3-åring som ikke lyr

[AnonymBruker]

Jeg har litt "problemer" med 3-åringen min. Sikkert helt normale problemer, men kan trenge noen innspill på hvordan jeg skal takle noen situasjoner.

For eksempel kan det å få henne til å sette seg inn i bilen være en tålmodighetsprøve. Hun finner gjerne noe interessant ute (steiner, kvister, osv), og hører ikke etter når jeg sier at hun må sette seg. Skal jeg stå å vente tar det en evighet, tar jeg henne inn i bilen med makt blir hun bare illsint, så jeg bruker ofte å sette meg inn i bilen og starte den sånn at hun blir redd vi drar fra henne. Jeg vet det er helt feil å gjøre, men skjønner ikke hva annet jeg kan gjøre.

Jeg prøver også å få henne til å rydde litt opp etter seg og sånn, men hvis jeg sier at nå må hun rydde opp et eller annet, så svarer hun gjerne bare nei og går. Da må jeg ofte true med et eller annet, men vet jo at det også blir feil.

Noen som har tips til meg? Jeg synes det med oppdragelse er litt vanskelig. Jeg ble slått som barn så har ikke hatt noen å lære av.

[AnonymBruker]

Lyr, hva betyr det?

[Redbull]

Lyr, hva betyr det?

Lyer, barnet er ikke lydig, hører ikke på moren

[Skylight]

Lyr betyr å høre etter.

Jeg har en tiåring og en ett åring og når ettåringen er vrang tenker jeg på hvor lite komplekse hans problemer er. Det er som regel at han ikke får lov til noe han selv har lyst til. Som voksen vet jeg at han for eksempel ikke bare kan hoppe ut en trapp. Det vet ikke han. Som din treåring vet du at han må i bilen. Det vet ikke han. Han nekter fordi han har oppdaget at han er et eget individ og skjønner ikke hvorfor det skal være så viktig å sette seg i bilen.

Det er ofte slik at trass ofte kommer når barnet har utviklet en ny forståelse av seg selv. Dette skjer ofte ved tre års mellomrom pluss minus ganske mye. Poenget er at barnet gjør et byks i sin utvikling som foreldrene ikke er oppmerksomme på eller forberedt på. Det som funket for noen måneder siden fungerer ikke mer og du må legge nye strategier.

For eksempel: Hva hjelper det å true et barn? Hva vil du oppnå med det og vil du egnetlig gjennomføre den aller første straff du nevner? Jeg truer aldri mine barn. Men jeg har mange ganger benyttet et belønningssystem for å lære inn en rutine. Gi han for eksempel en stjerne hver morgen han setter seg inn i bilen. Ved ukeslutt vil antall stjerner gi en premie. Men du må ikke true med å ta noen stjerner eller true med at han ikke får. Men du kan oppmuntre han til å få en stjerne. Fokus på positiv adferd!

[Kara W]

Som Skyligth sier så blir de ofte oppmerksomme på at de selv kan bestemme, så gi barnet et valg så ofte som mulig. F.eks: "Vil du sette deg inn i bilen selv, eller skal jeg løfte deg inn?" Hvis barnet ikke vil selv (enten det ignorerer deg, svarer vil-ikke, eller noe annet), så svarer du noe sånt som "Siden du ikke vil selv, så løfter jeg deg inn." Bruk gjerne litt tid til i etterkant til å forklare at det er barnet selv som bestemmer hvordan det vil sette seg inn i bilen, så hvis h*n ikke vil bli løftet inn så er det best å klatre inn selv. Dette er en teknikk som fungerte veldig bra her i huset ihvertfall (som alle ting tar det litt tid, så ha tålmodighet).

La barnet lære at noen ting bestemmer foreldrene, og noen ting kan h*n bestemme. To setninger som går igjen her i huset er "Det bestemmer mamma/pappa" og "Det kan du bestemme selv".

[AnonymBruker]

"Nå teller jeg til 3, og så løfter jeg deg inn i bilen. 1-2-3" *løft*

Konsekvent, gang etter gang. Sagt med rolig stemme, før man har blitt sint og hissig selv. etter en stund pleier de å skjønne tegninga.

[:-) anna]

Mitt lureste triks i slike perioder har vært noe så upedagoisk som "første mann".

I det vi er på vei ut døra brøler jeg "første mann til å sette seg inn i bilen", og vips så sitter ungen fast.

Om det mot formodning ikke virker slenger jeg på et "EN TO TRE!!!!!!" evt later som om jeg løper selv.

Kan brukes i de aller fleste situasjoner der du vil at barnet skal gjennomføre noe så raskt som mulig.

- Første mann til å plukke opp lego,

- Nå tar jeg tida på deg mens du løper og henter et par sokker.

Etc

Og ikke minst kløassikeren "første mann på badet!!!!!"

Det er ikke sikkert de lærer så mye av det, men du verden så mye enklere stress-situasjonene blir.

Det funker dessuten i mqaaaange år. Mine er 10 og 6 og det virker enda!

[AnonymBruker]

Har prøvd det der med å gi henne et valg mellom å løftes inn eller gå inn selv. Det kan funke, men som oftest når jeg nevner løfting så løper hun alt hun kan vekk fra meg da har jeg igjen valget mellom å stå og vente til hun kommer tilbake eller løpe etter og ta henne med meg med makt, noe som fører til at hun blir illsint og jeg ikke klarer å feste henne i setet..

Det med å telle til tre funker på samme måte, da løper hun når jeg begynner å telle..

Skal prøve tipset om første mann. Det er noe jeg ikke har prøvd. Håper det funker.

[Wit1]

Mitt lureste triks i slike perioder har vært noe så upedagoisk som "første mann".

I det vi er på vei ut døra brøler jeg "første mann til å sette seg inn i bilen", og vips så sitter ungen fast.

Om det mot formodning ikke virker slenger jeg på et "EN TO TRE!!!!!!" evt later som om jeg løper selv.

Kan brukes i de aller fleste situasjoner der du vil at barnet skal gjennomføre noe så raskt som mulig.

- Første mann til å plukke opp lego,

- Nå tar jeg tida på deg mens du løper og henter et par sokker.

Etc

Og ikke minst kløassikeren "første mann på badet!!!!!"

Det er ikke sikkert de lærer så mye av det, men du verden så mye enklere stress-situasjonene blir.

Det funker dessuten i mqaaaange år. Mine er 10 og 6 og det virker enda!

Dette virker hos oss også :nikker:

[AnonymBruker]

Mitt lureste triks i slike perioder har vært noe så upedagoisk som "første mann".

I det vi er på vei ut døra brøler jeg "første mann til å sette seg inn i bilen", og vips så sitter ungen fast.

Om det mot formodning ikke virker slenger jeg på et "EN TO TRE!!!!!!" evt later som om jeg løper selv.

Kan brukes i de aller fleste situasjoner der du vil at barnet skal gjennomføre noe så raskt som mulig.

- Første mann til å plukke opp lego,

- Nå tar jeg tida på deg mens du løper og henter et par sokker.

Etc

Og ikke minst kløassikeren "første mann på badet!!!!!"

Det er ikke sikkert de lærer så mye av det, men du verden så mye enklere stress-situasjonene blir.

Det funker dessuten i mqaaaange år. Mine er 10 og 6 og det virker enda!

Sånne triks har jeg til og med brukt på jobb i barnhagen. Og jeg er utdannet pedagog. Hehe :D

Ikke dumt å gjøre kjedelig hverdagssituasjoner om til en lek, da blir det jo fort morsommere for både liten og stor.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at barneoppdragelse er som å styre et tankskip. Det er ikke bare å vri roret, så spretter skipet rundt i riktig retning. Det er en lang rekke justeringer etter hverandre med roret, underveis mens skipet sakte men sikkert glir mot ønsket retning. Hver justering er bare en del av målbildet, det er bare den siste justeringen som kompletterer, uten at den nødvendigvis er noe større eller viktigere enn de andre.

På samme måte må man justere barns adferd inn i mønstre. Om ditt mål er at hun skal få et adferdsmønster hvor hun setter seg i bilen uten tull eller klaging, så er dette mønsteret noe som må etableres over tid, og hvor du stadig justerer kursen ved positiv forsterkning.

Tok hun på seg jakken selv, før hun gikk ut og begynte å leke med kvister og steiner? Bemerk det positivt, overse lekingen. Neste gang kanskje hun hopper over kvister og går rett på steinene? Bemerk positivt. osv osv.

Jeg er inspirert av en adferdspsykolog som heter B.F.Skinner i mine tanker, som var professor i psykologi. Han tok med seg en due til forelesning for å vise for studentene verdien i positiv forsterkning, og mens han foreleste i 45 minutter så lærte han duen å snu seg rundt og bukke til forsamlingen! Hver gang duen gjorde noe i retning av hva han ønsket, så fikk den belønning (snack). Så ble det mer og mer i riktig retning, helt til de var i mål. Nei, jeg tror ikke denne metoden fungerer alltid på unger i alle aldre. Men på små barn, ja, ofte.

[AnonymBruker]

Vi har brukt en del "førstemann". Resulat: Nå har vi et barn som skriker og hyler hver gang han ikke blir førstemann, og som vil komkurrere om absolkutt alt. Slitsomt for barnehagen og for oss.

[AnonymBruker]

Har egentlig ikke hatt så store problemer med å få barnet i bilen. Jeg løfter ham opp i setet og ferdig med deg. Til gjengjeld så har det vært mye skriking pga at han vil selv. Jeg kan legge sekken inn i bagasjerommet eller båten hans og da blir det hylskrik. Da er det bare å ta det ut igjen og la ham få gjøre det.

Når det gjelder rydding så tenker jeg at han fortsatt er liten. Sett deg i sammen med ham og rydd. Etterpå kan det f.eks. være kveldsstell og så lesing i bok.

[Kara W]

Vi har brukt en del "førstemann". Resulat: Nå har vi et barn som skriker og hyler hver gang han ikke blir førstemann, og som vil komkurrere om absolkutt alt. Slitsomt for barnehagen og for oss.

Den faren har jeg også tenkt på, og er dermed litt skeptisk til dette (en gang i blant gjør jo ingen skade, men ikke som daglig taktikk). Men jeg bruker selv en liten variant av den noen ganger, så jeg er ikke helt konsekvent: "Skal du eller lillesøster først?" For selv om tingen er kjedelig, så er det jo stas å være først.

[AnonymBruker]

Jeg prøvde ut førstemann greia i går. Ikke med å sette seg i bilen da, men påkledning. 3-åringen ville absolutt ikke ha på seg jakke og sko, så jeg sa: Skal vi se hvem som blir først å kle på seg, du eller lillesøster? Klar, ferdig, gå! (Jeg kler på lillesøstra). Hun brydde seg rett og slett ikke.. Så lillesøster ble ferdig først og hun hadde fortsatt ikke jakke på.

Jeg og faren tenkte, jaja da får vi ta henne med ut da så ombestemmer hun seg vel. Det pissregna ute og var vel en 7-8 grader, og hun gikk i t-skjorte.. Men nei, da nekta hun å gå inn i bilen. Hun skulle gå! Hun gikk bestemt bortover veien sammen med faren, og de gikk et godt stykke før hun fant ut at det kanskje var litt kaldt likevel. Da gikk de tilbake, og jenta måtte skifte siden hun var ganske så våt, men hun ble iallfall med inn i bilen etterpå.

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som en fin måte å gjøre det på. De trenger jo å lære litt av erfaringer.

[Kara W]

Jeg prøvde ut førstemann greia i går. Ikke med å sette seg i bilen da, men påkledning. 3-åringen ville absolutt ikke ha på seg jakke og sko, så jeg sa: Skal vi se hvem som blir først å kle på seg, du eller lillesøster? Klar, ferdig, gå! (Jeg kler på lillesøstra). Hun brydde seg rett og slett ikke.. Så lillesøster ble ferdig først og hun hadde fortsatt ikke jakke på.

Jeg og faren tenkte, jaja da får vi ta henne med ut da så ombestemmer hun seg vel. Det pissregna ute og var vel en 7-8 grader, og hun gikk i t-skjorte.. Men nei, da nekta hun å gå inn i bilen. Hun skulle gå! Hun gikk bestemt bortover veien sammen med faren, og de gikk et godt stykke før hun fant ut at det kanskje var litt kaldt likevel. Da gikk de tilbake, og jenta måtte skifte siden hun var ganske så våt, men hun ble iallfall med inn i bilen etterpå.

Det hørtes ut som en veldig god måte å gjøre det på Håper bare hun har lært noe og at hun blir lettere å ha med å gjøre nå.

[Leanne]

Det er ikke lov å........ pleier å funke bra her.

Ikke lov å kle på deg nå, du som er mammas lille baby klarer vel ikke ta på sokkene selv osv.. Må bruke litt ironisk/morsom stemme.

Minsten på 4 ler seg i hjel mens han stolt tar på sokkene selv og forklarer meg for minst 100 gang at han faktisk er FIRE år og ikke en liten baby.

Ikke lov å spise grønnsakene da får du så store muskler, da må han jo bare putte noe i munn, hvor på jeg kjenner på armen og sier forbauset at musklene vokser i vill fart. Ikke ta flere.....

og vips så var de grønnsakene borte :gjeiper:

[Eliza Doalot]

Min erfaring fra den tiden jeg hadde barn med nyoppdaget vilje og trass, var at det som skapte de verste situasjonene var uforutsigbarhet.

Jeg skjønte etterhvert at selvom det var innlysende soleklart for meg at vi skulle kle på oss og gå i barnehagen om 5 minutter, var det ikke det for henne. Hun hadde helt andre planer. Så når jeg avbrøt eller hindret henne i noe, fordi jeg skulle gjennomføre det som var min plan, ble hun frustrert og sint.

Løsningen var egentlig ganske enkel. Jeg begynte å forberede henne på hva som skulle skje om kort tid, og dermed gikk alt mye enklere. Det krevde litt tilvenning for meg, å hele tiden huske å si i fra om hva som kom til å skje, men det gikk seg til etterhvert.

[Chiquita]

Og jeg tenker litt, hva så om det blir hyling og trass?

Det er da vel bare å ta barnet og sette det inn i bilen dersom det ikke ønsker selv...

DU bestemmer, og det må barnet bare finne seg i!

Men metoden som en beskrev over om å gi barnet to valg er veldig bra. Da får barnet en følelse av å bestemme "litt", men at du fremdeles bestemmer hovedinnholdet.

- skal du sette deg inn i bilen selv, eller skal jeg løfte deg?

- skal du kle på deg jakka selv, eller skal jeg ta den på deg?

- skal du gå på badet selv, eller skal jeg bære deg?

osv...

Og om barnet ikke gjør selv, så må du gjøre det. Fast og bestemt Uten å bli være sur eller irritert.

Det må jo gjøres uansett...