kausjonist til boliglån

[Gjest L]

Han lokker deg jo ikke, han er jo ikke annet enn ærlig med deg. Kan ikke skjønne at du tok kontakt med han i det hele tatt.

jeg vet godt hvilken person han er. ingen god far son sier til at han aldri ville ha hatt barn, men etter 19 år kommer han å spør. jeg er ikke den typen som føler det blir rett at jeg skal kalle han pappa etter 19år uten noe som helst kontakt. blir for dumt...

å beklager viss jeg skriver for fort eller noe. skulle nesten tro at du kjente han å ville beskytte han:p

Endret 10. april 2011 av Kråkesaks

[Sola^]

Synes det er snodig i det heile tatt å ringe rundt til heile familien og be om kausjonister...og det å spørre ein fraværende far om å vere kausjonist? Høyres bra merkelig ut...Kjøp dere ein leilighet og spar ved å betale ned lånet på den...så kan dere bygge hus når dere har økonomi til det...slik som alle andre som ikkje har kausjonister som kan stille med sikkerhet. Eg draumer også om hus, men økonomien tillater det ikkje akkuratt nå.

[Alvina]

Han forventer kanskje at du ikke tar parti, det virker jo ikke som at du kjenner han bortsett fra din mors historie.

Men å låne med kausjonist er og burde legalt være forbudt.

[Emma3]

Har du sett deg inn i kva det vil seie å vere kausjonist? Det betyr mellom anna at man er ansvarlig for heile/dela av lånet, utan at man har fått noko igjen (uten å vere snill med vedkommande).

Kva og kvifor du ikkje har kontakt med din far, er jo vanskelig å svare på utifrå denne tråden. Det kan jo vere at din far vart hindra av di mor, og derfor tok kontakt når du vart myndig? Uansett synast eg faktisk det er frekt å nekte kontak med han, for så å spørje om kausjonist, som igrunn er rimelig alvorlig sak! Forstår derimot din far, som vil forklare kvifor han i første omgang sa nei. Det er vel ikkje din far som har ansvar for at de treng kausjonist. Og at banken ikkje sa det i første omgang, er jo fordi de skal ha eit høgt boliglån.

Å seie at banken burde komt med kausjonist før, er det ofte ikjje mulig. Dei må først vite kva de ynskjer i lån, og så informere om eventuelle løysingar. Hadde de hatt eit mindre lån, hadde nok det vore tilstrekkelig med lønna og pant i bolig. Virka på meg som du må sette deg litt inn ting, før du kritiserar andre (din far og banken).

[AnonymBruker]

Jeg vet hva gjeld er, og du ts har fornuft i familien.

Du virke litt naiv og ung og dum.. Man spør ike en far man ar møtt, om det er ok at han blr ansvarlg økonomisk.

[Gjest ArneP]

Spørr en annen bank.

[Gjest gjest]

jeg vet godt hvilken person han er. ingen god far son sier til at han aldri ville ha hatt barn, men etter 19 år kommer han å spør. jeg er ikke den typen som føler det blir rett at jeg skal kalle han pappa etter 19år uten noe som helst kontakt. blir for dumt...

å beklager viss jeg skriver for fort eller noe. skulle nesten tro at du kjente han å ville beskytte han:p

Åj, her lyser paranoiaen lang vei.

Bare fordi jeg sier at jeg skjønner faren din må jeg kjenne han? Slik jeg ser det er vel faren den eneste som har opptrådt forsvarlig her. Og nei; ingen forventer du skal kalle han pappa, men det går jo an ha kontakt med folk selv om en kalle de ved navn.

Endret 10. april 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Men å låne med kausjonist er og burde legalt være forbudt.

? Hva mener du egentlig her? Er forbudt? Det er det jo virkelig ikke

Jeg er forøvrig helt enig med flertallet her og synes det er veldig merkelig å be om en tjeneste av denne typen av en far man ikke har kontakt med. Kunne like gjerne spurt tilfeldige på gaten.

[AnonymBruker]

Jeg vil fortelle en liten historie slik at du forstår hva jeg mener når jeg sider at jeg forstår din far.

Jeg er en av de som har vokst opp som skillsmisse barn, med da en stefar. Han og min mor var alltid mamma og pappa for meg, tenkte aldri på at jeg egentlig hadde en biologisk far.

Da jeg var 9 år fikk jeg vite at pappa egentlig var min stefar, og at jeg hadde en annen far.

Jeg hadde en del kontakt med min bio far, og var en hel del der på besøk.

Så da jeg var 19 år ble jeg sakte men sikkert mindre intressert i han, sa fra at jeg ikke ville mer. Noe han respekterte.

Tiden gikk og jeg skulle flytte, fant drømmeleiligheten, og hadde mesteparten av pengene , men trengte en kausjonist. Min mor hadde ikke eget eiet bolig den gangen, så jeg kunne ikke spørre henne. Min stefar sa nei, fordi han hadde stram økonomi selv etter nettopp å ha bygget hus.

Jeg kontaktet min bio far og spurte han, i gleden over at jeg ville ha kontakt sa han ja, jeg fikk lånet mitt og flyttet inn.

Så mistet jeg jobben, og klarte ikke å opprettholde lånet.

Det medføret at leiligheten ble solgt laaaangt under verdien, og min far måtte ut med 750 000, noe han selv ikke hadde, så han mistet da sin bolig selv.

Jeg har desverre ikke klart å få noen tilgivelse fra min far, all kontakt er brutt. Han mente at jeg med vilje ikke overholdt lånet, og at jeg hadde misbrukt hans tilitt.

Ingen kunne forutsi dette, men jeg forstår min far sånn som jeg forstår din.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Kråkesaks, moderator.

[Gjest Blondie65]

Jeg forstår at din far sa nei. Både fordi det er lurest å kjenne godt til de økonomiske forholdene og betalingsviljen og evnen til den man kausjonerer for. Og fordi du ikke har villet ha kontakt med han, og kun kommer den dagen du kan ha nytte av hans lommebok. Dette skulle DU ha tenkte på før.

Men hva slags far er han som lokker med at hvis vi nå kan ha kontakt så kan jeg være kausjonist? Hadde det ikke vært bedre å være den voksne og si pent nei og la det bli med det?

[Gjest gjest]

Jeg forstår at din far sa nei. Både fordi det er lurest å kjenne godt til de økonomiske forholdene og betalingsviljen og evnen til den man kausjonerer for. Og fordi du ikke har villet ha kontakt med han, og kun kommer den dagen du kan ha nytte av hans lommebok. Dette skulle DU ha tenkte på før.

Men hva slags far er han som lokker med at hvis vi nå kan ha kontakt så kan jeg være kausjonist? Hadde det ikke vært bedre å være den voksne og si pent nei og la det bli med det?

Om jeg hadde vært far som aldri hadde hatt kontakt med mitt barn, men ønsket det, hadde jeg også spilt på det jeg kunne for å få noe kontakt.

[Gjest Blondie65]

Om jeg hadde vært far som aldri hadde hatt kontakt med mitt barn, men ønsket det, hadde jeg også spilt på det jeg kunne for å få noe kontakt.

Men vil han kausjonere da eller er det bare et triks? Jeg ville heller ha forsøkt andre metoder, som f.eks. spurt om å få møtes for en kopp kaffe en gang i mellom for å se om det var en kjemi der som man kunne bygge på.

[AnonymBruker]

En planlegger da virkelig ikke husbygging om en ikke har råd til det.

Kjøp en leilighet dere har råd til og spar opp penger slik at dere kan bygge seinere om det er det dere ønsker.

[AnonymBruker]

jeg synes ikke det, jeg synes heller han var mere frekk mot meg når han kom etter 19år å ville ha kontakt, da var plutselig jeg bra nokk for han. og han hadde også skjansen til det tiligere. men hvorfor da komme etter 19år? akkurat som om jeg kan komme nå å spørre om noe til han. synes det blir ganske likt egentlig. er jeg plutselig bra nåkk eller 19 år. å han føler seg kanskje bra nåkk nå, så det synes jeg ikke at dette valget kan ikke tilbakekalles. jeg vet ikke vorfor du har valgt som du har gjort, men jeg gjore det fordi at jeg hadde en sefar som tok seg av meg siden jeg var 1år:)

Og jeg går ut fra at du kjenner HELE historien om hvorfor ting ble som de ble den gangen? Jeg valgte vekk min far fordi han gjorde en god del ting mot meg som ikke er langt fra det DU gjør mot din far. Selv om du hevder at du er offeret her.

Selv om min far nå kunne kjøpt et helt slott til meg om jeg hadde spurt, ville det aldri falt meg inn å ta kontakt igjen bare fordi det er noe jeg vil ha.

Når du blir voksen vil du se tilbake på dette å skjønne at det du gjorde var helt feil og at hans reaksjon er helt rett og fornuftig.

Man behandler ikke andre mennesker som sin egen private bank.

[Gjest Blest]

Jeg forstår din far veldig godt, som ikke vil risikere sin økonomi for en person han ikke kjenner. Det kan hende han ville gått med på å bli kausjonist dersom han faktisk kjente deg og ditt forhold til økonomi, og at det var det han mente når han fortalte deg grunnen til avslaget. Ikke at han forsøker å kjøpe deg på noen måte. For alt han vet kan du være kandidat for Luksusfellen, og da hadde det ikke bært lurt å kausjonere for deg.

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg og min samboer skal bygge oss hus. Har alt men planlegging klart og har vært i banken å fått lån. men for å få lånet krever banken kausjonist. Noe vi har ringt til nesten hele familien å spurt om. Men har fått nei hittil.

For oss hvar det bare en mulighet igjen og det var å ringe min far. jeg skal prøve å gjøre dette kort. Min far å min mor ble skilt da jeg var liten baby. Siden da har jeg ikke hatt kontakt men faren min. og da jeg ble 19år ville han kontakte meg igjen. noe jeg følte ble rart og som jeg sa at jeg ikke ville pga av at jeg har en stefar som stiller mere opp å ville heller ha kontakt med han.

Da den eneste sjansen for å få et svar til på ja eller nei på kausjonist, ringte jeg min far. Han sa klart nei på telefonen. jeg sa at d forstår jeg.

Senere samme kvelden sender han melding til meg der det står at han ville gjrne hjelpe meg men lånet som kausonist. men siden jeg ikke ville ha kontakt med han, måtte det bare bli sånn, for da ville ikke han heller gjøre noe for meg.

Etter en stund tenkte jeg at dette var dårlig gjort av han å si. så jeg sa til han at jeg har ikke akkurat valgt meg ut av livet hans selv. å bli dratt mellom 2 er ikke lett osv.

Men da fikk jeg til svar at jeg er stor nokk til å ta avgjørelser selv. jeg svarte med ok, deg om det.

han forstår ikke hvor tøft det er å være meg når han sier nei til kausjon men etterpå sier ja men kan ikke lell fordi jeg ikke ville ha kontakt med han. å ødlegge på en måte drømmen min om bolig...

Hva skal jeg gjøre?:-/ litt lei meg nå...

Det å være kausjonist er ikke en selvfølge at foreldre er. Har du satt deg inn i hva det vil si å være kausjonist. Dette når banken ikke har funnet deg/dere kredittverdig, har ikke villet gjort det selv, når banken ikke vil gi deg/dere lån. Har du ikke spurt din mor?

Men du spør din biologiske far som du aldri har hatt kontakt med. Dette når du tidligere har avvist når han ville ha kontakt med deg, du er ikke særlig forstålesfull selv.

Grunnen til han sansynligvis ønsker kontakt nå er at han er ferdig med plikten økonomisk for deg, det er en befrielse. Videre er ikke din mor inn i bildet, nå er du myndig. Det føles for mange sen straff å betale barnebidrag for barn en ikke treffer og ikke har hatt noe forhold til. Du kjenner ikke grunnen til bruddet med din mor, det kan ha vært smertefullt.

Så har ikke villet nektet kontakt med biologisk far slik som du har gjort. Han oppfatter deg som du er opptatt av hans penger, det har han nok fått innprentet de årene an har betalt barnebidrag.

Håper du ser sammenhengen, for han oppfatter det nok mest sansynlig urettferdig, det skal mange år til for å "lege" 19 år med tunge stunder, og når du i tillegg først avviser en utstrekt arm er det ikke så rart.

Håper dette kan gjøre du kan se det fra hans side noe.

Mener med dette å si at det er ingen selvfølge når det nå er blitt frivillig å stille opp økonomisk for deg, når det gjennom alle årene tildigere har vært en plikt.