenkelig at vi hele tiden blir borte noen timer likt. Han er flink i å støtte meg i legetimer og den slags. Vi har jo også kommet dit hvor familiene våre hinter og maser om at skal dere ikke ha barn snart, er det ikke på tide med små...

Jeg har ikke behov for at de skal vite hvor stort problem det faktisk kan være for oss å bli gravid. Jeg har noen nære venninner som vet hva som skjer og hvilke problemer det, men det er folk jeg stoler på som ikke tar det videre.

For min del er det kjekt å ha en plass som her jeg kan skrive ned frustrasjoner , gleder og andre ting jeg støter på på veien.

[Shiry]

Da nærmer påsken seg med stormskritt og den kunne egentlig ikke kommet på dårligere tidspunkt med tanke på utredning. Jeg skulle tatt progesteronprøve hos spesialist igår, men praksisen var stengt sånn at jeg måte vente til slutten av mai. Dvs at jeg må utsette selve svaret på utredningen med ca 2 mnd. De har stengt nå i påsken slik at jeg ikke kan få svar på prøvene mine før medio august. Hadde time i juni, mne da vil jeg fortsatte mangle svar på progesteronprøvene mine. Nå har vi ikke dårlig tid, men jeg er ikke et tolmodig menneske når det kommer til å vente på prøvesvar. Jeg er større fan av prøver man får svar på med engang er jeg redd...

Jeg er en 3-4 dager fra IKM idag. Merker jeg har hovne fingre, små verking i rygge og en snodig smak i munnen så regner med det bare er for oss å prøve videre neste måned. Jeg ville såklart være veldig fornøyd om jeg var gravid og det endelig satt, men har forberedet meg på at jeg ikke er det. Så lenge jeg er der jeg tar en pp av gangen og det ikke er no stress tror jeg jeg skal nyte våren så lenge den varer å se når ting skjer.

[Niennas]

Hei Shiry! Jeg ville bare ønske deg lykke til, jeg skal følge med på ferden din