Personal statement

[kissmequick]

Sitter å skriver ´personal statement´for søknader på engelske universitet.

Har lett på nett, og får litt dilla her.. Er det virkelig forventet at jeg skal skrive om personlige utfordringer bare for å søke på en master?

Har gode karakterer og referanser, er motivert for å ta utdanningen, men har store problemer med å ta disse guidene jeg finner på nett seriøst..

Ett eksempel:

You, the writer, have the right to say what you want about your personal experience. You can write about anything –Aunt Sally, the funky necklace you bought at a garage sale, the harrowing experience of being stuck in an elevator, the best Christmas you ever had, the worst day of your life. No topic or subject is off-limits. 

Åhjavel?

Er det nok å si at jeg ser behovet for denne utdanningen i mitt arbeid, gjerne vil lære mer etc?

500 ord er jo endel når jeg ikke har så mye å si, men må jeg virkelig dra inn oppveksten min eller en dårlig shoppingopplevelse?

Hjelp*-*

[bukett]

Du er nok som mange nordmenn, TS.

Om det var meg som satt i andre enden (de som skal vurdere deg), ville jeg nok ha tenkt om din tankegang at du fremstår som et kjedelig menneske, fordi alt du vil by på er det maskinelle "har bruk for det for å få jobb/relevant utdanning".

Dette er jo et innlysende svar, og vil ikke imponere noen.

Derimot, hvis du klarer å mingle og småprate litt, og fortelle en liten historie, som handler om hvordan du ser på verden rundt deg (noen betraktninger, spiller ingen rolle om hva), så har du knekt nøtten. Heldigvis fokuserer utenlandske utdanningsinstitusjoner på helhetlige mennesker, og det er klart de må få en liten statement fra deg!

Vil du ikke tilby det til dem, og byr litt på deg selv, hvorfor skal de så ta deg opp som student? Du skal være et menneske, ikke bare en student som tar en eksamen.