Forelsket i en opptatt mann som er jeg er utro med :-(

[laura82]

For noen uker siden begynte jeg et seksuelt forhold med en mann som har gift og har barn. Jeg er selv gift og har to barn.

Det problematiske nå, i tillegg til at jeg vet det er ille å være utro i utgangspunktet som regel, er at jeg er blitt forelsket i denne mannen.

Sexen med ham er fantastisk(han er så lidenskapelig at han til og med utfører oralsex på meg når jeg har mensen), han kysser nærmest hver centimeter av kroppen min, gir meg de mest vidunderlige komplimenter. Vi kan snakke om alt mulig, og jeg elsker også å bare ligge i armene hans og se på ham, kysse, klemme ham, alt.

Har aldri opplevd å være så forelsket før i hele mitt liv, jeg tenker på han nærmest konstant, gleder meg til hver gang vi møtes, lider fordi jeg lengter så utrolig etter ham, drømmer om ham.

Han fortalte meg i begynnelsen av forholdet at han ikke er ute etter å forelske seg, og at han gjør det svært sjelden. Jeg er derfor enda mer usikker på om hvorvidt jeg skal fortelle ham om følelsene min eller ikke. Jeg er redd han vil avslutte forholdet om jeg avslører hva jeg føler, at han kanskje tror jeg vil fortelle om oss til kona hans (noe jeg aldri vil gjøre, fordi jeg ikke vil såre ham og ødelegge livet hans).

På den andre siden er jo det at jeg er stormende forelsket i ham noe som gir meg økt livskvalitet på en måte, jeg føler meg så levende og lykkelig når vi er sammen, og også når vi ikke er sammen føler jeg at livet mitt har fått en ny, vidunderlig dimensjon som gjør at alt i hverdagen føles bittelitt bedre.

I en perfekt verden hadde jeg vært kona hans, men i den virkelige verden vet jeg at jeg kun kan være elskerinnen hans, og målet mitt er at det skal vare så lenge som mulig. Samtidig vil jeg jo at han skal vite hva jeg føler innerst inne, og jeg håper at det kan bidra til at han kanskje vil føle noe av det samme for meg, og at forholdet vårt får mer mening for ham også.

Burde jeg fortelle ham at jeg er forelsket, eller holde det for meg selv og fortsette som "vanlig"?

[Gjest Ms. Raggsokk]

Du får komme deg vekk og la han være i fred du.

[Kråkesaks]

Du burde avslutte hele greia.

[johoo]

ush. Utroskap er det verste som finnes. Kom deg til helvette bort fra ham!

[karolinn]

Klarer ikke engang forholde meg til spørsmålet ditt. Utroskap er noe dritt og sånn som jeg ser det har du mye å tape, og lite å vinne.

Hvorfor ikke prøve å vekke forelskelsen for mannen din igjen?

Sikkert ikke svaret du ville ha, men jeg klarte ikke la være å si det.

[Gjest hoppla]

(han er så lidenskapelig at han til og med utfører oralsex på meg når jeg har mensen)

[Gjest Fikira]

Vær voksen. Enten bryter du ut av forholdet. Eller så bryter du av med elskeren.

[Betty77]

Utroskap !!!! Verste som finnes !!!

Kom deg bort !!!!!

[laura82]

Klarer ikke engang forholde meg til spørsmålet ditt. Utroskap er noe dritt og sånn som jeg ser det har du mye å tape, og lite å vinne.

Hvorfor ikke prøve å vekke forelskelsen for mannen din igjen?

Sikkert ikke svaret du ville ha, men jeg klarte ikke la være å si det.

Jeg elsker ikke mannen min lenger, sånn er det bare. Ingen parterapi i hele verden kan endre på det. Følelser kan ikke bare slås av og på. Men vi er fortsatt gift pga. barna.

[AnonymBruker]

Du nevner ikke mannen din, har du ikke samvittighet? Skal du fortsette som "vanlig" med en mann hjemme?? Av egen erfaring kan jeg bare råde deg til en ting: Kom deg vekk, dette går til helvete.

[Betty77]

Jeg er redd han vil avslutte forholdet om jeg avslører hva jeg føler, at han kanskje tror jeg vil fortelle om oss til kona hans (noe jeg aldri vil gjøre, fordi jeg ikke vil såre ham og ødelegge livet hans).

.. og målet mitt er at det skal vare så lenge som mulig.

Er det mulig ??!?

Avslutt med en av partene. Sannheten kommer uansett for en dag, desverre.

[Gjest -svime-]

Jeg elsker ikke mannen min lenger, sånn er det bare. Ingen parterapi i hele verden kan endre på det. Følelser kan ikke bare slås av og på. Men vi er fortsatt gift pga. barna.

Neimen kjære deg da. Du kan da ikke mene at dere skal være gift pga ungene? Og ha elskere i hytt og dynevær? Hvor gammel er du?

[laura82]

Vær voksen. Enten bryter du ut av forholdet. Eller så bryter du av med elskeren.

Er jeg voksen hvis jeg bryter ut av forholdet pga. en forelskelse, og lar barna mine bli skilsmissebarn som flyttes fra den ene forelderen til den andre? Er det mer voksent enn å ha et forhold på si som ikke skader noen og som faktisk gjør mamma gladere og mer opplagt i hverdagen?

Slutter aldri å bli sjokkert over den simplistiske forskrudde moralen til folk flest.

[laura82]

Neimen kjære deg da. Du kan da ikke mene at dere skal være gift pga ungene? Og ha elskere i hytt og dynevær? Hvor gammel er du?

Synes du det er bedre at barna våre blir skilsmissebarn enn at jeg har en affære? Jeg fatter ikke hva som ligger bak en slik tankegang. Hvordan blir det riktig? Kan noen forklare?

[Gjest Ms. Raggsokk]

Så du vil at ungene skal vokse opp i et hjem der mor og far ikke er glade i hverandre, og har en haug med elskere på si?

[laura82]

Du nevner ikke mannen din, har du ikke samvittighet? Skal du fortsette som "vanlig" med en mann hjemme?? Av egen erfaring kan jeg bare råde deg til en ting: Kom deg vekk, dette går til helvete.

Nei, jeg har ikke dårlig samvittighet i forhold til mannen min. Jeg prøver imidlertid å være ekstra pliktoppfyllende og hyggelig hjemme, noe som er enkelt siden jeg er stormende forelsket og får en del overskudd pga. det.

Det kommer ikke til å bli oppdaget med mindre jeg forteller mannen min om det, noe jeg ikke kommer til å gjøre. De som forteller partnere om sidesprang, gjør det jo hovedsaklig av egoistiske årsaker (de vil "lette" sin samvittighet, uavhengig av at den andre blir såret av sannheten).

[Gjest Ms. Raggsokk]

Synes du det er bedre at barna våre blir skilsmissebarn enn at jeg har en affære? Jeg fatter ikke hva som ligger bak en slik tankegang. Hvordan blir det riktig? Kan noen forklare?

Barn kan ha det veldig bra der mor og far er lykkelige hver for seg. Hva tror du de tenker om de forstår at dere har affærer på si? HVilken moral gir det, ifht. skilsmisse?

[laura82]

Så du vil at ungene skal vokse opp i et hjem der mor og far ikke er glade i hverandre, og har en haug med elskere på si?

Mannen min er glad i meg, det sier han stadig vekk. Det er jeg som ikke er glad i ham, men det utelukker jo ikke at vi har et godt og harmonisk familieliv, for det har vi. Vi er som to gode venner som bor under samme tak. Det hadde vært noe helt annet om vi ikke kunne fordra hverandre, kranglet og bråkte.

[Gjest Heloise]

Det kommer vel ikke ti å bli dere to da, siden han ikke er "ute etter slikt". Ville du uansett hatt en mann som er utro?

Bryt ut av denne onde sirkelen, den har ingen ende. Enten prøver du å komme tilbake til det lykkelige med mannen din ellers bryter du ut av det også og starter på scratch.

Hva førte til at du bestemte deg for å føre mannen din bak lyset i første omgang?

Når det har skjedd meg så er svaret enkelt. Jeg er rett og slett ferdig med den jeg "er" i forhold med. Barn kan være lykkeligere med lykkelige single foreldre, enn ulykkelige gifte foreldre.

[Gjest -svime-]

Tenker du overhodet ikke over hvor galt det kommer til å ende om du fortsetter å være forelsket i denne fyren og han dumper deg?? Er du da en glad og lykkelig mamma? Hva hvis mannen din også skaffer seg en elskerinne, skal dere krangle om hvem som skal ut å knulle hvilke dager? Det høres ut som ungene dine virkelig har mye godt i vente - stakkars unger!!