utelatt som "tante"

[siebaeo]

Absolutt ikke, jeg synes man skal gifte seg før man får barn (hvis man tenker å gifte seg i det hele tatt, vel og merke).

Jaha.. Såpass. Hva har giftemål med det å få barn å gjøre? Eller misforstår jeg deg nå? Mener du at man ikke skal få barn om man ikke gifter seg?

[Gjesten]

Jaha.. Såpass. Hva har giftemål med det å få barn å gjøre? Eller misforstår jeg deg nå? Mener du at man ikke skal få barn om man ikke gifter seg?

Du misforstår litt, det er derfor jeg skrev "hvis man tenker å gifte seg i det hele tatt". Hvis man av prinsipp eller andre grunner ikke har tenkt til å gifte seg i det hele tatt, blir situasjonen annerledes. Om man har tenkt til å gifte seg i fremtiden, synes jeg man skal gjøre det før man får barn.

[AnonymBruker]

Du misforstår litt, det er derfor jeg skrev "hvis man tenker å gifte seg i det hele tatt". Hvis man av prinsipp eller andre grunner ikke har tenkt til å gifte seg i det hele tatt, blir situasjonen annerledes. Om man har tenkt til å gifte seg i fremtiden, synes jeg man skal gjøre det før man får barn.

Jeg har alltid drømt om å gifte meg før jeg får barn, jeg synes det er en fin tanke - MEN jeg går ikke rundt å sier til folk hva jeg synes DE skal gjøre med sitt liv. Det har man faktisk ikke noe med.

[Gjesten]

Jeg har alltid drømt om å gifte meg før jeg får barn, jeg synes det er en fin tanke - MEN jeg går ikke rundt å sier til folk hva jeg synes DE skal gjøre med sitt liv. Det har man faktisk ikke noe med.

Dette er et diskusjonsforum, det er meningen at man skal ha en mening.

[AnonymBruker]

Dette er et diskusjonsforum, det er meningen at man skal ha en mening.

Men hvorfor er det viktig for deg hva andre gjør?

[Gjest nero]

Jo mindre jeg har å gjøre med slekta sine drittunger jo bedre. Snørrete, klissete, drittbleir, gulp, mas og grining. Faens om jeg gleder meg til høsten og jeg flytter! Vekk fra den jævla ungeskokken! Det er ille nok med søstrene mine sine unger, så hva faen skal jeg prakkes på snørrungene fra slekta til dama? Pokker heller! Det der gidder jeg ikke!

[AnonymBruker]

Jo mindre jeg har å gjøre med slekta sine drittunger jo bedre. Snørrete, klissete, drittbleir, gulp, mas og grining. Faens om jeg gleder meg til høsten og jeg flytter! Vekk fra den jævla ungeskokken! Det er ille nok med søstrene mine sine unger, så hva faen skal jeg prakkes på snørrungene fra slekta til dama? Pokker heller! Det der gidder jeg ikke!

[siebaeo]

Du misforstår litt, det er derfor jeg skrev "hvis man tenker å gifte seg i det hele tatt". Hvis man av prinsipp eller andre grunner ikke har tenkt til å gifte seg i det hele tatt, blir situasjonen annerledes. Om man har tenkt til å gifte seg i fremtiden, synes jeg man skal gjøre det før man får barn.

Skjønner Men jeg skjønner ikke helt hvorfor du mener det i så fall..? Hvis du ikke mener at det er avgjørende å gifte seg for at man skal skaffe seg barn. Hvorfor er da rekkefølgen viktig dersom man vil gifte seg?

[Gjesten]

Men hvorfor er det viktig for deg hva andre gjør?

Det er ikke det. Men som sagt, dette er et diskusjonsfordring. Dette forumet lever på at vi sier meningene våre. Jeg ville aldri sagt til noen ansikt til ansikt at jeg ikke er enig i deres valg om å få barn først, men her inne sier jeg det som jeg føler det.

Skjønner Men jeg skjønner ikke helt hvorfor du mener det i så fall..? Hvis du ikke mener at det er avgjørende å gifte seg for at man skal skaffe seg barn. Hvorfor er da rekkefølgen viktig dersom man vil gifte seg?

Rett og slett fordi jeg mener det er en større avgjørelse å velge å få barn enn å velge å gifte seg. Jeg har stor tro på ekteskapet, og jeg tror det er best for barn å vokse opp med to foreldre som er lykkelige sammen (gift eller ikke). Jeg tror derfor at hvis du faktisk har tenkt til å gifte deg, men ikke er klar for å ta det steget ennå, ikke er klar for å binde deg til denne mannen/kvinnen, så er det kanskje ikke helt det store å velge å sette barn til verden med ham/henne. Hvis du vet du vil gifte deg, men ennå ikke er helt sikker på at dette er personen du vil gjøre det med, synes jeg babyplanene burde vente. Jeg vet ikke om jeg fikk forklart dette helt godt, men jeg håper du skjønner hva jeg mener.

[Gjest Annaires]

ehm, det er da fortsatt ganske vanlig at folk ser på TANTE som MORS(/FARS) SØSTER noe trådstarter ikke er.

Slik er det ikke her, ei heller blant folk rundt oss.

Søsken av foreldrene, og dems samboere er her fullverdige tanter/onkler alle sammen.

[AnonymBruker]

Mine nieser og nevøer kaller min mann for navnet sitt da han kom sent inn livet til de fleste. De yngste kaller han også ved navn: da søsken gjør det. Min eks sine nieser og nevøer kaller meg for tante selv om det er over 12 år siden samlivsbruddet: jeg var der for dem da de ble født og lenge etter bruddet også: jeg er jo mamman til deres søskenbarn (mine barn)

[Hoppetaujenta]

Å måtte kalle noen onkel eller tante som tittel, betyr da fryktelig lite for et barn, gjør det ikke?

Er det ikke mennesket de treffer, som betyr noe? Å bli kjent med nye mennesker og ha et hyggelig samvær (uansett hvilken tittel eller navn denne personen har) må vel være en av de beste tingene noen kan by sine barn på; nemlig det å venne seg til å bli kjent med mennesker der ute i verden. Det er klart at en skjermer ungene for de mest innlysende negative tingene som finnes i verden, men noen mennesker kommer og noen mennesker forsvinner igjen (i verste fall), og det er en del av livet det også. Unger må få kjenne livet på kroppen, ikke bare skjermes for det hele tiden.

At ts skal utelukkes fordi ikke "gammeldagse formaliteter" er i orden, syns jeg er noe stort tull.

Endret 12. april 2011 av Margareth

[AnonymBruker]

Jeg opplever det samme, og jeg og mannen min har vært sammen i 16 år. Og gift i 11. Likevel er den ene svigerinna mi veldig opptatt av at jeg ikke er tante til hennes (nå nesten voksne) barn.

Jeg hever meg bare over det, men jeg synes jo det er litt rart.

Det er jo som om jeg skulle være på vent i familien fremdeles.

Jeg synes det er naturlig å kalle noen tante og onkel når de er et etablert par, og det synes åpenbart at det er de som vil holde sammen.

[Chrizzy]

Wow, tusen takk for hyggelig innlegg. Ser jo at jeg kan skylde på meg selv for tilbakemeldingene, jeg har kansje formulert meg ganske dumt. Selvsagt er det mer naturlig å være tante når man har blitt gift mtp tradisjoner, men nå er det ikke alle som gifter seg nå til dags, og min "svigerinne" er selv ikke gift m sin samboer, men jeg ønsker jo henne som tante til mitt barn om/når jeg blir gravid.

Tror jeg rett og slett hadde en "brainfart" her nå, og la ut tanker fra løse luften, rett og slett.

Når du selv blir gravid kan du begynne å kalle svigerinnen din for tante, da blir det sikkert naturlig å kalle deg og for det også

[missLynch]

Jeg tror ikke man skal legge så alt for mye i det m.h.t om man blir kalt tante eller ikke.

Jeg blir kalt tante av barna min mann er onkel for (og ja, ble kalt dèt før vi gifta oss, også!)- men tror ikke mine "egne"/ekte tantebarn kaller meg det (har aldri hørt det).

Det betyr ikke så mye, det har vel bare blitt sånn. Mine egne tantebarn er mer beskjedne ovenfor meg, for vi treffes nesten aldri. Så det er da ikke så rart.

[AnonymBruker]

Jeg har hele livet kalt tanter og onkler ved kun fornavn, og nå når jeg selv er tante, bruker jeg aldri "tittelen" om meg selv når jeg undertegner kort og brev til tantebarna mine, feks. Det faller meg ikke naturlig i det hele tatt - jeg undertegner med fornavnet mitt, og det er det.

Så jeg forstår altså ikke problemstillingen her! Det at tittelen "tante" skulle være noe nærmest hellig som man kan ekskluderes fra eller hige etter å oppnå, det fatter jeg altså ikke. Mulig min svigerinne er dødsfornærmet på meg for dette, hun kaller meg systematisk "Tante ..." i barnas nærvær.

Men så er jeg antakelig temmelig elendig i tanterollen også, da, så kanskje jeg burde ta et hint her.

[kaprifolen]

ehm, det er da fortsatt ganske vanlig at folk ser på TANTE som MORS(/FARS) SØSTER noe trådstarter ikke er.

Vet du hva? Jeg var over tyve år før jeg kom borti noen som skilte mellom biologisk og inngiftet tante/onkel. Jeg har bodd flere steder i landet, og hatt stor omganskrets i forskjellige miljøer. Hørte noen presentere seg som "filletante til brudgommen", og antok at det var f.eks en nær venninne av foreldrene/kusine av en forelder eller noe. Stusset veldig da jeg skjønte at hun var gift med onkelen, og hadde vært det hele brudgommens liv.

Tante og onkel er bror/søster av den ene forelderen, og dennes ektefelle.

Rett og slett fordi jeg mener det er en større avgjørelse å velge å få barn enn å velge å gifte seg. Jeg har stor tro på ekteskapet, og jeg tror det er best for barn å vokse opp med to foreldre som er lykkelige sammen (gift eller ikke). Jeg tror derfor at hvis du faktisk har tenkt til å gifte deg, men ikke er klar for å ta det steget ennå, ikke er klar for å binde deg til denne mannen/kvinnen, så er det kanskje ikke helt det store å velge å sette barn til verden med ham/henne. Hvis du vet du vil gifte deg, men ennå ikke er helt sikker på at dette er personen du vil gjøre det med, synes jeg babyplanene burde vente. Jeg vet ikke om jeg fikk forklart dette helt godt, men jeg håper du skjønner hva jeg mener.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener! At det ikke går på gammeldags skikk/religion eller annet. Men at du (som meg) stusser på folk som ikke er klare til å gifte seg, men som er klare til å få barn sammen?

At det går på graden av modenhet og forpliktelse til hverandre? (correct me if I'm wrong)

[Gjesten]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener! At det ikke går på gammeldags skikk/religion eller annet. Men at du (som meg) stusser på folk som ikke er klare til å gifte seg, men som er klare til å få barn sammen?

At det går på graden av modenhet og forpliktelse til hverandre? (correct me if I'm wrong)

Det er akkurat der det ligger!

[siebaeo]

Det er akkurat der det ligger!

Det kan jo være andre grunner til at man ikke gifter seg før man får barn enn at man ikke er klar for å binde seg. SOM OFTEST vil jeg nesten tro (og håpe). Økonomisk f eks. Man kan ha rom økonomisk for å få barn, men ville vente til man har råd til det bryllupet man ønsker seg (les; stor engangssum). Det kan være andre ting som gjør at man vil utsette giftemålet til man har tid til å bruke tid og penger på forberedelser foran et bryllup. F eks man skal bygge hus, flytte, osv. Det er sikkert hundrevis av grunner til å utsette et ønsket bryllup som ikke nødvendigvis behøver bety at man må utsette babyplaner. Det kan som kjent være vanskelig å planlegge også

Jeg tror (håper) ikke det er så mange som venter med å gifte seg fordi de er redde for å binde seg men alikvel planlegger barn. De som er i en sånn situasjon håper jeg kommer til fornuft i alle fall.

[siebaeo]

Jeg ble forøvrig veldig smigret da jeg ble kalt tante til min kjæres nevøer/niese. Det føles som en slags erkjennelse om at de håper at du skal fortsette å være i familien.

Samtidig, det er mange som kaller gode venninner for tante og det går litt på det samme. Man gir en slags æres- /tillitserklæring i form av en tittel. Det synes jeg er fint!