Har jeg en spiseforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Hei!

Lurer på en ting, som jeg egentlig ikke vil spør legen min om... vet vel hva han vil si om jeg hadde spurt..

Jeg har alltid vært "liten" og lett.. er omtrent 165 cm høy og veier nå 45 kg. Er 25 år. Har ligget stabilt på denne vekten siden 14-15 års alderen. I følge Bmi er jeg undervektig.

Jeg har ikke veldig stor matlyst, og glemmer/overser ofte om jeg er sulten. I dag f.eks. har jeg spist; 1 kvikklunsj, ca. 0,75 l cola, 1,5 brødskive med pytt i panne og egg på, og en passe (for meg) porsjon med kyllingvinger, ris og salat. Og drukket en del vann..

ALLE, og da mener jeg ALLE som ikke kjenner meg er overbevist om at jeg har anoreksia eller en annen type spiseforstyrrelse.. Men jeg føler det ikke sånn i det hele tatt.. Jeg kan spise masse og ikke gå opp et gram, eller ikke spise nesten noe på flere dager uten å gå ned et gram :/ Og uansett hvor mye jeg spiser, går det maks 1 time så er jeg egentlig like sulten igjen... og jeg klarer liksom ikke få meg selv til å spise hele døgnet...

Vil gjerne gå opp litt, så folk skal slutte å mase sånn- men jeg klarer virkelig ikke! Har prøvd flere ganger og spise mye (type til jeg føler jeg ruller..), spise ofte- men vekta går ingen vei..

Skal virkelig ikke være enkelt.. man må være perfekt for at folk ikke skal bry seg om vekta di! (Og jeg personlig mener det virkelig er en privatsak...)

Så, har jeg en spiseforstyrrelse? Eller er det noe annet som kan være grunnen til at jeg ikke går opp i vekt?? Hva skal jeg gjøre for å få det til? Orker ikke stå på kjøkkenet og lage mat hele tiden, og jeg blir fort lei av å spise det samme hele tiden

[Jinta]

Nei tror ikke du har en spiseforstyrrelse, bare litt småspist.

Hvis du vil gå opp i vekt må du spise flere måltider enn du gjør nå per dag, i hvert fall 3-4. Frokost, lunsj, middag og litt til kvelds. Sånn som jeg ser det spiser du 2 måltider og litt snacks.

[Gjest Ms. Raggsokk]

Ingen kan via internett fortelle deg om du har en spiseforstyrrelse eller ikke.

[AnonymBruker]

Du sier kvikklunsj og cola, er dette hver dag, eller var det fordi det er lørdag? Vil uansett anbefale å spise sunt, jevnt over. I tillegg er flere små måltid bedre enn få og store. For å unngå å stå på kjøkkenet hele dagen, så kan du lage store mengder når du først er i gang. Så sparer du restene til lunsj/middag dagen etter. Trener du noe? Hvis ikke så kanskje du får mer matlyst om du starter med det. I tillegg så får du muskler av å trene styrke, og vil kanskje gå litt opp i vekt.

[AnonymBruker]

Du sier kvikklunsj og cola, er dette hver dag, eller var det fordi det er lørdag? Vil uansett anbefale å spise sunt, jevnt over. I tillegg er flere små måltid bedre enn få og store. For å unngå å stå på kjøkkenet hele dagen, så kan du lage store mengder når du først er i gang. Så sparer du restene til lunsj/middag dagen etter. Trener du noe? Hvis ikke så kanskje du får mer matlyst om du starter med det. I tillegg så får du muskler av å trene styrke, og vil kanskje gå litt opp i vekt.

Hei igjen.

Vet at dere ikke kan gi noe svar over internett, men det er alikevel en fin måte å få noen tips på Dette var det jeg har spist i dag.. Har liksom ikke vært sulten Spiser IKKE sjokolade hver dag... Lørdag kombinert med jobb og ikke spisepause der, "måtte" ha i meg noe.... hehe cola er det værre med... prøver hele tiden å bytte ut med vann, og jeg klarer det litt som litt...

Problemet mitt er at jeg klarer ikke spise det samme flere ganger på en dag Ikke sikkert jeg har lyst på det dagen etter heller, så rester er jeg dårlig på å spise opp .. Har egentlig aldri lyst på noe spesielt, men spiser fordi kroppen må ha mat...

Og ja, jeg vil vel si at jeg trener... Har hest og rir aktivt nesten hver dag

Har så lyst til å klare å legge opp kostholdet mitt helt perfekt, så jeg kanskje klarer å gå opp i vekt......

[AnonymBruker]

Kjære deg, klart dette er kjedelig - å måtte forsvare kroppen sin fra omverden hele tiden. Det er jo flott at folk bryr seg nok til å si fra dersom de virkelig er bekymret, men slengkommentarer er ikke heldig uansett om spisevegring er tilfelle eller ikke.

Utfra det du forteller er utfordringen fysisk og ikke psykisk, sånn ved første øyekast. Det er imidlertid ingen her som kan vite om det du forteller i innleggene dine er helt i tråd med hvordan hverdagen din oppleves. Mange med spiseforstyrrelser (jeg snakker utfra egen erfaring både med min egen sykdom (anorexi) og venner som har slitt med diverse) har en lei tendens til å dekke over, komme med unnskyldninger og mer eller mindre plausible forklaringer på hvorfor kroppen ser ut som den gjør, eller hvorfor man spiser som man gjør.

Utfra mine erfaringer er den sikreste definisjonen på spiseforstyrrelser at MAT ER ET PROBLEM. Enten det handler om at man overspiser for å straffe seg selv, sulter seg for å bli tynn, sulter seg fordi man føler man ikke fortjener mat, unngår bestemte matvarer eller det å spise ute/i selskap pga angst for å bli syk, kaster opp fordi man ikke vil/klarer ha mat i magen, har et manisk forhold til trening, osv. Det er ingen fasit som tilsier at dersom du har BMI på under 19 så har du anorexi eller at bulimikere kaster opp etter hvert måltid. Det er bare sånn på film.

Det er vanlig å bli sliten av stadige insinuasjoner/kommentarer om kropp og kosthold, men jeg tror nok at du selv best kan finne ut om du har et anstrengt forhold til mat eller ikke, hvis du klarer å være helt ærlig med deg selv. Problemet for mange spiseforstyrrede er at man ikke makter å være ærlig med seg selv, eller at man "hjernevasker" seg selv til at det man gjør er nødvendig, eller normalt. På samme måte som med andre typer selvskading.

Jeg tror jeg i første omgang vil anbefale deg en liten tur til legen for å ta litt prøver og sjekke at alt av verdier i kroppen er som det skal være. Og deretter ta en prat med legen om kosthold, vekt osv - hvis det er slik at du ønsker å legge på deg, kan det være greit å gjøre dette i samråd med lege slik at du får gode råd fra noen du stoler på.

Når det gjelder kommentarer utenfra: kommer det fra familie eller venner bør du si klart og tydelig at dette er ikke greit, det oppleves slitsomt og sårende for deg, og du kan ikke noe for at du er laget slik som du er. Det er noe annet om man er litt spedbygd og alltid har vært det enn om du plutselig skulle rast brutalt ned eller opp i vekt.

Og kommentarer fra tilfeldige folk? Hev deg over det. Kommentér det du føler fortjener en kommentar - overhør resten. Inni deg kan du be dem gå og hive seg på et bål. Dette har ingenting med omsorg å gjøre, dette er rett og slett bare ufin oppførsel som ikke hører noe sted hjemme.

Ønsker deg alt godt

[AnonymBruker]

Eller er det noe annet som kan være grunnen til at jeg ikke går opp i vekt??

Du forstår vel at grunnen til at du ikke går opp i vekt er at du spiser for lite? Du sier jo det selv at du har lite matlyst og glemmer at du er sulten. Det er ikke sånn at de med lite matlyst trenger så mye mindre mat enn andre, vi har alle et visst næringsbehov å dekke.

[Gjest tonjebs]

Jeg har selv slitt med anoreksi, og skal enda opp i vekt. Jeg følger en kostliste, og det funker kjempebra, selv om jeg ofte ikke vil spise, tvinger jeg i meg maten. Anbefales om du virkelig vil opp i vekt!

[AnonymBruker]

Jeg har selv slitt med anoreksi, og skal enda opp i vekt. Jeg følger en kostliste, og det funker kjempebra, selv om jeg ofte ikke vil spise, tvinger jeg i meg maten. Anbefales om du virkelig vil opp i vekt!

Tusen takk for svar!

Hvordan får jeg tak i en sånn kostliste som du har? Gjennom lege? Jeg syns liksom det er så vanskelig å vite hvor mye som er riktig å spise.. og hvilke matvarer som er lure å spise mer av osv..

Og ifølge definisjonen til anonymbruker litt lenger opp, så har jeg vel ikke en spiseforstyrrelse (jeg har ikke, egentlig, et anstrengt forhold til mat i det hele tatt...)-men jeg hater å lage mat , så ja.. det er litt lett å overse sulten innimellom

Har forresten vært flink den siste uka, spist frokost hver dag!! (den har pleid å blitt droppet...). Og jeg har drukket masse vann, ikke så mye Cola

[Gjest made4u]

Hvorvidt du har en spiseforstyrrelse eller ei bestemmes av ditt forhold til og dine følelser for dette med mat og spising samt egen kropp.

At noen er slanke betyr ikke nødvendigvis at dem har en spiseforstyrrelse av den grunn.

De med spiseforstyrrelse kunne ikke uten videre spist en kvikk-lunsj samt drukket cola, samt spist en skive med pytt i panne og egg på, samt kyllingvinger, slik du gjorde dagen du spiste det. I så fall hadde det følelsesmessig påvirket psyken og samvittigheten deres m.m.

Hvorvidt du har en spiseforstyrrelse eller ei henger sammen med dine tanker og følelser rundt dette - de kan være alt fra at du har et normalt forhold til mat, eller at du har disse tankene som kan medføre at du har et problematisk forhold til dette og således en spiseforstyrrelse.

At du på en måte åpner for at du har en spiseforstyrrelse og muligens også er åpen for tanken om at du kan justere vekten noe opp (noe som ikke er ille for din del) tyder mer på at du ikke har en spiseforstyrrelse enn at du har det. Hadde du hatt det ville du jo fornektet det og ikke stilt deg åpen for det, i alle fall tolker jeg ditt innlegg dithen at du er bekymret og lurer på om du skal gå opp i vekt? Slike tanker er sjeldne hos dem med spiseforstyrrelser, og dessuten spiste du jo kvikk-lunsj'en og drakk Colaen.

Jeg ville svart at du trolig ikke har spiseforstyrrelse, men å svare på slikt her kan jeg jo ikke med sikkerhet da jeg ikke kjenner hele bildet. Dog kan du kanskje bli mer bevisst dine matvaner og muligens sette deg et mål om å legge litt på deg (i motsettning til de fleste andre her på forumet som skal ned i vekt).

Er mange, og jeg kjenner personlig en av dem i en av mine beste kamerater, sliter med å spise nok og at dem er for tynne. Så finnes noen i den kategorien også, og for dem er det en vell så stor utfordring som det er for andre å gå ned i vekt. Mange av dem som gjerne vil legge på seg slik er ikke spiseforstyrret eller har slitt med det, de er bare naturlig slanke.

[Gjest made4u]

Synes uansett du skal snakke med noen som kan se din situasjon bedre enn noen av vi her på nettet kan gjøre, å starte med legen din i så måte er ikke så ille. Det verste som kan skje, er at du får høre at du ikke har en spiseforstyrrelse. Og skulle det vise seg at du har et litt ille tanker og følelser rundt dette med spising og egen kropp, ja da får du hjelp for dette... Uansett utfall vil det altså være positivt for deg med svar, så ikke frykt det å snakke med noen om dette.

[AnonymBruker]

Synes uansett du skal snakke med noen som kan se din situasjon bedre enn noen av vi her på nettet kan gjøre, å starte med legen din i så måte er ikke så ille. Det verste som kan skje, er at du får høre at du ikke har en spiseforstyrrelse. Og skulle det vise seg at du har et litt ille tanker og følelser rundt dette med spising og egen kropp, ja da får du hjelp for dette... Uansett utfall vil det altså være positivt for deg med svar, så ikke frykt det å snakke med noen om dette.

Tusen takk for et flott inlegg!!

Det er nok som du sier, jeg bare får høre det hele tiden at jeg har spiseforstyrrelser.. og da blir man jo litt huggern i hodet :/ Men, de som KJENNER meg vet jo at det ikke er tilfelle.. Vekten min har faktisk vært utløp til flere krangler oppgjennom.. (noen, som ikke kjenner meg så godt, påstår at jeg har en spiseforstyrrelse, noe som jeg hele tiden ikke har følt har vært tilfelle...-hadde jeg hatt det hadde jeg jo gått enda mer ned i vekt!)

Jeg tror jaggu jeg skal høre med legen min neste gang jeg er der, om noen tips eller noe som kan hjelpe meg og gå opp noen kg.. Og ta noen prøver som viser hvordan det ligger ann med vitaminer og mineraler i kroppen :=)

TS

[AnonymBruker]

hei! for å prøve å hjelpe deg, må jeg stille noen kritiske spørsmål. prøver bare å forsikre meg om at ikke du har noe å bekymre deg for!

for meg høres det du skriver litt motstridende ut.

"Jeg har ikke veldig stor matlyst, og glemmer/overser ofte om jeg er sulten"

"Og uansett hvor mye jeg spiser, går det maks 1 time så er jeg egentlig like sulten igjen... og jeg klarer liksom ikke få meg selv til å spise hele døgnet... "

er det sånn at du går og er sulten, eller ikke? når du spiser såpass små måltider ville det ikke vært rart om du ble sulten igjen etter bare 1 time. og hvis du spiser store måltider og blir sulten etter 1 time igjen kanskje dette er kroppens måte å si at du trenger mer mat på, dersom du har:

"eller ikke spise nesten noe på flere dager uten å gå ned et gram :/"

jeg lurer litt på hvor ofte du veier deg? og når du veier deg: kan vekten påvirke humøret ditt den dagen?

en måte høres det jo ut som du gjerne vil legge på deg fordi omgivelsene forventer det, men samtidig kan det høres ut som at du har et litt anstrengt forhold til mat. veldig mange med spiseforstyrrelser vet ikke selv at de har det.

hvilken vekt lå du på før 14-15 årsalderen?

veldig ofte ser venner ting tydelig, fordi de står på utsiden. dersom du har en sterk og bestemt oppfatning om en nær venninne, hvor feil tror du det er mulig at du kan ta? det er ikke sikkert du har en alvorlig spiseforstyrrelse, men kanskje vennene dine er inne på noe? du sier at det er alle, "ALLE" de som ikke kjenner deg som kommer med disse påstandene, men jeg vil nok tro at dette er ikke noe fremmede slenger rundt seg med. jeg ville hvertfall ikke konfrontert en undervektig jente som jeg ikke kjente med at jeg mener hun har spiseforstyrrelser. men for å spørre på en annen måte, hvis dette bare var folk som ikke kjenner deg. hva da med de som kjenner deg - har aldri noen av de 4-5 nærmeste vennene dine uttrykt bekymring? de som kjenner deg best? er dine 4-5 nærmeste overbevist om at du absolutt ikke har en spiseforstyrrelse?

hvor mye av dagen din går med til å tenke på hva du spiser, skal spise, bør spise, ikke bør spise? du sier du rir nesten hver dag, er du med i noen konkurranser i ridning hvor vekten din kan spille inn på hvor bra du gjør det?

man kan jo også sammenligne seg med søsken og foreldre, har de også alltid vært tynne og kanskje undervektige ifølge bmi, selv om de spiser normalt?

du skriver at hvis du hadde hatt en spiseforstyrrelse hadde du gått enda mer ned i vekt. det stemmer ikke. de med spiseforstyrrelser kan holde vekten, gå opp i vekt, ned i vekt. spiller ingen rolle. problemet deres er at de gjerne har en intens frykt for å legge på seg, og at de tenker veldig mye over hver eneste ting de putter i seg og hvilket tall vekta viser.

hvor mye er det du har lyst til å legge på deg? tror du at du vil trives med deg selv på den vekten du har satt deg som mål?

nå stiller jeg mange spørsmål og du trenger ikke nødvendigvis svare til noen andre enn deg selv om ikke du vil. det kan hende det er ingenting dette, men.......jeg er litt skeptisk altså. prøver ikke å angripe deg på noen som helst måte, bare hjelpe deg å finne ut av dette! uansett hva det er så forstår jeg godt at situasjonen plager deg. klemmer!